Det er ikke
veldig ofte jeg siterer Ole Ivars, men av og til treffer de blink. I utgangspunktet mener jeg at det aller meste kan forbedres, og at man får prøve å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Opp til et visst punkt. Før eller siden kommer man til det punktet der men enten får hive prosjektet i peisen, legge seg ned for å grine eller bare gjøre det ferdig og tenke ja, ja. Jeg valgte det siste, og tenker at det i det minste ble varmt. Garnlagergarn fikk jeg også brukt. Eller som mannen sa: Alt du lager må jo ikke bli
pentøy, vet du.
En får værra som en er om en itte vart som en sku'. Ingen er da helt perfekt.
Dette gikk galt:
1. Jeg greier visst ikke få riktig strikkefasthet på denne vesten, enda jeg brukte et av de anbefalte garnene. Vesten i nyfødt-størrelse fikk viddemålet til vesten i halvtårsstørrelsen.
2. Jeg hadde nok garn til nyfødtstørrelsen, men ikke til halvtårsstørrelsen. Rekk opp de fine uglene og begynn på nytt fra bærestykket av. I striper, denne gangen.
3. Dette ble da en fryktelig liten hals om den skal passe til en halvtåring. Da er det nok best å klippe den opp og sette i knapp.
Gjør som Eunny Jang.
4. Vanligvis planlegger en jo strikketøysklipping nøye i forkant, og legger inn en klippestolpe. Det gjorde ikke jeg, ettersom det ikke var med i den opprinnelige planen. Antakelig funker ikke heklemetoden i linken over så veldig godt på rillestrikk, så sårkantene ble fryktelig lange. Altfor lange. Syr dem fast til kanten for å lage en slags liten krage. Det ble ikke særlig pent.
Ja, ja.
PS: Om du, som jeg, blir nødt til å finne sangen på Youtube for å få med deg teksten, finnes den
her.