FO: Diamonds are a xorn's best friend

Da min venninne Emerald Raptor skulle feire bursdagen sin, grublet jeg lenge på hva som ville være en passende gave. Vi har en del felles interesser, men det var vanskelig å vite hva hun allerede hadde i hylla, og ingen av oss er noe særlig til jåledamer. Så da måtte jeg nesten finne på noe jeg var helt sikker på at hun ikke hadde. Noe håndlaget, for det gir jeg gjerne til folk jeg setter pris på.

På bloggen har hun en spalte som heter "ukens monster", hvor hun allerede har hatt besøk av mannens cthulu, som vakte stor begeistring. Så snart den verste ammetåka gir seg for oss begge, skal vi legge ut på et eventyr sammen. Da passet det bra å hekle et eget monster til henne også.

Her er Xorn - juvelslukeren:

"Strange creatures as big around as they are tall, xorns have little interest in natives of the Material Plane—except for the gems and precious metals they might be carrying. Lurking beneath the surface for what might seem long stretches of time to humans, a xorn might wait months, even years, for the right treat to come along, assaulting the being carrying its favorite meal, such as a certain gemstone or the right sort of silver. Adventurers who frequent regions inhabited by xorns often carry with them small chunks of raw ore or relatively inexpensive gemstones or crystals to use as bribes. While the price of a gemstone or piece of metal is often in direct proportion to the object's flavor and desirability as a meal, most xorns are quite gluttonous and prefer quantity over quality when it comes to food." (Les mer ...)

*

Jeg fant ham i den ene monsterhåndboka til rollespillet Pathfinder, og for anledningen består dietten hans i en lekker, rød D20-terning.



Ikke så veldig skumle klør.



Tenner så skarpe som bomull

Xorn

Garn: Rester av Gjestal Bomull Sport og diverse
Heklepinne: 3,25, 3 og 2,5

Jeg har fylt den med putevatt og tørkede erter, og brodert på øyne, klør og tenner etterpå.

FO: Takk

Det finnes noen mennesker som rett og slett bare er gode og sjenerøse. Min venninne Strikkoman er en sånn en. Vi har fått arve og låne mye klær og utstyr til Hespetre Jr. av henne, og som takk, ville jeg skjemme henne bort med litt myke ting til neste vinter.

Takk

Mønster: Staff-lua og Staff-vottene til Mirrevirre + en improvisert Staff-hals

Garn: 250 gram Sandnes Kashmir Alpakka til hele settet

Pinner: 4, 4,5 og 5 mm

Tilbehør: 5 knapper

Modell: Verdens beste lillesøster

Mønsteret til Mirrevirre er så nydelig - og veldig kjapt å strikke. Det ser ut til å passe helt perfekt til litt luksusgarn, så her er det potensiale for mange andre gaver. Jeg ville lage et sett, så en improvisert hals hørte med.

Tusen takk!

Heksagon á la Hespetre

Jeg har gjort noe nytt jeg ikke kan: Lage heklediagram.
Her er oppskriften på heksagon-lapp á la Hespetre:


Gi gjerne tilbakemelding om du bruker dette, eller om noe skulle være uklart. Bruk lappene til hva du vil, men fortell folk hvor du har funnet mønsteret, heller enn å laste det opp selv.

Enjoy!

Om bestemødre og svigermødre

Jeg har meldt meg på Badegakkas samhekling En bestemor om dagen. Herlig, herlig banner, og en deilig tanke når man sliter med å bli ferdig med teppe.

Her er teppet, hvor jeg nå har fått lagt til fire ferdige lapper. Jeg monterer underveis.


Over til svigermødrene. Det er en velkjent sak at det er lov å klage over svigermødre, og jeg ser det er folk som gjør det åpenlyst. Dem om det. Jeg har en aldeles super svigermor, og vil derfor heller gjøre det motsatte.

For en tid tilbake var svigerfar på konferanse i London, og svigermor ble med for turens del. Vi snakket med dem på Skype, og svigermor spør om vi har noen tips til ting hun kan gjøre. Jeg har aldri vært i London, så jeg slenger kjekt og greit ut: "Kjøpe garn til meg!" Det var vel ikke så seriøst ment, egentlig, men utrolig stas når det blir fulgt opp. I helga mellomlandet svigerfar her på vei til en ny konferanse. Dette hadde han med i kofferten til meg:


4 nøster Rowan Scottish Tweed DK, 3 nøster Rowan Pure Wool 4ply og ett nøste Rowan Pure Wool DK. Det mangler ett gult nøste her, det er blitt prøvekjørt til et strikkeprosjekt. Også denne boka:


Heldig?

Forskudd på arv

Lillefamilien har vært på besøk hos morsslekta i Trondheim i helga. Når de eldste familiemedlemmene begynner å bli skrøpelige til beins, er det enklere å ta med seg den yngste på visitt enn omvendt. Vi hadde en knallkoselig helg, mens resten av Østlandet sloss med snøen.

På strikkefronten har det også lønt seg. Jeg er straks ferdig med et lite reiseprosjekt (eget innlegg kommer), og på tross av at jeg ikke hadde lagt inn noe garnshopping i programmet, snublet vi over Jens Hoff på Trondheim Torg. Jeg fikk tusle og pusle og kjøpe garn både til meg og til kusina mi, mens mannen tok barnevogna og gikk seg en tur (til morsdagspresang-butikken). Jeg fikk rotet med meg tre nøster deilig økologisk babyull (som skal bli nok et eksemplar av det jeg strikket på reisen):


Dernest fikk jeg omsider klørne i et garn jeg har hatt lyst til å prøve lenge:

Dette blir nok en halsvarmer til meg, tenker jeg.

Så til overskrifta: Mine besteforeldre, Hespetre Juniors oldeforeldre, er svært generøse mennesker. Ikke bare fikk vi to sett hverdagstallerkner, ti stastallerkner, isformer, reisepenger og en sykkel, vi fikk noe jeg vil kalle et forskudd på arv. Min snille håndarbeidende mormor har ikke kastet noe av restegarnet sitt, men sirlig oppbevart det i tilfelle noe skulle komme til nytte. Nå skal de flytte fra enebolig og over i leilighet, og har følgelig litt mindre plass på loftet. Da vanket det en hel søplesekk med restegarn på undertegnede. Herlig! Jeg fikk ikke med meg alt nå (da ville det blitt overvekt på flyet), men denne vakre buketten med Finull(?) fikk sneket seg med i kofferten.


Og hva passer bedre enn at denne ankom (og måtte graves ut av postkassa) selvsamme dag?

Æ glær mæ!

På Facebook finnes det en gruppe som heter A bad day of fishing is better than a good day of work. Jeg kunne ikke si meg mer enig: En dårlig dag med strikking er bedre enn en god dag med husarbeid. Dessverre er sistnevnte mer nødvendig, særlig når Roteféen tydeligvis har vært på besøk mens vi har vært borte. Nuvel, jeg sniker meg til et lite øyeblikk ved kjøkkenbordet, og håper at rotet blir borte mens jeg sitter der.


I morgen skal jeg på spinnekurs!

... men at det er en nyttig ting kan ingen komme fra

Noen husker kanskje lappeteppet i bomull som ble påbegynt en gang på vårkvisten? Jeg var ivrig i omtrent 4 lapper, men så oppdaget jeg at jeg egentlig ikke hadde nok av kaffe latte-fargen, og så var jeg ikke helt fornøyd med det foreløpige resultatet. Jeg burde ha laget identiske lapper, i stedet for å variere på fargene. Så det ble liggende.

På grunn av manglende garn, ble jeg nødt til å justere ambisjonsnivået. Jeg kunne selvsagt kjøpt mer garn, men siden jeg ikke var så ivrig på prosjektet, så jeg heller for meg garnlagerfyll. Kanskje skulle jeg bare lage noe mindre? Vognteppe? Pute? Eller grytekluter!

Prosjektet endte litt som julegaveprosjektet til Prøysens Jensemann; det gikk fra sybord til skjærefjøl. Og refrenget må vel kunne bli det samme:

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert glad, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra!


Grytekluter til kjøkkenet
Oppskrift: Chocolate delight fra Dayna's Crochet + bakside i improviserte fastmasker
Garn: Gjestal Bomull Sport
Pinne: 3,5 og 4 mm heklekrok
Tidsbruk: Månedsvis!

Prøveklut

I går ble det laget en ekte prøveklut:



Denne finner nok plassen sin på kjøkkenbenken etterhvert, mens jeg grubler videre på om dette er rette mønster for det vakre hemp-garnet jeg fikk nylig. Hva tror dere?



Kluten er heklet i noe mystisk bomull fra åttitallet på pinne nr. 6. Mønsteret heter Catherine Wheel, og er hentet fra min rykende ferske nye skatt:



Nok en Harmony Guide av Erika Knight, hekling denne gangen. Jeg er helt betatt, og kan allerede love at denne vil brukes MYE. For oss som liker å improvisere heklerier, er denne boka virkelig et funn.

På pinnene for tida

Det har ikke blitt så mye blogging i det siste, det å forberede hus og hjem til en baby tar sin tid. I tillegg holder jeg på med lappeteppet, som ikke nødvendigvis gir de store nyhetene. Så langt (+ noen løse lapper) har jeg kommet nå:




Dette hekles ikke etter oppskrift, men etter eget enkle hode.

I tillegg holder jeg på med litt småplukk til babyen, uten å ha noe særlig å vise frem ennå. Har strikket en sparkebukse som ble for stor til bli hentesett, to umonterte sokker og holder nå på med en liten lue. Har en liten liste med ting jeg gjerne skal gjøre ferdig før den lille kommer, og jobber meg gjennom den. Bilder og rapporter kommer med tiden.

På alle kanter

Selv om jeg snegler meg avgårde på Nøstebarndressen (noe av piffen har gått ut av meg, nå som beina er satt sammen og man bare skal strikke frem og tilbake), kunne jeg ikke motstå fristelsen av en ny along på Hobbyboden. Fra før av holder jeg på med å bruke boka mi, og å lage grytekluter. Sistnevnte kommer det nok et eget innlegg om med tid og stunder. Denne gangen er det en sekskant-along, eller heksagon, for de som heller vil bruke det ordet. Jeg skal lage et teppe til sofakroken, tenkte jeg, med farger inspirert av noen sofaputer vi har fra før. Her er den spede begynnelse:



Teppet skal være ferdig til nyttår, og jeg rusler avgårde. Så langt har jeg 5 ferdige lapper, og er på ingen måte lei. Får håpe det holder seg en stund.

Helt til høyre i bilde nr. 2 kan dere forresten se min nye bestevenn. Etter å ha gitt bort min gamle heklenål i str. 3,5 til en ivrig heklenovise som jeg fikk hekta da hun var her for noen uker siden, trengte jeg en ny. Etter å ha hørt så mye bra om Clover Soft Touch av S'n'B-damene, ble jeg nødt til å prøve. For en forskjell! Fra nå av står nye heklepinner på ønskelista, dette var herlige saker. Også for oss som hekler med pinnene i klypa, og ikke later som vi skriver.

Landeplage

Det er mange rare farsotter i strikkebloggeravelryuniverset, og det er ikke alle som (etter min mening) er verdt å kaste seg på. Men når man har et enkelt, morsomt mønster og den perfekte mottaker har bursdag, er det bare å la seg rive med.

Her er mitt Noe Noa:


Noe Noa av Bente B (oppskrift her)
Garn: 100 gram Gjestal Bomull Sport
Heklenål: 3,5 mm
Tilbehør: 14 perlemorsknapper
Tidsbruk: 5 timer

Jeg droppet hekleblomstene (delvis fordi jeg manglet riktig nål), og satset på perlemorsblomster i stedet. En litt mer pynta look, garnet er også ganske blankt. Bildene ble litt blå, for de er tatt i hagen hjemme klokka 18.43. Så ble Noa pakket inn, og overlevert bursdagsbarnet i en annen hage klokka 19.05. Her gjør vi ingenting i siste liten!

Leketøy

I dag har jeg gjort en ekstra innsats for å stikke av med tittelen Verdens Beste Kjæreste™. Det er ikke bare tassen i magen som har lyst på litt leketøy, det har pappa også.

La meg presentere dere for elderguden Cthulhu:







Cthulhu
Garn: Trysilgarn, i underkant av 100 g.
Heklepinne: 3,5 mm
Tidsbruk: Selve heklingen har vel tatt en 10-20 timer, men pønsking og utsetting har gjort at det tok noen uker.

Det finnes flere oppskrifter på Cthulhu ute på nettet, men jeg var ikke helt fornøyd med noen av dem, så denne er kokt i sammen fra eget hode.

Today I've made an extra effort to secure the title of Worlds Best Girlfriend™. In this household, it isn't just the baby that wants toys. The father would like some as well. And so I present Cthulhu the elder god. I made him from appx. 100 grams of Trysilgarn on a 3,5 mm hook. The crocheting took 10-20 hours, but thinking up the pattern and postponing the stuff I didn't know how to do had it taking a couple of weeks. There are several recipes for Cthulhu out there, but I wasn't completely pleased with any of them, so this one's my own design.

Ute i hagen

Oppskrift: Birds of a feather av Hannah Kaminsky
Garn: Gjestal bomull sport
Heklenål: 3,5 mm
Tidsbruk: 2-3 timer per fugl

Grønn dille

Det kan hende at jeg overdriver litt av og til. F.eks. kan det hende at det blir litt flere alpakka-nøster enn strengt tatt nødvendig når jeg er ute og handler. Eller bomull, når jeg har funnet en type jeg liker. Det er fort gjort.

Nå har jeg for èn gangs skyld fått dilla på å bruke garn, og denne gangen heter dilla amigurumi. Det begynte uskyldig nok med tidligere nevnte lille ugle.

Så fant jeg frem bomullsskuffen, og vips, så var en liten reddik født:



Det tok en times tid, og så tenkte jeg at det var morsomt. Men det er jo dumt om det bare blir en enslig reddik, helt uten lekekamerater. Den var ensom, det skjønner vel alle. Dermed ga vi i fellesskap liv til en sylteagurk:



Alle vet at sylteagurker er sure saker, så kanskje var det ikke helt rette selskap for den lille reddiken allikevel. Vi trengte en sprø og livat kompanjong. Som f.eks. en salat!



Salat er vel og bra, men den mangler liksom litt ... tyngde? Hvem skal ta seg av de dype samtalene? Reddiken er bitter, sylteagurken er sur, og salaten er ... vel, litt tanketom. Hva er så bedre enn en aubergine?



Auberginen ble kanskje litt i tyngste laget igjen. Kanskje den drar ned stemningen noen hakk. Her trenger vi noe lett! En sopp, det er jo nesten bare luft og koselig skogsduft.



Før jeg visste ordet av det, hadde jeg ei hel skål med venner:



Hvor skal dette ende?

En ny venn

Som så mange andre bloggere, er jeg gått ned for telling med tett hode, og ellers skral dagsform. Utrolig kjedelig. Men - èn god ting er det kommet ut av dagen: Jeg har fått meg en ny venn.







Lille ugle - pung
Oppskrift: Modifikasjon av Owlets av Brigitte Read
Nål: 6 mm og 4,5 mm
Garn: Lopi, grønt håndspunnet HV-garn, alpakka til øynene
Tidsbruk: 3 timer (inkl. brodering av øyne)