Lykke

Mormors gamle rokk er her, og jeg storkoser meg.
Om kvelden mediterer jeg med grå Sjeviot. Nesten som å ha ferie.

Hespetre presenterer:

Mitt første to-trådsgarn! *fanfare*



Dette kunne strengt tatt vært ett stort nøste, men det er ikke alltid det er så enkelt å følge med på både det hendene driver med og det snella driver med (lurer garnet til å hoppe av krokene f.eks.), og plutselig har man kjørt fast garnet på stanga som får snella til å gå rundt. Jadda. I stedet for å fikle altfor mye og ta fra hverandre rokken, fant jeg ut at det var bedre å rive av tråden og få to nøster. Det øverste nøste ble sammennøstet først, og er altså det fineste garnet jeg har laget. Nå i begynnelsen blir læringskurven relativt bratt, så du ser stor forskjell fra nøste til nøste. Det nederste nøstet er på begynnelsen, så det er litt mer ujevnt.

Her er begge luringene:


Nå holder jeg på med håndteinen, og har kommet et lite stykke. Det er morsomt, og jeg kjenner at jeg gleder meg til å fortsette. Må bare få strikket ferdig en liten genser først.

FO: Skrytelue

Som tidligere innlegg viser, må det være lov å være litt stolt av seg selv når man begir seg ut i ukjent terreng. Så stolt er jeg faktisk over mitt aller første garn, at jeg bestemte meg for å gjøre det om til noe hele verden kan se. Det var ikke så mye garn jeg hadde laget, så jeg måtte spe på litt annet for å få det til. Her er resultatet:




Tychus av Brooke T. Higgins
Pinner: 4 mm
Garn: Selvspunnet, håndspunnet og litt herlig kjøpegarn
Tidsbruk: 2 formiddagslurer (=6 timer) + trådfesting
Modell: Lillesøster

Det brune har jeg spunnet selv av ull fra voksen spælsau (det mørkebrune) og lammeull fra spælsau (det lysebrune). Det beige er også håndspunnet, men ikke av meg. Det har jeg faktisk stjålet(!) fra en spole som satt under lånerokken. Det var fryktelig grovt, så jeg mistenker at det er lin eller noe annet plantefiber i det. Det hvite innimellom er mitt nye favorittgarn: Aldeles nydelig myk økologisk Rowan Purelife-ull. Nam. Det må jeg strikke mer av.

Nå jobber jeg med min andre spole håndspunnet garn, og allerede nå merker jeg stor forskjell. Det er tynnere og jevnere, og det går lettere med arbeidet. Bare synd at kurset er over etter neste gang, og rokken må leveres tilbake. Jeg håper og håper på å få arve min bestemors rokk og karder, sånn at galskapen moroa kan fortsette. Jeg har allerede skaffet meg nok ull for å overleve en stund, og et bekjentskap med egne sauer.

Noe som ligner

Jeg har laget noe. Noe rart. Noe som ligner på ... garn?

Litt, iallfall.