Cowboy vs. mamma

Jeg byttet til meg noe herlig, flerfarget crazygarn forleden, og ble så fristet at jeg satte i gang med sokker til meg selv, så fort jeg fikk sjansen. Men så skjedde det som vanligvis skjer, når jeg strikker noe som helst: Eldstesønnen eglet seg innpå garnet, først under oppnøsting, så under opplegg, og så under strikking.
- Mammaaa? Er den til meg?
- Nei, vennen min, den er til meg selv.
- Men mamma, jeg ser jo at den er til meg. Den passer!
- Nei, vennen, se den er jo altfor stor til din fot.
- Men jeg ville jo ha sånn! Vææær så sniiiilt!

Så hva gjør mor, da? Ikke er det mer garn, og ikke er det mulig å si nei. Da blir det sokker til mor da, men uten skaft, sånn egentlig. For skaft, det trenger vi jo ikke. Jeg har igjen litt garn, og det blir sokker til masekoppen. For det er jo fint når noen blir entusiastisk til strikketøyet.

Her er sokkene:

Bildet er tatt av Emerald Raptor

Garn: 70 g Sereknity Yarn and Fiber Sock Options Perfect Sock i fargen Cowgirl
Pinner: 2,5 mm
Oppskrift: 60 masker tå-opp, helt plain.

Neon

Det er få ting som er så tiltrekkende på meg som restekasser utenfor garnbutikker. En del ukurante ting greier jeg å stå over, men Freestyle i utgående farger? Aldri! Som regel greier jeg å få brukt det til noe også, selv om jeg mer enn én gang har brent meg på mengdeberegning.

Eldstemann i huset har plutselig bestemt seg for å bli stor, så han tok et skikkelig veksthopp og grodde ut av den fine, grønne genseren sin. Heldigvis kom hans mor over en sånn restekasse akkurat i tide, og resultatet er en genser som ingen av de andre barnehageforeldrene vil kunne forveksle med sin egen, ikke engang i mørket:

Neon

Oppskrift: #1924 Raglangenser i dobbelt 2-trådsgarn fra Strikk til Nøstebarn
Garn: 300g Dale Freestyle
Pinner: 3,5 og 4,5 mm
Størrelse: 4 på bredden og 6 på lengden

Som vanlig har jeg gjort noen endringer. Mønsteret så ut til å være svært romslig i bredden, og jeg produserer ikke barn i det formatet. Derfor tok jeg sjansen på å bruke bredden på størrelse 4 år og lengden på 6 år, for å få en genser man kan bruke lenge. Gutten er fornøyd, fornøyd nok til å ta seg en liten dans i genseren. Eller var det kanskje lørdagsgodteriet han har i hånda?

Jeg elsker striper, det har vel de fleste faste lesere her fått med seg. Likevel strever jeg ofte med å velge bredde på dem, og det å skulle lage tilfeldige striper krever ofte mye planlegging. Denne gangen gjorde jeg det enkelt. I strikketøyveska har jeg en D6, eller en sekssidet terning, og kastet rett og slett for hver gang. Ikke engang ermene er like, jeg bare passet på at de ble like lange. Og da minsten stakk av med terningen for n'te gang, lastet jeg enkelt og greit ned en terning-app til telefonen. Genialt!

Sånn ser den ut i stillestående versjon:

Og til tross for at jeg hentet garnet i tilbudskassa, fikk jeg til og med garn til overs denne gangen. Det ble til ei lita lue, som minsten skal få. Her beregnet jeg lue til voksne, og endte med lue til ettåring. Ja, ja. Aldri så galt.

Oppskrift: Catwoman av Julia Biryukova
Garn: 60g Dale Freestyle
Pinner: 4 mm

FO: Guttelilla

Hespetre Jr. har kommet med en ny bestilling: Votter, i guttelilla. Må ikke under noen omstendighet forveksles med jentelilla, selv om begge deler er ganske diffuse enheter for bestillerens mor, som benekter at det finnes egne farger forbeholdt det enkelte kjønn.

Nuvel, fordelen med at det er diffust, er at det går an å få det til. Det går til og med an å gjøre kål på en promille av mors lager gutte- og jentefarget lilla:



Guttelilla
Oppskrift: Rillestrikkede votter fra Strikk til Nøstebarn
Størrelse: 3-5 år
Garn: Plommefarget Fabel, blå Hifa kamgarn, rosalillagul Sisu fantasy
Pinner: 3,5 og 4,5 mm
Tidsbruk: Én dag

Disse vottene er virkelig fantastisk kjappe å strikke, og er det perfekte prosjekt for glemte barnebursdager og andre akutte hendelser. Etter en skogstur i våt november og påfølgende runde i vaskemaskinen, er hånda på votten ørlitegrann tovet, og helt optimal for barnehagebruk. Et lurt triks her er å strikke ribben i superwash og hånda i én tråd tovbart og én tråd superwash eller sokkegarn. Da holder ribben seg elastisk og fin, og superwashen i hånda holder størrelsen og god elastikk ved like, mens den ørvesle tovinga gjør votten tettere og varmere.

Vottenes eier:



















Og hans nye venn:

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

FO: Høsthalsen Svosj

Et eller annet sted på Internettet kom jeg over en lur hals. Det var på en blogg, og jeg lagret idéen innerst i hjernebarken til senere bruk. Vanlig fremgangsmåte, med andre ord. Ikke så veldig praktisk, kanskje, den dagen man skal kreditere noen for den gode idéen man har gjennomført, men sånn er det nå bare. Om noen føler seg truffet, rop gjerne ut! Litt googling viser at PT også har laget en oppskrift på dette, men strengt tatt trenger man jo ikke det.

Her er høstens enkleste hals:

Legg opp en slump masker med tykt garn. Her har jeg brukt 30 på den i rillestrikk og 25 på den i perlestrikk. (Perlestrikk er alltid greiest i oddetall, sånn at man alltid begynner pinnen med samme type maske.) Fell av når det er nesten tomt for garn. Hekle en liten hempe av enden. Sy på én knapp til festing og én til pynt. Brett - og svosj:

 

I løpet av en liten kveld fikk begge barna seg halser. Eller dokka ninjakostyme, litt ettersom.

Dette var en god anledning til å bruke noen av stoffknappene mine, som jeg mistenker (kanskje ubegrunnet?) at ikke gjør seg så godt i vask. Barna fikk velge seg knapper selv. Løve og elefant til den store, ape og sebra til den lille. Og jeg fikk brukt opp det tykke garnet i lageret.

Garn: Mirasol Sulka, 50 gram per hals

Pinner: 8 mm

Masketall: 30 masker for den i riller, 25 for den i perlestrikk.

Klar for høst!

Barnearbeid

Garnoppnøsting er det nest kjedeligste jeg vet. Når jeg har bestemt meg for hva jeg skal strikke og endelig er ferdig med forrige prosjekt, vil jeg starte straks. Derfor er det greit med litt barnearbeid. Når Hespetre Junior hjelper til med nøstinga, tar det foreløpig tre ganger så lang tid og en god del mer roping enn når jeg gjør det selv, men det er utvilsomt koseligere. Når han bare blir litt større, kan dette garantert sortere under inntektsbringende arbeid.



Fire nøster senere, og jeg er klar. Den lille barnearbeideren har fått vesten sin. Lillebroren min har fått ei strikkejakke. Nå er det min tur, og jeg vil ha en Sweet Vanilla Tunic i fargen Ruby Thursday sammen med siste sesong av Tru Blood på DVD. Mmm!

FO: Hybrid

Bestillingsverket er ferdig, og det ble en ekte, nymotens hybridbil. Litt av flere oppskrifter, mest improvisasjon. Det kommer et eget innlegg med en slags oppskrift, men her er altså hybridvesten, eller t-skjorta, som eieren selv kaller den.

Om han ble fornøyd? Det skulle jeg mene!

Oppskrift: Litt Unnur, litt Biler, mest Hespetre

Størrelse: 4-5 år
Garn: 87 gram Plötulopi, islandsk plategarn
Pinner: 3,5 og 4 mm

Med sine 87 gram, gjør ikke dette noe stort innhogg i garnlageret. Resultatet er et særdeles luftig og varmt plagg. I utgangspunktet trodde jeg at garnet var litt for hårete og lite merinoglatt til å brukes rett mot huden, men der tok jeg visst feil. Eieren, som er ganske kresen, insisterte på å ha den på uten noe under, og gikk sånn hele dagen. Jeg klager ikke, tynn ull er perfekt for det østlandske juliværet.

Bestillingsverk

Jeg strikker ikke på bestilling, det er et prinsipp jeg har. I det øyeblikket jeg sier ja til en bestilling, siver livskraften sakte ut av meg, og det kan vi jo ikke ha noe av. Men hva skal man si, da, når sønnen på tre og et halvt kommer og sier at han vil ha sånn genser som onkelen hans får. Brun og fin og med biler på?

Svake, svake mammahjerte.

FO: Moro for unga

Ting tar tid. Jeg ser av køen min på Ravelry at jeg har hatt planer om å strikke Maritas stilige vei-lue siden sommeren 2010. Vel, det tok visst bare to år, men til gjengjeld har jeg laget to stykker, og tatt nokså mange bilder av dem:

Brøytebil - fritt etter fantasien

Med tilbehør, selvsagt!

  

Tankbil

Personbil

Lastebil

Magisk Vespa som kjører helt på egenhånd

Dette ble, som forventet, en hit hos husets tre-og-et-halvtåring. Han så selvsagt hva dette skulle forestille med én gang og gjenopprettet moras fallende tiltro til figurative evner med heklenåla. Vi kunne selvsagt ikke nøye oss med vanlige personbiler over hele fjøla, etter å ha lest den samme bildeboka med forskjellige kjøretøy om att og om att att hver kveld i godt og vel et år, her måtte det mer avanserte ting til.

Oppskriften er enkel og effektiv, og en sikker vinner. Jeg har modifisert litt, for å få ei større lue. Her er specsene:

Oppskrift: Min bil
Garn: Dalegarn Free Style. Det gikk med rundt ett nøste til bunnfarge og nærmere ett til vei og litt småplukk til dekoren
Pinner: 4 og 4,5 mm, heklepinne nr. 6
Størrelse: Fra 4 år og oppover. Den passet til meg også.
Tilbehør: Knapper til hjul

Det å få en entusiastisk fyr i denne størrelsen til å posere, krever lave krav til detaljrikhet. Men jeg fikk da formidlet stemningen:

Lue med biler på! Wohoo!

- dagens favorittmamma!

En strikkeblogger på ferie

Hespetrefamilien har vært på ferie. Vi har hatt to uker med godt vær, godt samvær, god mat, god valutakurs og gode muligheter for familier med små barn. Den perfekte ferie, mer eller mindre.

Selv om jeg har vært i Reykjavik en god del ganger fra før av, får byen en ny dimensjon når man har med seg små barn. Jeg har oppdaget hvor godt tilrettelagt den byen er for småtasser, og hvor mye min tidligere by har å lære. Og ikke minst har jeg oppdaget et par nye utsmykninger i byen, som ikke var der sist.

En heklet lyktestolpevarmer pynter opp foran den berømte (eller beryktede?) Hallgrimskirka.

Og et fredelig tre som pynter opp foran en prestisjetung videregående skole. Kanskje til ære for Gay Pride Parade, som gikk av stabelen mens vi var der? Uansett et hyggelig syn, og morsomt for ungene. Eller som snart-treåringen sa, da vi pekte på treet med genser på: "Neeei, for noen tullebukker!"

Jeg skal vise frem årets erobringer når lyset dukker opp igjen, men i mellomtiden får jeg vise frem den eneste baksiden av medaljen: En aktiv og hyggelig familieferie fører ikke nødvendigvis med seg så mye strikking. Her er to ukers samlede strikkeproduksjon:

Enda godt jeg kunne reise hjem for å fullføre sokkepar nr. 6 i plønsjen på mindre enn en dag. Ellers ville jeg allerede vært forsinket.

FO: Lys i mørket

Det ene påskeprosjektet lar vente på seg, så da blir det mer tid til det andre. Stripegenseren er ferdig, med knapper og det hele.

Da jeg kjøpte det grønne garnet i denne genseren, hadde jeg ikke helt sett for meg hvor grønt det var. Grønt av den typen man hadde på gamle datamaskiner. Grønt som lyser i mørket. Å lage noe til meg selv ble helt utelukket. Vi voksne vokser gjerne av oss evnen til å kle enhver farge, og særlig neonfargene, men der er heldigvis ikke to-og-et-halvtåringen ennå. Så da ble det genser til ham, som bortimot synes i mørket. Vi vil iallfall kunne finne ham ganske greit igjen i barnehagen:

Selvlysende genser

Mønster: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn

Størrelse: 4 år

Garn: 210 g Wollmeise Twin i blågrønn Neptun og og selvlysende Frühling
Pinner: 2,5 og 3 mm

Tilbehør: 2 råkule knapper

Tyven, tyven

Jeg var ikke klar over at det å strikke kosesokker var risikosport. Uansett er det er en viss mulighet for at de sokkene mine ble i koseligste laget. Iallfall ble de bokstavelig talt stjålet rett under nesa på meg her om dagen. At de er i største laget, eller at mor blir kald på beina, ser ikke ut til å affisere den vesle tyven. Ikke bare greide han å dra dem av føttene på sin mor, men også å sette dem på sine egne.

Så er dere advart!

FO: Ghost of christmas past

Vanligvis tenker man på 1. januar som en ny start. Man skal gjøre nye ting. Endre mønstre, bli et bedre menneske. Av og til lykkes man med det, men ikke alltid.

Årets første dag brukte jeg til å avslutte det prosjektet jeg hadde kost meg med i romjula. Strikke halskant, feste tråder, sy i knapper. Gjøre det helt ferdig. Og mens jeg gjorde det, slo det meg at det egentlig var både passende og fint å begynne året med å avslutte det gamle - og til sist å høste fruktene. Det er igrunn Dickensk: Du høster det du sår, og i 2011 skal jeg prøve å høste fruktene av året som har gått. Enten det nå blir druer eller sitroner.

La meg få presentere den siste av fjorårets håndarbeider:

Ghost of christmas past
Oppskrift: Bestefartrøye fra Strikk til Nøstebarn
Pinner: 3 og 3,5 mm
Garn: 200 g Pickles Merino Silk
Størrelse: 4 år

Hele prosjektet passer faktisk til funderingene. Garnet er et feilkjøp - det passet ikke egentlig til det babyteppet jeg hadde planlagt. Men siden det nye året handlet om nye muligheter, tok jeg det frem fra lageret og fant et annet bruksområde for det. Det har jeg så langt ikke angret på, for det var virkelig en fryd å strikke med. Mykt, passe tett og med en herlig spenst. Knappene er spøkelser fra en enda eldre jul - de er kalendergave fra Hespetremannen i adventen 2009. Og til sist er mønsteret en gjenganger, det også. Bestefartrøya jeg strikket i begynnelsen av 2010 har vært et favorittplagg gjennom hele året. Akkurat passe varm, akkurat passe tynn - men ikke lenger akkurat passe stor.

En årskavalkade over året som har gått er på sin plass. Det kommer nok i neste innlegg.

FO: Vottedilla

Pacman-vottene utløste et lite skred med vottestrikk hos meg. Det var jo så morsomt og kjapt!
Hespetre Jr. - og sikkert alle andre barnehagebarn i landet - har det med å somle bort vottepar eller vottepar, så det var like greit å lage opp noen når jeg først var i gang. Her er de to siste parene før dilla ga seg for denne gang:

Votter som matcher Pingvin-lua

Stripete votter som matcher putene på kjøkkenet.

Oppskrift: Votteoppskrift fra Dalegarn Akvariet
Størrelse: 3 år
Garn: 40 g Freestyle
Pinner: 4 og 4,5
Tidsbruk: Omtrent en kveld per par

Jeg har brodert inn navnet hans inni håndflata på alle votter, og det hjelper jo en anelse. Om de finner igjen votten, havner den i alle fall i rett barnehagehylle.

Ventetid

Alle årets julegaver er ferdige, så nær som den ene i bakgrunnen.

Jeg har pakka inn, Junior har pynta:

Vi har kanelpinner til å holde oss med godt humør

- og plass til flere kaker i boksen.

Vi har lys i staken

- og 24 ferdigsydde poser med små gaver i.

Alt er duka for en fredelig førjulstid.

Jeg ønsker dere alle det samme!