FO: Hybrid

Bestillingsverket er ferdig, og det ble en ekte, nymotens hybridbil. Litt av flere oppskrifter, mest improvisasjon. Det kommer et eget innlegg med en slags oppskrift, men her er altså hybridvesten, eller t-skjorta, som eieren selv kaller den.

Om han ble fornøyd? Det skulle jeg mene!

Oppskrift: Litt Unnur, litt Biler, mest Hespetre

Størrelse: 4-5 år
Garn: 87 gram Plötulopi, islandsk plategarn
Pinner: 3,5 og 4 mm

Med sine 87 gram, gjør ikke dette noe stort innhogg i garnlageret. Resultatet er et særdeles luftig og varmt plagg. I utgangspunktet trodde jeg at garnet var litt for hårete og lite merinoglatt til å brukes rett mot huden, men der tok jeg visst feil. Eieren, som er ganske kresen, insisterte på å ha den på uten noe under, og gikk sånn hele dagen. Jeg klager ikke, tynn ull er perfekt for det østlandske juliværet.

Mer galskap

Det å tenke gjennom planer før de blir ferdig lagt er ikke alltid min sterkeste side. 52 par sokker med nyfødt baby? Jada. Legge på maling av vegger og tak i ei stor stue med ubehandla panel mellom to ferier? Jepp, god plan. Den siste går litt på akkord med den første, for å si det sånn. Men det skjer da littegrann på sokkefronten innimellom. Her er de siste tre parene:

Barselgavesokker i mannestørrelse - #6/52
Garn: 100 gram Katia Olé Sunrise
Pinner: 3 mm
Modell: Min kjære mann, sokketyven.

Pleine fotballsokker - #7/52
Garn: 100 gram Regia Stadion
Pinner: 2,5 mm
Modell: Arbeidslys, med maleprosjekt i bakgrunnen

Tottelotter - #8/52
Garn: 30 gram PT5
Pinner: 3 mm
Modell: Hespetre Mini med venner

FO: Kreisibanana

Egentlig liker jeg ikke selvstripende sokkegarn. Egentlig liker jeg heller ikke å strikke pleine sokker uten noe spennende mønster. Med unntak av akkurat i månedsskiftet mai-juni, kan det se ut til. Uten å tenke meg om, har jeg for andre år på rad strikket kreisibanana-fargede sokker i den stilen amerikanerne kaller vanilla . I fjor ble det regnbuefargede sokker, denne gangen er de stripete. Begge parene er tå-opp på tynne pinner og med etterpå-hæl, så det ikke kommer brudd i fargerapporten. Og begge parene ble intenst kjedelige å strikke etter at jeg kom på at jeg egentlig ikke driver med sånt. Boooring!

De ble nå ferdige til sist, disse også. Og for oss nevrotikere; stort mer symmetrisk enn dette blir det ikke, altså!

Kreisibanana

Oppskrift: Improvisert tå-opp med etterpå-hæl.

Garn: 70g Austerman Step

Pinner: 2 mm

Og siden jeg tydeligvis lider av sesongpreget galskap akkurat på denne tiden av året, meldte jeg meg like godt på 52 pair plunge - å strikke 52 par sokker mellom 1. juli 2011 og 31. juni 2012. Jeg må visst ha glemt at jeg har en nyfødt baby i hus. Nuvel. Den som intet våger, intet vinner!

Hespetre proudly presents: Vor

Et av nyttårsforsettene i år var å designe et eget mønster for salg - og nå har jeg gjort det. Egentlig syns jeg det er for skummelt å sette pris på eget arbeid, men det tenkte jeg at jeg for én gangs skyld skulle blåse i. Derfor er det med en viss stolthet at jeg presenterer min første salgskreasjon: Sokkene Vor.

Sokkene er inspirert av det første glimtet av vårsol. Dette er tå-opp-sokker med et ganske enkelt og morsomt lace-mønster - og det som kanskje er en ny hæl for noen?

Mønsteret er på engelsk, og selges for en liten neve dollar. Her kan du kjøpe:

Mine sokker er strikket av 80 gram lysegrønn Araucania Ranco Solid og 70 gram lysegrå Arwetta.

Underveis i prosessen har jeg hatt uvurderlig hjelp fra noen flinke strikkedamer. Tusen takk for hjelpa Trude, Merete, AnitaK og Amylin! Og heiagjengen - dere også!

Bråstopp

Noen ganger hjelper det ikke samme hvor fort man strikker på slutten.

Dette var litt av en thriller. Strikketøy i utgått farge, der man ikke visste om man hadde nok. Denne gangen tapte jeg visst. Heldigvis kunne en lettere panisk telefonsamtale til den lokale garnbutikken bekrefte at de har inne akkurat ett nøste med riktig garn i riktig innfarging. Puh!

FO: What shall we do with the drunken sailor?

Det er ikke alt garn det er like lett å bruke opp. Garn med mye fargeskift har en tendens til å bli garnlagerfyll hos meg, rett og slett fordi jeg syns det er vanskelig å lage noe fint av det. To nøster som blir seende ut som lugaren til en full sjømann har ligget i lageret lenge. Jeg fikk brukt opp litt på vottesokkene i forrige innlegg, men jammen ble det ikke rester. Jeg bestemte meg for å bli kvitt dem, først som sist.

Svaret på det innledende spørsmålet er altså: Strikke votter!

What shall we do with the drunken sailor?
Oppskrift: Rillestrikkede votter fra Strikk til Nøstebarn
Garn: 75 g mystisk vanskelig garn fra lageret og Freestyle-rester
Pinner: 4,5 mm
Størrelse: 4-5 år

Og i tilfelle noen andre enn Hespetre-mannen skulle ha vondt i fantasien sin: Pynten skal altså forestille seilbåter som har ankret opp ute på opprørt hav. Nemlig!

PS: Julegavesamstrikkingen til Anne på landet er i gang i år også. Denne gangen har jeg meldt meg på generell gave-samstrikking på forumet Uformelt også. Her er årets første bidrag.

Fordeler og ulemper

Det er fordeler og ulemper med alt, også å skulle bli tobarnsmor. Hvis vi hopper over alle de kroppslige faktorene, så har det noen vesentlige konsekvenser for strikkingen også.

Ulempe: Det er virkelig ikke et hav av oppskrifter som passer like godt til begge kjønn, til gravide strikkere og til den Hespetreske estetikk.

Fordel: Klok av skade, vet man at det ikke kommer til å bli noe lettere å velge om man venter, og at man alltid får det travelt på slutten. Hentesettet er denne gangen påbegynt i god tid.

Hentejakke til mageboeren
Oppskrift: Maile av Nikki Van De Car

Garn: 70 gram Shibui sock i fargen Wasabi

Pinner: 3 mm

Fordel: Der man sist strikket på måfå og tenkte i sitt stille sinn at dette umulig kunne passe til noe levende menneske, kan man nå bla frem hentesettet til den vordende storebroren og bli lamslått over at dette ørvesle plagget faktisk var så stort da det ble tatt i bruk at ermene måtte brettes opp både én og to ganger. Som dere kan se av storebrors jakke som ligger der under: Dette burde passe.

Ulempe: Om det fins for få oppskrifter, så fins det enda færre farger. Uten å tenke over det, har jeg endt med grønn jakke - nå igjen. Sist fikk storebror brun bukse og vest til, men jeg kan da ikke la dette ende i grilldress heller.

Det er her jeg trenger innspill fra dere:

Hvilken farge skal jeg velge til? Grått? Natur? Noe annet?
Og hva med knappene?
Kom gjerne med innspill!

Og ikke minst: Hva skal barnet hete?
Hespetre Jr. er brukt opp. Hva nå?

PS: Tradisjonen tro, vil vi ikke vite kjønn denne gangen heller.

Påskekonkurranse!

Jeg hadde planer om en kreativ påskekonkurranse i bloggen. Dere skulle få hjelpe meg å finne ut hva jeg skulle bruke fire mislykkede lapper anno 1990 til, og den som kom med det mest kreative og/eller brukbare forslaget, skulle få en fin premie fra garnlageret.

Nuvel. Nå har det skjedd, som gjerne skjer i påsken (iallfall om vi skal tro tv-underholdningen): Vi er blitt utsatt for en forbrytelse. Årets påskekonkurranse blir derfor mer av en detektivhistorie enn en kreativ pusleoppgave.

Det som mangler: Fire relativt mislykkede strikkede lapper, sydd sammen til en remse.

Åstedet: Remsa lå  åpenlyst plassert på en pinnestol ved min foretrukne pc for to uker siden.

De mistenkte: 
- Jeg kan ikke huske å ha ryddet dem.
- Mannen kan ikke engang huske å ha sett dem.
- Sønnen smiler lurt.


Hva skjedde med lappene?


Den som kommer med den beste forklaringen, vinner mitt mest påskete garn. Om noen attpåtil skulle bidra til å oppklare mysteriet, blir det selvsagt ekstrapremier. Legg igjen løsninger som kommentar til dette innlegget innen 10. april klokka 12.

God jakt - og god påske!

Disse karene har heller ikke sett dem ...

Hjertesukk: Det kjedeligste jeg vet

Ting tar tid, og noen ting tar laaaaang tid. Jeg liker å strikke blonde. Jeg liker til og med å feste tråder og montere, etter at jeg for noen år siden kom over skrekken. Men det gjenstår fortsatt ting jeg ikke liker, samme hvor mye jeg elsker hobbyen min: Blokking.

Hver gang jeg er ferdig med noe som trenger blokking (og som ikke skal gis bort på flekken), blir det liggende og liggende og liggende, mens jeg gruer meg. Mannen pleier å komme med hjelpsomme kommentarer av typen: Hvorfor gidder du å strikke ting som skal blokkes, når du hater det sånn? Eller: Kan du ikke bare la være? Det er sikkert ingen som ser forskjell.

Sånne dumheter viser selvsagt forskjellen på den som strikker selv og den som bare ser på, enda han pleier å ha en viss strikkefornuft. For ja, det er en forskjell, og nei, jeg kan ikke bare la det være. Det blir ikke like fint, det vil jeg irritere meg over. Og er det noe alternativ å la være å strikke blonde? I think not.

Så her er vi, da. Godt og vel en måned etter siste maske, og med vintersesongen på hell. Ferdig-bilder kommer snart, men til det jeg egentlig lurer på: Er det flere som har det sånn?

Og finnes det noen som gjør sånne ting med glede? I såfall bytter jeg gjerne bort jobben mot en flaske vin, montering av de kjedeligste du har eller trådfesting inn i evigheten.

Neste prosjekt

Utgangspunktet for neste prosjekt er i hus. Det kom i form av en Gilde-pose (sic!) fra min vegetarianer-søster. I posen lå disse:

Hva skal det bli?
Hemmelig!


PS: Dere får sikkert se en gang i mai, juni.

FO: Yellow submarine

Mens jeg strikket på de gule sokkene, lurte jeg på hvem som skulle få dem av meg. Det funker ikke å gå med dem selv, ikke engang hjemme, det visste jeg. Så var det dét, da. Hvem? Jeg har noen kandidater, og alle sammen er sokkeverdige. Men hvilken var den beste? Mens jeg tenkte på dette, begynte jeg å se meg litt rundt i huset mitt. For en som ikke liker gult, er jeg jammen omringet av mye av fargen. Jeg bor i et gult hus med gul garasje og gult uthus. Gult kjøkken, gult bad, og tidligere var det jammen tre gule soverom her. Nå er det bare ett gult soverom igjen, men dog.

Ekteparet som eide huset før oss bygde dette huset selv, og bodde her i over femti år. De må ha elsket gult. De flyttet bare like over veien, og vi har stadig hatt kontakt siden vi flyttet hit. I vinter døde mannen, og den søte kona ble alene etter over 50 år med å snakke i munnen på mannen sin. Hun ville ikke ha blomster eller annet ved begravelsen, men kanskje hun vil ha en liten kosegave nå på høsten? Det er iallfall et forsøk verdt.

Her er altså gaven, den gule gaven. Jeg har kalt den Yellow Submarine, etter følelsen man tidvis får av å bo her.

Yellow Submarine
Mønster: Rivulets socks av Wendy D. Johnson
Garn: ca. 100 gram PT5 sport
Pinner: 2,5 mm
Tidsbruk: Halvannen uke med sykt mye å gjøre på jobben

Prøvde en del nytt på disse sokkene. Den tidligere nevnte tå-opp-metoden, ny form for baklengs-hæl og så prøvde jeg meg på italiensk felling, men det ble for mye for min slitne hjerne. Jeg endte meg å strikke de to siste rundene som i italiensk felling og felle med EZs sydde felling, etter å ha prøvd å sy sånn som det står i den italienske en 4-5 ganger og gitt opp. Det funka fint, det. Men én dag. Da! Kanskje noen kan forklare med forskjellen? Gjerne med teskje eller video.

Gåte

Spørsmål:
Hva gjør en nyfrelst sokkestrikker når garnlageret er fullt av alt annet enn sokkegarn og hobbybudsjettet er lik null i lang tid fremover?

Svar: Kaller inn forsterkninger.


Så gjenstår det å se om dette virker ...

Posesko

Nytt innlegg i serien Hespetre gjør noe hun ikke kan, og denne gangen med en slags oppskrift. I dag har jeg funnet fram symaskinen (uh-oh!) og saksa og klippet i en gammel hettegenser som var på vei til Fretex. Det har seg nemlig sånn at vi fikk et par Stonz Booties i barselgave, og de er veldig kjekke saker. Jeg kunne godt tenkt meg et par til, men til innebruk, og de trenger ikke være så fancy. Etter å ha gått Stonz'ene våre litt nærmere i sømmene (pun intended), kom jeg frem til at jeg skulle kunne greie å produsere noe tilsvarende selv. Disse er på ingen måte ment å erstatte originalene, til det mangler det en hel del finesser, men det er ment å være et supplement som erstatter tøfler.

Slik gjør du:

1. Utgangspunkt: Man tager en regnværsdag, en genser til voksen med god ribb på ermene (her har jeg brukt en hettegenser i str. S eller M), noen knappenåler, en tynn synål, litt sytråd og en symaskin.


2. Skaft: Klipp av 18-19 cm nederst på ermene. Målet er inklusiv ribb-kanten.



3. Bunn: Klipp ut to like, ovale biter. Pass på at lengden blir omtrent lik vidden på ermet, målt etter klippekanten.

Mine biter har disse målene, med godt søm-monn:
Lengde 14 cm.

Bredde 9 cm.

Tips! Om den tiltenkte mottakeren går eller snart gjør det, kan det være lurt å stryke på anti-skli under foten. Dette er et godt tidspunkt for sånt.

4. Fest: Nål sammen bunnen og skaftet sånn at vrangen stikker ut. Det er lurt å begynne med to nåler i hver kortside, så du er sikker på at du ikke nåler skeivt.



5. Sy: Sy to runder med rettsøm, prøv å komme deg så godt ut til kanten som du klarer. Jeg syns det er greiest å sy fra oversiden for å sikre at jeg ser hvor midtsømmen bak befinner seg til enhver tid. Jeg syr alltid to sømmer, for å eliminere hull dersom jeg skulle ha sydd utenfor på en av dem. Det er ikke så stor sjanse for at det skjer to ganger på samme sted. (Dere proffe symaskinfolk trenger sikkert ikke å gjøre dette. :)) Ta ut nålene etter at du har sydd over dem, så slipper du å stikke deg på dem.

6. Kast over. Om du er symaskin-novise som meg, kan jeg fortelle at det betyr å sy sikk-sakk rundt kanten.

7. Vreng: og vips!



De sitter faktisk fast på foten nå, men om mottakeren er en liten klåmark (det er min), kan det være greit å sy på en snor også.

8. Snøring: Der finnes det flere alternativer. Du kan sette i trykk-knapp, så skoen kneppes sammen over foten. Du kan sette i en hempe, som du setter strikk i eller bånd i. Du kan binde sammen strikken eller båndet, eller du kan sette i en sånn strikkestopper-dings som det er på Stonz'ene. Eller du kan gjøre som meg: Ta ut snora av hettegenseren, dele den i to, sy noen runder tvers over så den ikke rakner, og sy midten av snora fast i midtsømmen bak på skoene for hånd.

Et PS: Til små eller store barn som kan finne på å svelge snorer, kan det være lurt å velge knepping eller en sluttet snorløsning som den med strikk.

Det er ikke lett å ta bilde av sprellende halvtåring, ikke engang om han sitter på armen til pappa, men her ser dere skoene. Sånn cirka.

FO: Bite me!

Jeg har en god del på må-strikke-lista. Igjen. Hvordan i huleste skjer det? Og kan jeg egentlig kjefte på noen andre enn meg selv? (Nei. Hmpf.) Jeg er hittil ferdig med februarlua, en halv barselgave (tvillinger = dobbelt så mye arbeid), og nå: teststrikking. Og sistnevnte var egentlig knakende morsomt. Her er resultatet:




Bite me! av Michelle Adams (Ravelry-link)
Garn: Gjestal Bomull Sport, Laines du nord Cleo og diverse bomullsrester fra mammas og svigermors garnlagre
Pinner: 3,5 og 4,5
Tidsbruk: 3-4 timer
Selskap: Mine utkårede, The Graduate, Austin Powers og The man who wasn't there

Hva ser du på, sier du? Det er en tyggeleke for babyer som er i ferd med å få tenner. Kjempemorsomt strikketøy, og utmerket for å bli kvitt bomullsrester. På sistemann ble jeg dristig nok til å fylle inn en rangle i midten, i tillegg til det myke fyllet. Den lagde jeg av innmaten i et kinderegg: Det gule plastegget med en del fra leka inni. Ettersom det befinner seg inni et solid strikketøy med masse fyll inni, er jeg ikke så redd for kvelning. Dessuten heklet jeg på en liten hempe, sånn at den kan festes på en Fisher Price baby-gym. Har ikke prøvd den ennå, så dommen kommer etter at leka har fått seg en liten tur i vaskemaskinen.