Nytt kapittel i mannelueføljetongen

Mannen min er ikke spesielt lett å få strikket til. Ikke fordi han ikke vet å sette pris på strikketøy, for det gjør han. Han er en god strikkerådgiver og generell entusiast til mine fritidsinteresser. Men det å få strikket noe som 1) passer ham, 2) han har lyst på og 3) jeg har lyst til å strikke, det viser seg å være en nøtt. Helst vil jeg strikke genser etter genser til ham, for det syns jeg er gøy. Mannen mener at han allerede har genser, så det trenger han ikke. Selv ønsker han seg fingervanter, men jeg kan knapt nok tenke meg noe kjedeligere enn 10 fingre med tilhørende trådfesting. Også gjengangeren, da: Lue.

Det er ikke sånn at han ikke har fått lue før. Det har han, både én, to, tre og fire ganger. Han bruker dem også, men det er noe i veien med dem, alle sammen. Han ønsker seg noe som passer bedre, og det er jo et rimelig ønske, tross alt. Jeg hadde halt ut tiden og sagt kanskje en stund, da omstendighetene endelig var på vår side. I kapasitet av strikkerådgiver, ble han nemlig presentert for utvalget av kandidater til januarlua i luealongen på Uformelt, og sa at han syns jeg skulle strikke den med ugler - til seg. Og sånn ble det:

Det tok tre forsøk, men endelig ble lua passe lang og passe bred. Men kanskje i trangeste laget? Mannen bedyrer at hans hoder pleier å vide ut luer, og det er problemet med flere av de andre, så de som lever får se. Den passer til meg også, så om ikke annet, kan jeg arve den.

For å få den litt baggy, måtte jeg strikke godt over en inch lenger enn oppskrifta tilsa. Jeg strikket også lua etter egen strikkefasthet, så denne ble i størrelse infant, men med mønsterdiagrammet til voksen.

Endelig fornøyd? Mann med lue - og årgangsstrikkegenser:

Oppskrift: Pigwidgeon hat av Terry Kruse

Garn: 52g av ymse tretråds fra garnlageret (Sjølingstad, Nøstebarn og rester fra babyteppe)

Pinner: 2,5 og 3 mm

Jakten på regnbuen

Allerede i juni blogget jeg om at det tok tid med denne genseren. Da hadde jeg allerede ventet og ventet på de fem metrene av regnbuegarn jeg manglet for å få ferdig raglanen. Prosjekter kom og gikk, den stakkars regnbuen ble glemt i en pose, og den tiltenkte mottakeren fikk seg en annen barselgave. Mens jeg (litt småsur) strikket på den nye barselgaven, fikk jeg samtidig ut fingeren og bestilt garnet fra en annen nettbutikk. Den ankom omtrent samme dag som jeg kom tilbake fra en hyggelig jobbtur til Stockholm, hvor jeg uventet fikk tid til en times garnkos helt for meg selv. Traumatisert som jeg var, tok jeg med meg et regnbuenøste da jeg så det der også, så nå har jeg nok til minst tre slike småtasser. Tror jeg.

Uansett, det tok vår, sommer og vinter, men her er den vesle regnbuesaken ferdig, og på vei til en ny liten kar, som ble født dagen etter min egen bursdag i september. Bloggeren, som vanlig ute i god tid, måtte ta bilde der anledningen bød seg, så her er ferdig-bilder i autentisk rot inne på bloggerens kontor.

Mønster: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn

Størrelse: 1 år

Garn: I underkant av 2 nøster Rowan 4 ply i støvete blå, ca. 25 gram Schoppel Wolles Zauberball i regnbueutgaven Frische Fische.

Pinner: 2,5 og 3 mm

Som mor til to, vet jeg at barselgavene ofte blir fort små. Derfor strikket jeg denne i en størrelse som til mine barn har passet fra ca. 6 måneder (med oppbrett) til nærmere halvannet år, om man legger på litt på ermer og bol. I tillegg har jeg gjort noen modifikasjoner, som vanlig. Kan det klippes, så skal det klippes, og det har jeg gjort her også. Knappene er deilige retroknapper fra lageret mitt fra Friða Frænka i Reykjavik.

Thursday Next (eller: Mommy in red)

Endelig - ENDELIG! - er sommerens prosjekt ferdig. Som den rastløse strikkeren jeg er, så syns jeg det er greit å bli ferdig med evighetsprosjektene også, samme hvor fine de blir eller hvor mye jeg har kost meg underveis. Her er altså tunikaen, eller minikjolen, som er oppkalt etter en av de mest interessante etterforskerne jeg har lest om:

Tilbehør er for pyser!

Oppskrift: Sweet Vanilla av Veera Välimäki

Størrelse: M

Garn: 3 hesper Wollmeise Twin i fargen Ruby Thursday

Pinner: 2,5 og 4 mm

For tiden er det langt mellom passende anledninger for røde minikjoler, så denne fikk bli med på lekeplassen med ungene. Min fotoglade venninne Emerald Raptor tok bilder i et ørlite ledig øyeblikk, mens ungene faktisk var venner. Jeg kunne helt klart ha valgt mer kledelig tilbehør eller gredd håret litt grundigere, men sånn er det. Til mitt forsvar, så hadde jeg på meg mindre gjennomsiktig strømpebukse utenpå denne, men det ble altfor varmt med ullkjole, dobbel ullstrømpis og ballspill, så forfengeligheten måtte fare lenge før vi kom til fotograferingen. Kall det skitten sosialrealisme i hobbybloggsform.

Modellen tar seg en hvil på fotbrettet av søskenvogna

Som dere kanskje ser, så sitter denne som støpt. Kanskje kunne jeg ønsket meg den en tanke videre, men siden det ville kreve regning, lot jeg det fare for denne gang. Det var et ganske betydelig hopp mellom størrelse M og L i mønsteret, den neste ville jeg nok svømt i. Oppskriften anbefales på det varmeste, den var enkel og motiverende. Jeg droppet den flappen som skal stikke ned under rumpa, og gikk for rett kant i stedet. Svært fornøyd med det! Jeg leker med tanken på en genser over samme lest, bare kortere. Både garn og oppskrift ligger klart. Men først må jeg få et par raske prosjekter, for å hvile opp utholdenheten. Småbarnsplagg, med andre ord.

Barnearbeid

Garnoppnøsting er det nest kjedeligste jeg vet. Når jeg har bestemt meg for hva jeg skal strikke og endelig er ferdig med forrige prosjekt, vil jeg starte straks. Derfor er det greit med litt barnearbeid. Når Hespetre Junior hjelper til med nøstinga, tar det foreløpig tre ganger så lang tid og en god del mer roping enn når jeg gjør det selv, men det er utvilsomt koseligere. Når han bare blir litt større, kan dette garantert sortere under inntektsbringende arbeid.



Fire nøster senere, og jeg er klar. Den lille barnearbeideren har fått vesten sin. Lillebroren min har fått ei strikkejakke. Nå er det min tur, og jeg vil ha en Sweet Vanilla Tunic i fargen Ruby Thursday sammen med siste sesong av Tru Blood på DVD. Mmm!

Endelig

Påsken kom seint i år, og ekstra seint i Hespetre-heimen. Heldigvis var den verdt å vente på!

Hespetre Mini
Kjønn: Gutt
Vekt: 3, 7 kilo
Tidsbruk: 41 uker og 3 dager

Babyteppe
Oppskrift: Bestemorteppe fra Myk start av May B. Langhelle
Garn: Cashmere 6/2 fra Garnudsalg.dk
Pinner: 7 og 8 mm

FO: Socktober

Socktoberfest er en årlig begivenhet, og jeg tenkte i år at jeg skulle ta del. Dessverre tok det sin tid å få strikkelysten tilbake, og ikke minst bloggelysten. Derfor brukte jeg Socktober til å ferdigstille et par sokker som jeg har hatt liggende siden jeg kom ut av tellinga en gang i sommer.

Mønster: Skew av Lana Holden

Garn: nesten 100 gram mystisk garn fra RAK

Pinner: 2,5 mm

Størrelse: 43

Tidsbruk: Ahem. Tre måneder.

Mønsteret jeg har strikket må vel være det eneste som faktisk krever garn av typen "klovnespy". For å få dette mønsteret til virkelig å synes, trengs det en del mønster. Kjempemorsom konstruksjon, jeg bøyer meg i støvet for matteferdighetene til denne designeren. Dessverre er jeg ikke kjent for å være flink til å telle (særlig ikke når hjernen er full av gravidegrums), så det tok meg litt tid. Jeg er storfornøyd med utfallet, selv om det var litt vanskelig å beregne størrelse, og med å få brukt opp litt garn fra lageret.

Jeg har faktisk strikket flere andre ting også, i min måned med stillhet. Det kommer nok, skal dere se.

FO: Amelia

Mønster: Amelia fra Knitty

Garn: 500 gram Cascade 220 Superwash

Pinner: 4,5 og 5 mm

Tidsbruk: En måned, omtrent
(Det er strikkaren sjølv som poserer.)

Denne genseren er jeg SÅ fornøyd med! Mønsteret syns jeg var mindre elegant skrevet, men etter litt mekking, ble resultatet kjempebra. Passformen er midt i blinken, lengden er akkurat passe, og jeg har greid å bruke seks umake vintageknapper i glass fra knappekrukka. Det jålet opp jakka akkurat passe, syns jeg.

Her er endringene: Jeg flyttet raglanfellingene så de kom akkurat på skjøten mellom bol og ermer, og ikke tre bortenfor. (Hvilket førte til at jeg måtte rekke opp en del, fordi jeg hadde telt feil. Hrmpf.) Jeg strikket en rett, en vrang til ribben, i stedet for en vridd rett, en vrang. Rett og slett fordi jeg syns den visuelle forskjellen mellom rett og vridd rett blir så liten at det ikke blir verdt bryet. Og så, den aller største forskjellen: Jeg strikket størrelsen M, med lengdemål på bolen etter den største størrelsen. Dessuten målte jeg på kroppen slik at midjebåndet kom akkurat der midjen er, og ble passe bredt til min egen midje. Nå har jeg kanskje ekstra lang overkropp, men jeg kan ikke skjønne annet enn at denne oppskrifta var laget for særlig kortvokste mennesker. Et tips til andre som har lyst til å strikke denne jakka: Mål på kroppen før du setter i gang, og om du skal strikke denne størrelsen, bør du lese teksten som står på Ravelry-siden når du skal til med midjemålet.

PS: En annen grunn til å være fornøyd: Totalprisen på jakka kom på rundt 200 kroner. Det er billigere enn HM, og hundre ganger bedre.

PS2: Når man skal posere for fotografen, er det lurt å ha minnekort i kameraet. Disse bildene ble ganske gode til å være tatt med mobil, syns jeg. Vidunderet heter Sony Ericssson Xperia X10 Mini Pro.

FO: Eldgamle synder

Ulempen med å bli voksen og skaffe seg hus, er ikke ansvaret eller forpliktelsene. Det er det faktum at foreldre ser ut til å synes at man nå er blitt stor nok til å oppbevare alt skrotet sitt selv. Så nå dumpes det kasser hos oss over en lav sko, enda så mye jeg har tømt fra før av.

I siste lass dukket det opp en pose, med noe som må kunne betegnes som mine aller eldste UFO-er. Disse husker jeg knapt å ha strikket, men siden de ligger samlet i et system som utvilsomt er mitt, må det vel være jeg som er skyldig. Blant påbegynte lappetepper og annet diverse, fant jeg et rektangel som formodentlig var på vei til å bli et skjerf. I noe mystisk (og antakelig syntetisk) mohairaktig, med bare littegrann mer igjen på nøstet. Dette er i grunn typisk for barneprosjektene: Sjekker man om det er nok garn til å gjøre seg ferdig? Næh!

Så hva gjør man, da? Det var altså ikke nok garn til å strikke ferdig skjerfet. Det ville være litt for ille å kaste det hele, og det å rekke opp ville være et mareritt fra ende til annen. Og hva skulle jeg vel brukt garnet til etterpå? Nei, her måtte det improviseres.

Her er resultatet:


Kjærlighetsrede til Herr og Fru Baldriansen.
Eller en hals til oss voksne.

God påske!

Gamle tanter på pinnene (SKA-spoiler)

For å bevise at det faktisk er noe strikking på gang her, og at jeg ikke bare er på vester'n, kan jeg for en gangs skyld poste et på pinnene-bilde:

Dette er Miss Marple, novembers mysteriesokker i Sock Knitters Anonymous på Ravelry. Dette er hint nr. 1 og 2, neste hint kommer i dag. Om det er lov å si sånt selv, syns jeg de blir utrolig lekre, selv om garnet er billig. Det multifargede er Fabel, det grå er Lidl-garn. Dette er mosaikk-strikking, noe jeg må si jeg liker godt som alternativ til å strikke med flere farger på samme finger. Det liker jeg ikke. Ulempen er at rad-strikkefastheten blir kompakt, så det tar tid før det blir noe lengde på det. Når jeg i tillegg strikker på pinner 2.25, er det greit at vi har helt til nyttår på oss på å bli ferdige. Jeg har dessuten bare ett sett pinner i denne størrelsen, så nå måtte jeg ta dem ut av den første sokken for å få begynt på neste. Men - trass i pirket - jeg koser meg! Morsomt med mysteriesokk - og går det egentlig an å la være å strikke en sokk med det navnet?

På 'an igjen

Å begynne på ny frisk med prosjekter som har ligget i et år og vel så det kan vel ikke akkurat kalles gøy. Det er mer å sammenligne med det å strikke på bestilling. Du vil bare få det unna, bli ferdig, uten egentlig å være ivrig.

Fellingen på denne var visst for vanskelig for en hjerne infisert av gravidehormoner. Nå har jeg tatt forholdsregler.

Prosjekt: Just Right Cardigan fra Lace Style i Plötulopi.
Ryggen down, resten to go.

Ferdig! Hurra!

Endelig ferdig med to forskjellige gensere til to forskjellige små like jenter. Det tok sin tid, får'n si. Jammen bra disse jentene er små av seg, sånn at genserne fortsatt passer. Tvillinger får altfor mye like klær, derfor valgte jeg å ta den helt ut og gjøre dette skikkelig ulikt

- med en grønn tråd (og like knapper):



Den lyngfargede genseren fikk seg litt pynt bakpå. Pynten er hentet fra de tradisjonelle diagrammene i Usynlege trådar i strikkekunsten av Annemor Sundbø.

Tvillingprinsessene
Oppskrift: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn
Garn: ca. 80g Sisu per genser
Pinner: 2,5-3 mm
Tidsbruk: ca. 2 mnd
Fler bilder på Ravelry for den som har lyst.

Jeg har modifisert en del. For det første har jeg laget den i nyfødt-størrelse (ca. str. 56), ved at jeg reduserte antall masker i tilsvarende til økningen mellom de andre størrelsene (var det 4 masker på bolen, mon tro?) og justerte lengde på bol og ermer ut fra en body som Hespetre Jr. brukte da han var relativt nyfødt. I tillegg strikket jeg rullekantene i perlestrikk, og sydde på pynt rundt kantene og mønster i maskesting.

Dette var min første gang med Sisu, og for et forskrekkelig garn! Aldri igjen. Det var tørt, knirkete og man kunne formelig se hvordan det kom til å bli lurvete etterhvert. Fysjom.

Jeg er omsider ferdig med håndarbeidslista mi. Hurra!
Mars-lua er ferdig, og jeg ble ferdig med barselgavene. Lua blir blogget litt senere, jeg holder på med votter som passer til, og mangler å sy på øyne. Det var fort gjort, og ikke noe å grue seg til, sånn egentlig. April-lua kom en dag for tidlig, så den er jammen på pinnene den óg.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

... men at det er en nyttig ting kan ingen komme fra

Noen husker kanskje lappeteppet i bomull som ble påbegynt en gang på vårkvisten? Jeg var ivrig i omtrent 4 lapper, men så oppdaget jeg at jeg egentlig ikke hadde nok av kaffe latte-fargen, og så var jeg ikke helt fornøyd med det foreløpige resultatet. Jeg burde ha laget identiske lapper, i stedet for å variere på fargene. Så det ble liggende.

På grunn av manglende garn, ble jeg nødt til å justere ambisjonsnivået. Jeg kunne selvsagt kjøpt mer garn, men siden jeg ikke var så ivrig på prosjektet, så jeg heller for meg garnlagerfyll. Kanskje skulle jeg bare lage noe mindre? Vognteppe? Pute? Eller grytekluter!

Prosjektet endte litt som julegaveprosjektet til Prøysens Jensemann; det gikk fra sybord til skjærefjøl. Og refrenget må vel kunne bli det samme:

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert glad, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra!


Grytekluter til kjøkkenet
Oppskrift: Chocolate delight fra Dayna's Crochet + bakside i improviserte fastmasker
Garn: Gjestal Bomull Sport
Pinne: 3,5 og 4 mm heklekrok
Tidsbruk: Månedsvis!

På pinnene for tida

Det har ikke blitt så mye blogging i det siste, det å forberede hus og hjem til en baby tar sin tid. I tillegg holder jeg på med lappeteppet, som ikke nødvendigvis gir de store nyhetene. Så langt (+ noen løse lapper) har jeg kommet nå:




Dette hekles ikke etter oppskrift, men etter eget enkle hode.

I tillegg holder jeg på med litt småplukk til babyen, uten å ha noe særlig å vise frem ennå. Har strikket en sparkebukse som ble for stor til bli hentesett, to umonterte sokker og holder nå på med en liten lue. Har en liten liste med ting jeg gjerne skal gjøre ferdig før den lille kommer, og jobber meg gjennom den. Bilder og rapporter kommer med tiden.

På alle kanter

Selv om jeg snegler meg avgårde på Nøstebarndressen (noe av piffen har gått ut av meg, nå som beina er satt sammen og man bare skal strikke frem og tilbake), kunne jeg ikke motstå fristelsen av en ny along på Hobbyboden. Fra før av holder jeg på med å bruke boka mi, og å lage grytekluter. Sistnevnte kommer det nok et eget innlegg om med tid og stunder. Denne gangen er det en sekskant-along, eller heksagon, for de som heller vil bruke det ordet. Jeg skal lage et teppe til sofakroken, tenkte jeg, med farger inspirert av noen sofaputer vi har fra før. Her er den spede begynnelse:



Teppet skal være ferdig til nyttår, og jeg rusler avgårde. Så langt har jeg 5 ferdige lapper, og er på ingen måte lei. Får håpe det holder seg en stund.

Helt til høyre i bilde nr. 2 kan dere forresten se min nye bestevenn. Etter å ha gitt bort min gamle heklenål i str. 3,5 til en ivrig heklenovise som jeg fikk hekta da hun var her for noen uker siden, trengte jeg en ny. Etter å ha hørt så mye bra om Clover Soft Touch av S'n'B-damene, ble jeg nødt til å prøve. For en forskjell! Fra nå av står nye heklepinner på ønskelista, dette var herlige saker. Også for oss som hekler med pinnene i klypa, og ikke later som vi skriver.