FO: Lys i mørket

Det ene påskeprosjektet lar vente på seg, så da blir det mer tid til det andre. Stripegenseren er ferdig, med knapper og det hele.

Da jeg kjøpte det grønne garnet i denne genseren, hadde jeg ikke helt sett for meg hvor grønt det var. Grønt av den typen man hadde på gamle datamaskiner. Grønt som lyser i mørket. Å lage noe til meg selv ble helt utelukket. Vi voksne vokser gjerne av oss evnen til å kle enhver farge, og særlig neonfargene, men der er heldigvis ikke to-og-et-halvtåringen ennå. Så da ble det genser til ham, som bortimot synes i mørket. Vi vil iallfall kunne finne ham ganske greit igjen i barnehagen:

Selvlysende genser

Mønster: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn

Størrelse: 4 år

Garn: 210 g Wollmeise Twin i blågrønn Neptun og og selvlysende Frühling
Pinner: 2,5 og 3 mm

Tilbehør: 2 råkule knapper

FO og anbefaling: Ull på toppen

De fleste av oss har en del enslige nøster som blir liggende i garnlageret til evig tid, fordi et eneste nøste er for lite til å lage noe av. Nå har jeg funnet løsningen for en del av mine, i form av denne vesle boka:

Wee Wolly Toppers av Woolly Wormhead

£6 koster den, og det er ikke stort for 10 virkelig knusbedårende mønstre. Perfekt til små barselgaver! Boka kjøper du her, eller på Ravelry.

Jeg har så langt strikka to av oppskriftene, her er mine utgaver:

Buzzbee

Garn: 40 g Pickles Abuelita Tjukk Merino (rester etter den mislykka lua til mannen)
Pinner: 4,5 mm

Størrelse: 6 mnd

Kilkenny

Garn: 40-50 g Trysilgarn Superwash (rester etter Brynje)

Pinner: 3,5 mm

Størrelse: 6 mnd.

Etter å ha måtte gå ned i pinnestørrelse på mye i det siste, begynner det å ane meg at strikkefastheten min er på bærtur. Kanskje er strikkefasthet omvendt proporsjonalt med mengden vann i fingrene? Uansett, min 2 1/2-åring la sin elsk på denne lua i halvtårsstørrelse, og jammen fikk han den ikke på seg:

Det fine med babyer er at de stort sett vokser seg inn i plagg man har strikket før eller seinere. I dette tilfellet blir det muligens seinere. Hvis ikke, har jeg den perfekte unnskyldningen for å strikke ei lue til.

Bråstopp

Noen ganger hjelper det ikke samme hvor fort man strikker på slutten.

Dette var litt av en thriller. Strikketøy i utgått farge, der man ikke visste om man hadde nok. Denne gangen tapte jeg visst. Heldigvis kunne en lettere panisk telefonsamtale til den lokale garnbutikken bekrefte at de har inne akkurat ett nøste med riktig garn i riktig innfarging. Puh!

Tå-opp, a love story

Enda en grunn til å elske tå-opp: På dette bildet ser dere hvor effektivt det er når man skal bruke opp garnrester. Tråden som sokkene henger i, er alt som er igjen av nøstet. (Beklager dårlig bildekvalitet. Det er det man får, når man på død og liv skal dokumentere strikketøyet sitt sent en lørdags kveld.)

Jeg har fått dilla på tå-opp-sokker av restegarnet mitt. Jeg bruker garn fra begge ender av nøstet, og tær og hæler i en annen farge, da går det nemlig an å strikke til garnet er helt tomt. På slutten strikket jeg én runde på hver sokk, for å være sikker på at det ble likt.

Så langt har det blitt to par, men det tredje er på pinnene, og jeg har fortsatt godt med garnrester. Om dilla lever lenge nok til å fylle opp hele busken, gjenstår å se.

Til dere som eventuelt måtte lure på om trangen til å rydde i restegarnet kommer av vegring for å strikke videre på det kjedelige babyteppet, så kan jeg melde at dere har tatt grundig feil. Teppet er nemlig ferdig. Hurra!

FO: En får værra som en er om en itte vart som en sku'

Det er ikke veldig ofte jeg siterer Ole Ivars, men av og til treffer de blink. I utgangspunktet mener jeg at det aller meste kan forbedres, og at man får prøve å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Opp til et visst punkt. Før eller siden kommer man til det punktet der men enten får hive prosjektet i peisen, legge seg ned for å grine eller bare gjøre det ferdig og tenke ja, ja. Jeg valgte det siste, og tenker at det i det minste ble varmt. Garnlagergarn fikk jeg også brukt. Eller som mannen sa: Alt du lager må jo ikke bli pentøy, vet du.

En får værra som en er om en itte vart som en sku'. Ingen er da helt perfekt.

Oppskrift: Milo av Georgie Hallam
Garn: 65 g Rowan scottish tweed
Pinner: 4 mm
Størrelse: 6 mnd
Tidsbruk: 2 dager

Dette gikk galt:
1. Jeg greier visst ikke få riktig strikkefasthet på denne vesten, enda jeg brukte et av de anbefalte garnene. Vesten i nyfødt-størrelse fikk viddemålet til vesten i halvtårsstørrelsen.
2. Jeg hadde nok garn til nyfødtstørrelsen, men ikke til halvtårsstørrelsen. Rekk opp de fine uglene og begynn på nytt fra bærestykket av. I striper, denne gangen.

3. Dette ble da en fryktelig liten hals om den skal passe til en halvtåring. Da er det nok best å klippe den opp og sette i knapp. Gjør som Eunny Jang.
4. Vanligvis planlegger en jo strikketøysklipping nøye i forkant, og legger inn en klippestolpe. Det gjorde ikke jeg, ettersom det ikke var med i den opprinnelige planen. Antakelig funker ikke heklemetoden i linken over så veldig godt på rillestrikk, så sårkantene ble fryktelig lange. Altfor lange. Syr dem fast til kanten for å lage en slags liten krage. Det ble ikke særlig pent.

Ja, ja.

PS: Om du, som jeg, blir nødt til å finne sangen på Youtube for å få med deg teksten, finnes den her.

PS2: Dette innlegget betyr ikke at det er lov å fortelle meg hvor tjukk jeg har blitt, om det kanskje er aldri så sant.

FO: Håpet er lysegrønt

Babyboomen er på vei. I løpet av det neste halve året får forhåpentligvis min nyeste venninne, min eldste venninne, ei strikkevenninne, to søskenbarn og en nær og kjær barn (nei - det er ikke lillesøster). Og jeg, da. Det betyr en god del strikking, for å si det sånn.

Denne jakka var jeg ikke overbevist om at ville bli godkjent da jeg startet på den, men etter å ha veid den på vekta til helsestasjonen, er den funnet verdig til å bli gave.

Håpet er lysegrønt
Oppskrift: Lilla koftan av Petra O
Garn: 70 gram Gringnasco Flavia Baby + litt Sauberball til kantene
Pinner: 4 mm
Størrelse: 0-3 mnd
Tilbehør: 7 vintageknapper

Denne vesle jakka har jeg hatt lyst til å lage lenge, helt siden jeg så den knusbedårende utgaven med røde kanter. Min blasse utgave i lysegrønt ville prøve samme vri, og ble betraktelig pigget opp av litt turkis pynt.

Garnlageret blir kanskje ikke brukt opp på en dag, særlig ikke når prosjektene bare såvidt krever et nøste hver, men jeg er nå likevel ganske fornøyd med å ha hentet alle materialer fra lageret. Knappene er vintage, og kjøpt på Friða Frænka i Reykjavík.

FO: Pacman

Mer hurtigstrikk - nye votter til Hespetre Jr. Kastet sammen i løpet av noen få timer.

Pacman til hendene

Garn: 36 gram Freestyle og Drops Alaska

Pinner: 4 og 4,5 mm

Oppskrift: Votteoppskrift fra Dales hefte Akvariet, Pacman-diagrammet har jeg funnet på selv.

FO: Dummegenser

Denne genseren har jeg vært kraftig irritert på. Ikke skulle den vært så knall, og ikke skulle halsen rullet, og ikke hadde jeg nok garn heller. Siden garnet er importert godhet fra Amerika, var det ikke akkurat lett å erstatte det med samme garn og samme innfarging. Så da ble det improvisering, som slett ikke ble like fint som det skulle. Som dere hører; et håpløst prosjekt. Jeg har gitt opp i flere puljer, men endelig fikk jeg tatt meg på tak og gjort den ferdig, mens jeg grudde meg til å begynne på årets siste julegave. Den siste runden besto egentlig i å strikke ferdig den mørke delen av det ene ermet, få på litt pynt og fikse den rullende halskanten. Piece of cake, altså.

Genseren tok utgangspunkt i denne oppskriften, men så ballet det såpass på seg at de egentlig ikke har noe til felles annet enn maskeantallet og første del av raglanøkninga. Resten er improvisert, og så har jeg lagt til midjeøkning- og felling. Oppskriften var finere på bildet enn jeg syns det ble i virkeligheten, men det syns heldigvis mindre i ull enn i bomull.

Jeg begynte på genseren i løpet av sommerferien i august, den samme ferien som avslørte våre lykkelige omstendigheter. Siden dette er fra toppen og ned, la jeg til noen kortrader for å gjøre genseren lenger foran enn bak. Da hastet det å få den ferdig, sånn at jeg fortsatt skulle ha en mage til å ha inni. Sånn:

Dummegenser

Oppskrift: Det begynte som Emmaline fra årets vår- og sommernummer av Knitty, og ballet det på seg

Garn: ca. 300 gram Brown Sheep Lamb's Pride Worsted + 100 gram DSA Tynn Alpakka holdt sammen med 100 gram Drops Delight

Pinner: 6 mm

Pynt: Gammelt mønster fra Usynlege trådar i strikkekunsten av Annemor Sundbø, sydd på med maskesting

Til syvende og sist ble det vel ikke så verst. Jeg kan bruke den, så lenge det varer. Uansett har jeg kvittet meg med den dårlige samvittigheten, og fått unna litt garn fra lageret.

Crack?

Jeg har gått på en aldri så liten garnsprekk. Og når jeg sier liten, så mener jeg egentlig ganske stor. Men det var uunngåelig, rett og slett.

Inni og oppå den grønne dragen befinner det seg 900 gram ferskt og fint garn:

• 8 nøster Pickles Merinosilk i fargen kremet nougat, som skal brukes til et hullteppe fra Myk Start til den nye mageboeren.
• 1 nøste Pickles Abuelita Tjukk Merino i fargen bjørnen sover, som skal bli til ny lue til Hespetremannen
• 2 nøster grå Arwetta, som har flyttet fra garnlageret til Amylin over til mitt. Tusen takk!
• Tre nøster vakkert, vakkert TuLLiBaLL-garn som bare var fullstendig uimotståelig da jeg og 50 andre garngribber heiv oss over utvalget til Kaos og Månestråle på SnB:
  1 nøste TuLLiBaLL & Råll i fargen 16. juli
  1 nøste Ullent i fargen siste sjanse
  1 nøste Kos i fargen smaragd (det sier seg selv - smaragder går man ikke forbi)

Siden dette helt avgjort er lekkert, uimotståelig garn, og jeg har en plan for minst halvparten, eier jeg ikke dårlig samvittighet. Dessuten er det evigheter siden sist.

Jeg avrunder innlegget med kloke ord fra en av mine helter:

There's a crack, a crack in everything. That's how the light gets in.

God helg!

FO:Borte! Titt-titt!

Vintersett til meg selv

Oppskrift: Bella's Mittens av Marielle Heanult og Mirrevirres Staff-lue

Garn: ca. 200 gram Bris

Pinner: 5 og 5 1/2 mm

Heklenål: 5 1/2 mm

Endelig har jeg fått ut finger'n og laget meg matchende votter og lue. Det har vært mange år med hummer og kanari nå, fordi jeg aldri prioriterer et helt sett. Neste stopp er en fin hals som passer også, men da må jeg ut og kjøpe garn.

Bella's ble ikke helt etter planen. Jeg greide nemlig å snu flettene på hodet. Jeg oppdaget det ikke engang selv før den første votten var nesten ferdig, og da var det for seint å snu. Pytt, sann. De ble fine likevel, selv om toppen ble litt rar.

En god grunn

Det finnes mange gode grunner til at jeg nå ønsker meg et mye mindre garnlager. Her er den mest sjarmerende:

Kongen på haugen!

Hobbiter og andre hyggelige vesener

Hobbiter, nå kjent for allmennheten gjennom Ringenes Herre-filmene, er fine vesener. De som faktisk har lest boka, vet at når de har bursdag, er det bursdagsbarnet selv som gir bort gaver til alle sine gjester. Det syns jeg er en fin tradisjon. Særlig når det er andre som har bursdag, og jeg selv som er (virtuell) gjest.

Monstermønster har akkurat fylt år, og feiret ved å gi meg denne herlige haugen:

Det er vanskelig å se hvor deilig denne gaven er gjennom det nokså bedrøvelige bildet, men dette er deilig, deilig Sjølingstad lanolingarn. Jeg har tidligere fått takk i ett eneste nøste av det, og strikket bleiebukse til Hespetre Jr. Det var en av de beste vi hadde, ordentlig bra kombinasjon av garn og oppskrift. Og farge! Uansett: Dette er nokså eksklusivt garn, i den forstand at det er vanskelig å få tak i. Det ene jeg kjøpte selv, fikk jeg kjøpt på Helios Solsikken i Welhavens gate, men den gikk konkurs like etterpå. Neppe på grunn av garnet, mer på grunn av at folk ikke visste at den lå der. Uansett: Nå er bleiebuksestrikkingen reddet for en stund. Det hvite er lanolingarn, det brun-grå er Bjørnegarn, og litt tykkere.

Hespetre Jr. har gått over fra bleiebuksebruk til alt-i-ett-lommebleier, men han likte garnet så godt at han muligens får noe av det likevel. Han hjalp meg med å rydde det inn i garnskapet i dag, og kooooste med det, før han la det fra seg. Smelt.

For å avslutte rablinga: Tusen takk, snille Monstermønster!
Jeg gleder meg til å strikke!

Samtidig-sokker

Det ser veldig kjekt ut å like å strikke sokker. Hendig størrelse, relativt fort ferdig (for en genserstrikker, iallfall) og fine små gaver. Etter å ha sett på alle de fine 52pp-sokkene som produseres i blogger rundtom, har jeg forsiktig kastet meg ut på sokkebølgen. På grunna, med redningsvest.

Denne gangen prøver jeg å strikke to stykker samtidig, for å se om ikke det gjør at jeg unngår andre-sokk-syndromet. Egentlig ville jeg prøve meg på tå-opp også, men det får være grenser for hvor mye pirk man skal begynne med i løpet av den siste episoden av første sesong av Prison Break (kommer de seg unna?). Ja, vi ligger litt etter.

Jeg har vært flink jente, nå. Egentlig klødde det veldig i Visa-kortet etter nytt garn fra 123knit til sokkeprosjektet, men jeg besinnet meg. Jeg har to ubrukte nøster sokkegarn i lageret mitt, i vakre farger og allting. Om dette blir en hit, og jeg greier å bli kvitt disse to, skal jeg få lov å bestille meg mer. Men bare hvis.

Fordi jeg fortjener det?

Fordi jeg fortjener det? Nja.
Fordi jeg trenger det? Aldeles ikke.
Fordi jeg har lyst? Ja!

To nøster Donegal Silketweed fra den nye nettbutikken Malsen og mor.

Om sjelefrender

Det hender jeg kjøper garn som jeg ikke er helt sikker på fargen på. Riktignok gjøres det ikke så ofte. Det går svært ofte i lilla, sjøgrønt og naturfarger. Men av og til blir jeg tiltrukket av garn selv om det ikke er "helt meg". Det oransje garnet til venstre her er et godt eksempel:

Jeg vet ikke om jeg tror på sjelefrender som sådan. Eller telepati og denslags. Men litt selsomt er det jo, at omtrent i samme øyeblikk som jeg går hen og kjøper tre nøster Silke-tweed i en farge som er litt uforklarlig tiltrekkende, står min lillesøster med disse tre nøstene i hånda:

Vi har begge vært tiltrukket av fargene, men det har vært noe som skurret. Kanskje fordi vi har kjøpt hverandres garn?

Nå er imidlertid feilen rettet opp. Det er greit med søstre. :)

FO: U-hu (eller: med venner som dette ...)

U-hu
Oppskrift: Eget hode
Garn: ca. 100 gram Drops Vienna + litt Mayflower Cotton 8
Heklenål: 3,5 mm
Tidsbruk: Påsken og vel så det

På Hobbyboden har de en hemmelig uvenn-byttering, hvor man får en partner som man skal sende sitt aller verste garn til. Du vet, den typen man har kjøpt i et anfall av sinnssykdom, antakelig på salg eller på internett, og som man siden har stappet lengst inn i garnlageret. Jeg meldte meg ikke på, for jeg tenkte som så at det er bedre å rette opp i egne feil, fremfor å måtte ta ansvar for andres. Jeg hadde mest sannsynlig en plan da jeg kjøpte garnet selv, og har sannsynligvis kjøpt farger jeg selv liker. Uansett: I påsken tok jeg meg sammen for å få brukt opp noe av det garnet jeg har kjøpt mens lyset har vært tent i toppetasjen uten at noen har vært hjemme.

Jeg er litt småforelsket i amigurumi-designeren Brigitte Read, og fascinert av hennes dyr som ser ut til å ha ekte pels. (Bare SE på disse, da!) Det tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på. Derfor brettet jeg opp ermene, og fikk til å lage denne lille uglevennen etter eget hode. Det ble en del frustrasjon underveis, for dette er garn som det overhodet ikke er mulig å rekke opp. Virkelig. Den første basen til dyret ble rar, og gikk rett i søpla. Denne ble jeg imidlertid fornøyd med. Så fornøyd, faktisk, at det kan hende at jeg en gang lager mønster til den. Jeg må bare komme meg over mohair-angsten igjen først.

I skapet

Lillesøster har akkurat blogget om Skapet, det Skapet hun måtte sende bort fordi hun har for liten leilighet. Det havnet ikke i barndomshjemmet hennes, men i hennes tredje hjem her i verden, som så mye annet. Vi har nemlig for stort hus, og plass til hennes pjask og pjank. Praktisk for oss, da vi nå har både et arbeidsbord, et lite håndarbeidsbord/lekekiste og nå altså Skapet til lagring og bruk.

Her var det - og her er det nå:

Litt mindre dekorativt og luftig, men ikke så veldig mye mindre lekkert innhold. Sånn egentlig.

Skapet har fått et nytt liv her, og det kom i grevens tid. Det stakkars garnlageret mitt har nemlig blitt jaget huset rundt i det siste. Det ble forvist fra kommodene sine til et skap på gjesterommet til noen pappesker på barnerommet fordi vi skal bruke gjesterommet som malerverksted. Kan ikke ha malingslukt av garnet, hå-nei. Nå har det endelig fått seg et permanent hvilested. Frem til det skal ut i krigen, altså.

Mens jeg flyttet fikk jeg veid over herligheten også. I dette skapet er det blitt plass til søttentusentrehundreogåttifem gram ferske og fine garnnøster og tretusentrehundreogførti gram restegarn. Hjelpes. Og ennå går det an å lukke døra. Det er vel bare å strikke på.

(Og ja, om noen skulle lure: Det svarte, hvite og oransje garnet øverst i midten skal selvsagt bli til pingvindressen. Var det egentlig mulig å motstå?)

Ull på hjernen

I går lovet jeg å vise frem innholdet i posene på stuegulvet. Her er de:


Og her er innholdet:




2 250 gram med førstegangsklipp fra Norsk Spælsau. Litt i brunt, litt i grått, litt i svart og litt i hvitt. Uvasket og ukardet, det lukter skikkelig sau. På grunn av lukta var det fristende å putte ulla i lukkede poser, men det skal man visst ikke gjøre. Ull skal oppbevares i papir eller kurv, så det får puste. Nå har posene fått bolig i kjelleren inntil videre, men jeg gleder meg til å få kardet og spunnet det. Fargene er virkelig nydelige!

Litt godteri midt i uka

Min lokale garnbutikk skal slutte med Garnstudio. Det syns jeg ikke er noe stort tap, jeg har til dags dato aldri funnet noe garn der som jeg er blitt glad i. Ofte syns jeg det skorter på kvaliteten. Med ett unntak: Garnstudio har den lekreste tweeden blant de utbredte merkene i Norge, såvidt meg bekjent. Derfor har jeg sikra meg et lite lager (i tillegg til de 12 nøstene med rødt som jeg har fra før *kremt*) av Silke-tweed til svært god pris.

I denne lille kurven ser jeg et lite sjal til meg, en rullegenser-jakke til sønnen, og hvitt til et fremtidig prosjekt.

Hva ser du?

FO: Stripey

Vi har hatt en drøy uke uten internett, og da rekker man jammen mye. Jeg har ommøblert halve huset, kommet til bunns i klesvasken og tatt den store garnomorganiseringen anno 2009. I min husmoderlige iver har det merkelig nok ikke blitt så mye strikking, men jeg har fått ryddet en del i strikkestæsjet, og fått ferdig Februarlua:



Stripey fra Torirot design
Garn: ca. 75 g Rauma tretråds strikkegarn fra garnlageret
Pinner: 3 og 3,5 mm
Tidsbruk: En ukes tid
Selskap: Poirot
Modell: Lillebror Ola

Jeg var ikke spesielt motivert for denne lua, ettersom jeg nå er blitt rimelig lei fargearbeider. Men er man med, så er man med. På knitalong, altså. Nå kommer det snart nye muligheter for mars, så jeg håper å slippe billigere unna denne gangen. Om resultatet? Joda, jeg er fornøyd. Ok strikketøy, fint å få brukt opp litt garn fra lageret, og endelig en lue jeg kan tenke meg å ha selv. Broder'n er bare modell, lua får han ikke. Han er storprodusent av strikkede luer selv, så han trenger den ikke heller. Dessuten var den visst i trangeste laget for ham. Jeg tror ordet "badehette" ble brukt i beskrivelsen. Ikke noe man ikke kan ordne med litt blokking. Dessuten tror jeg han er tjukkere i huet enn søsteren sin.