FO: Prosjektmapper

Det finnes en drøss forskjellige utgaver av prosjektmapper. Et kjapt søk på Epla avslører typer som ser ut som toalettmapper, gymtøyposer, mer vanlige vesker og handlenett. Går du til utlandet, finner du enda flere typer. Etter at jeg nærmest ved et uhell sydde meg en litt stor, stående pose, har jeg fått meg en egen favoritt:

Ikke la dere lure av bildet, det er plass til ganske så mye oppi disse. De bakerste ville nok romme ei flaske vin, for de som er opptatt av å gjemme på sånt, eller et temmelig stort prosjekt. Den forrerste er perfekt til et par sokker.

Hvorfor liker jeg akkurat denne typen så godt? Jo, jeg har vært frustrert over at toalettmappetypene blir for grunne slik at ting faller ut, og posetypen liker jeg rett og slett ikke så godt fordi den blir snurpet sammen idet man henger den opp etter tråden. Dessuten er det vanskelig å få dem 100 % tette når de er snurpet igjen, sånn at man fort kan miste en maskemarkør eller fem. Her kan man få i både pose og sekk, bokstavelig talt, også står de av seg selv. Rommelige er de også.

Mine vindskeive sømmer er ikke til salgs, men dette er enkelt å sy seg selv. Eller få i gave, som er tilfellet for de to bakerste her. Det forrerste har jeg beholdt selv. Den er allerede på vei til å bli favoritten - ikke minst fordi den er så lett å få øye på.

PS: Jeg søker fortsatt etter Line Røde, som vant i gi-borten. Ta kontakt på hespetreblogg*@*gmail.*com (uten *).

På tur med Bernadette

Bernadette og jeg har tatt oss en liten tur igjen. Siden ingen av oss har så mye erfaring, holder vi oss til ting vi allerede kan. To nye mapper med glidelås, begge av diverse saker fra stofflageret:

Liten mappe med plass til lommebok, mobil og nøkler.

Litt større mappe som kan brukes til mindre strikkeprosjekter. Det gikk akkurat nedi fem nøster med Kasjmir-alpakka, så den er sikkert fin til sokker og sånt.

Om noen bare kunne fortelle meg hvordan jeg får hjørnene der glidelås møter kant pene nå, så begynner det å ligne på noe. Da er det kanskje på tide å utvide menyen litt også?

Ventetid

Alle årets julegaver er ferdige, så nær som den ene i bakgrunnen.

Jeg har pakka inn, Junior har pynta:

Vi har kanelpinner til å holde oss med godt humør

- og plass til flere kaker i boksen.

Vi har lys i staken

- og 24 ferdigsydde poser med små gaver i.

Alt er duka for en fredelig førjulstid.

Jeg ønsker dere alle det samme!

Ny venn og prøvepute

Sommeren har flydd i Hespetre-heimen, men jammen har vi ikke fått oppnådd mye. Mannen og jeg har lenge snakket om å male den ferskenfargede TV-stua vår til noe litt hyggeligere. Og det samme med det gule, grønne, røde, hvite, trefargede og grå kjøkkenet. Så, mellom to svigersbesøk, bestemte vi oss for å gjøre noe med saken. I to uker svingte vi pensler og ruller, og endte opp med to ganske nye, og lyse rom. Bilder kommer, selvsagt, men det må vente til vi har fått hengt opp litt mer på veggene. Sånne storprosjekter medfører lite strikketid på kveldene. Jeg er straks ferdig med Amelia, men det har gått saktere enn vanlig. Nå mangler det bare halskanten, og det er like godt. Pinnene har nemlig fått en konkurrent i hus:

En ombudsjettering + forskudd på bursdagsgaver fra nærmeste familie gjorde at jeg kunne begynne sommerferien med å få meg en ny venn: Bernina activa 220, eller Bernadette blant venner. Jeg har ikke fått prøvd den så mye ennå, men førsteinntrykket er mer enn godt nok.

Her er resultatet av litt prøvekjøring:

Et gammelt laken, oransj Praha-bomull med hvite prikker, litt matchende tråd, og assorterte pyntesømmer fra den nye kompisen. Frihåndssying er morsomt!

Denne puta passer fint inn i den hvite og oransje stua vår.

FO: To av sånt aldri kan få for mye av

Søster'n er uteksaminert, så jeg så mitt snitt til å kidnappe låne symaskina hennes igjen. Det går litt trått med min egen sparing for tiden. På søndag var det plaskregn, og den planlagte strandturen ble avlyst til fordel for kvalitetstid med symaskin. Her er resultatet - to nye, digre prosjektmapper:

Den sminkepungaktige rommer nesten halvannen kilo islandsk ull og en oppskriftsbok, og den firkanta rommer to esker med sytilbehør som sneller og bånd og fem påbegynte prosjekter.

For å få litt perspektiv på tingene - et samlebilde med strikketøysmappeparken:

Den øverste, ordentlig vindskeive rommer sokkeprosjekter. Den neste har plass til 800 gram Silke-tweed. Den hvite (som jeg har fått av Gurimalla!) har plass til en Selbuvotter av Terri Shea, to nøster garn og en vott uten tommel - og enda er det plass.

Godt fornøyd med størrelsen på disse - og at jeg har fått prøvd en ny teknikk. Denne gangen fikk jeg sømmene i foret på innsiden, og lærte meg hvordan jeg skulle klippe til hjørner uten å få det skeivt. I stedet for å klippe av trekanter, skar jeg ut firkanter. Sånn.

En liten detalj til sist: Pyntebånd fra Søstrene Grene, kalendergave fra verdens beste mann.

Nå begynner det jammen å bli tomt for prikkestoff!

Tips til jul

Tips til jul: Gjenbrukbart innpakningspapir.

I år har jeg pakket inn julegavene med enkle poser av gammelt sengetøy. De har jeg laget ved å sy sammen en lang firkant i sidene og å lage en renne for snøring. Det går sikkert an å gjøre det mer fancy også, men disse posene er ganske koselige, synes jeg. Fine som skoposer eller annet etterpå, eller så kan man rett og slett ta vare på dem og bruke dem om igjen neste jul. Merkelappen er også gjenbruk: Pappen bakerst på en rableblokk, som jeg tegnet hjerte på med fargeblyant.

FO: Striper

Det er blitt litt mer striper i det siste. Ferdig med to stripete plagg. Det første kaller jeg bare fartsstriper:

Så du ikke buksa, altså?
Vi gir guttungen noe som ligner på ledninger, og prøver igjen:


Hvem har sagt at det ikke er praktisk med noen UFO-er liggende?
Om noen skulle kjenne igjen stoffet, er det resten av ermene som ble brukt til posesko. Det er ikke fritt for at man føler seg litt diger når man ser hvor mange småplagg man kan lage av et eneste mammaplagg. Og jeg har ennå ikke begynt på ryggen!

Buksa er sydd etter denne tutorialen, med noen modifiseringer. Jeg sydde på ribb øverst og nederst i stedet for strikk eller vrangbord, og la til noen legg på buksebeina, så den ikke skulle bli så vid.

Neste stripeprosjekt ble ferdig etter at modellen hadde lagt seg, så da fikk bamsen være stand-in, selv om han hadde litt for utstående ører.


Juni-lua
Oppskrift: Gros djevellue
Garn: Sammenlagt 15 g rester av NZ lammeuld og Navia Uno
Pinner: 2,5 og 3 mm
Tidsbruk: 4-5 timer til sammen
Tilbehør: Snorer i idiotstrikk

FO: Strikkemappen Kjappis

Enkelte sverger til sokkestrikking når de skal ha noe som går kjapt. La meg bare ha sagt det: Kjapt er ikke det første ordet jeg ville valgt for å beskrive egen sokkestrikking.

Når jeg vil ha noe kjapt for tiden, tyr jeg til symaskina.




Prosjektbagen Kjappis
Mønster: Box bag tutorial fra Drago[knit]fly
Tidsbruk: 3 timer, fra start til slutt. Inkludert retting av feil og blemmer
Modeller: 3 nøster råsa Freestyle og bambuspinner str. 6

Etter å ha sett på Felisis og andres mapper en stund, har jeg lenge tenkt at jeg skulle bestille meg en. Men så har jeg glemt det litt, vært litt gjerrig, vært litt for mye hjemme (eller: ikke hatt noen grunn til å laste ting over i en sånn), og så har det Hespetreske familietre slått ut. I vår familie har mange av oss en medfødt indre stemme som sier: "Ingen grunn til å bruke penger på en sånn. En sånn en skal jeg da greie å lage selv." Det er ikke alltid det stemmer, for å si det sånn.

Kjapp og grei tutorial, selv om min forkjølte hjerne strevde litt med bretting og måling av trekanter, og i etterpåklokskapens lys tydelig ser at man hadde misforstått hvor man skulle gjøre av kortsider og langsider. Nuvel. Det skulle selvsagt være sånn. Ikke sant? Det ble dessuten ganske praktisk med glidelåsen på tvers der, for da kan man henge den fra armelenet uten å være redd for å miste noe.

Jeg fant tutorialen via en annen fin blogg, ta dere en tur dit også: The Knottygnome Knits.

FO: Varm/kald

Dette brukte jeg 16. mai til:




Et leketeppe i diverse stoffbiter fra mitt beskjedne stofflager og lillesøsters avlagte biter. De bitene dere ser her, er omtrent den størrelsen med stoff jeg hadde. Det ble litt grunnkurs formgivingsfag over utformingen, men det duger nå til det jeg skulle: Øve meg på å sy rett bortover, og å legge lista passe høyt. Greide til og med å sy noen passe rette sikkerhetssømmer som sikkert heter noe mer fancy oppå teppet.

Jeg juksa litt med baksiden og kantebåndet, de har jeg kjøpt på henholdsvis Fretex (gammelt sengeteppe fra Ikea) og den lokale garn- og sybutikken. Teppet så mye finere ut før jeg sydde på begge disse to, men man lærer da av alt. Neste gang skal jeg sy bitene fra oversiden fast på undersiden. Eller kanskje bruke noe slags vliselin eller noe sånt? Kantebåndet ble også det aller skeiveste av alle delene. Det er ikke så lett å sy rett når vekten på stoffet trekker sånn. Får øve litt på det der ... Uansett: Det var moro!

Fellesprosjekt

Søster'n og jeg har stadig felles prosjekter på gang, av den ene eller andre sorten. Det er så godt å ha noen som forstår hva man tenker uten at man egentlig trenger å forklare (og som forstår mine veiforklaringer). Vårt nyeste fellesprosjekt, om man kan kalle det det, er å lære meg å sy. Det begynte med denne, hvor søster'n egentlig sydde og jeg så på.




Det er en bæredings kalt Mei Tai, av Ikea-stoff hentet fra mitt beskjedne stofflager. Dette er rester fra omtrekking av stoler.

Innholdet er selvsagt også et fellesprosjekt, men ikke med samme partnere. Det skulle tatt seg ut!

Posesko

Nytt innlegg i serien Hespetre gjør noe hun ikke kan, og denne gangen med en slags oppskrift. I dag har jeg funnet fram symaskinen (uh-oh!) og saksa og klippet i en gammel hettegenser som var på vei til Fretex. Det har seg nemlig sånn at vi fikk et par Stonz Booties i barselgave, og de er veldig kjekke saker. Jeg kunne godt tenkt meg et par til, men til innebruk, og de trenger ikke være så fancy. Etter å ha gått Stonz'ene våre litt nærmere i sømmene (pun intended), kom jeg frem til at jeg skulle kunne greie å produsere noe tilsvarende selv. Disse er på ingen måte ment å erstatte originalene, til det mangler det en hel del finesser, men det er ment å være et supplement som erstatter tøfler.

Slik gjør du:

1. Utgangspunkt: Man tager en regnværsdag, en genser til voksen med god ribb på ermene (her har jeg brukt en hettegenser i str. S eller M), noen knappenåler, en tynn synål, litt sytråd og en symaskin.


2. Skaft: Klipp av 18-19 cm nederst på ermene. Målet er inklusiv ribb-kanten.



3. Bunn: Klipp ut to like, ovale biter. Pass på at lengden blir omtrent lik vidden på ermet, målt etter klippekanten.

Mine biter har disse målene, med godt søm-monn:
Lengde 14 cm.

Bredde 9 cm.

Tips! Om den tiltenkte mottakeren går eller snart gjør det, kan det være lurt å stryke på anti-skli under foten. Dette er et godt tidspunkt for sånt.

4. Fest: Nål sammen bunnen og skaftet sånn at vrangen stikker ut. Det er lurt å begynne med to nåler i hver kortside, så du er sikker på at du ikke nåler skeivt.



5. Sy: Sy to runder med rettsøm, prøv å komme deg så godt ut til kanten som du klarer. Jeg syns det er greiest å sy fra oversiden for å sikre at jeg ser hvor midtsømmen bak befinner seg til enhver tid. Jeg syr alltid to sømmer, for å eliminere hull dersom jeg skulle ha sydd utenfor på en av dem. Det er ikke så stor sjanse for at det skjer to ganger på samme sted. (Dere proffe symaskinfolk trenger sikkert ikke å gjøre dette. :)) Ta ut nålene etter at du har sydd over dem, så slipper du å stikke deg på dem.

6. Kast over. Om du er symaskin-novise som meg, kan jeg fortelle at det betyr å sy sikk-sakk rundt kanten.

7. Vreng: og vips!



De sitter faktisk fast på foten nå, men om mottakeren er en liten klåmark (det er min), kan det være greit å sy på en snor også.

8. Snøring: Der finnes det flere alternativer. Du kan sette i trykk-knapp, så skoen kneppes sammen over foten. Du kan sette i en hempe, som du setter strikk i eller bånd i. Du kan binde sammen strikken eller båndet, eller du kan sette i en sånn strikkestopper-dings som det er på Stonz'ene. Eller du kan gjøre som meg: Ta ut snora av hettegenseren, dele den i to, sy noen runder tvers over så den ikke rakner, og sy midten av snora fast i midtsømmen bak på skoene for hånd.

Et PS: Til små eller store barn som kan finne på å svelge snorer, kan det være lurt å velge knepping eller en sluttet snorløsning som den med strikk.

Det er ikke lett å ta bilde av sprellende halvtåring, ikke engang om han sitter på armen til pappa, men her ser dere skoene. Sånn cirka.