Regelen sier at barn blir motsatsen til sine foreldre. Om det er sant, vet jeg ikke, men noe er det i det. I den Hespetreske husholdning er det én person som interesserer seg for bil, og det er verken den som eier bensinsluket i innkjørselen, eller den med førerkort.
Egne interesser satt til side - man skal støtte opp under barna, skal man ikke? Her er mitt forsøk:
Ullbuksa favoritter
Mønster: Masketall fra Garnstudio, resten improvisert.
Garn: 250 g Mor Aase Superwash + litt Freestyle til pynten
Pinner: 4 mm
Modeller: Sønnens yndlingsleker: Duplo-søplebilen og de uunnværlige plastbilene til 19 kroner stykket. Han er ikke fin på det.
Siden sønnen ikke ser søplebilen selv når buksa er på, syns jeg det var på sin plass med litt pynt på fremsiden. Bilene på knærne blir opp ned for oss andre, men rette vei for den de er ment for.
I redselen for at det skulle bli for lite, har jeg nok tatt av litt. Det var meninga at denne skulle være romslig nå og passe neste høst, men neimen om jeg vet. Vi får satse på at arvingen holder vekstkurven til faren sin. Hvis ikke, er det fare for at yndlingslekene ikke er så yndlings lenger når buksa passer.
Om buksa er vellykka i praksis, gjenstår å se. Men mottakerens dom er allerede klar: Da jeg viste sønnen baksiden, løp han rett bort og hentet søplebilen sin. Det var stas, ja!
Innlegg
