Cowboy vs. mamma

Jeg byttet til meg noe herlig, flerfarget crazygarn forleden, og ble så fristet at jeg satte i gang med sokker til meg selv, så fort jeg fikk sjansen. Men så skjedde det som vanligvis skjer, når jeg strikker noe som helst: Eldstesønnen eglet seg innpå garnet, først under oppnøsting, så under opplegg, og så under strikking.
- Mammaaa? Er den til meg?
- Nei, vennen min, den er til meg selv.
- Men mamma, jeg ser jo at den er til meg. Den passer!
- Nei, vennen, se den er jo altfor stor til din fot.
- Men jeg ville jo ha sånn! Vææær så sniiiilt!

Så hva gjør mor, da? Ikke er det mer garn, og ikke er det mulig å si nei. Da blir det sokker til mor da, men uten skaft, sånn egentlig. For skaft, det trenger vi jo ikke. Jeg har igjen litt garn, og det blir sokker til masekoppen. For det er jo fint når noen blir entusiastisk til strikketøyet.

Her er sokkene:

Bildet er tatt av Emerald Raptor

Garn: 70 g Sereknity Yarn and Fiber Sock Options Perfect Sock i fargen Cowgirl
Pinner: 2,5 mm
Oppskrift: 60 masker tå-opp, helt plain.

Huset er lysegrønt

I vår gikk mannen og jeg løs på den ganske overveldende oppgaven å male huset vårt. Med to små barn, to fulle jobber og absolutt minimalt med oppholdsvær, og et hus som måtte både vaskes og skrapes, så vi ikke spesielt lyst på oppgaven. Da var det at en av mannens beste venner meldte seg selv frivillig til å hjelpe oss, og han tok attpåtil på seg jobben med å tromme sammen et dugnadslag som kunne møte her i en uke for å hjelpe oss. Alle måtte reise fra utlandet for å komme, så dette er en rørende innsats. Forsynet reduserte arbeidslaget vårt med 50 %, da to av fire ble rammet av dødsfall i familie og omgangskrets, men to solide karer stilte opp og hjalp oss, i møkkavær uten like.

Hvordan lønner man denslags, foruten i takknemlighetsgjeld? Jeg visste ikke, men den initiativrike engelen hadde et eget forslag. Han har nemlig fått et par sokker av meg før, så han ser verdien i noen hundre meter ullgarn. "Jeg vil ha et sokkepar til!" - sa han. Og kompisen kunne ikke være ringere, så han ville ha sokker, han også. Og gjerne noe fint til dama.

Her er altså sokkene, begge i størrelse 43:

Det første paret er strikket etter oppskrift, og de ble fine, om jeg skal si det selv. Det er ikke så lett å finne fine herresokker som ikke gjør en døden nær av kjedsomhet, men disse virker, syns jeg. Dessuten gjorde de seg godt i ensfarget garn.

Oppskrift: Diamond Gansey Socks av Wendy D. Johnson fra boka Socks from the toe up
Garn: 120g Silja sokkegarn
Pinner: 2 mm

Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Den sokkeboka er gull. Jeg har strikket ganske mange forskjellige par sokker fra den boka (her, her og her) brukt mange av teknikktipsene og generelt lært en god del. Anbefales, anbefales, anbefales!

 Dugnadssjefen sjæl fortjente noe ekstra spesielt, syntes jeg. Han fikk derfor egendesignede sokker:

 Med hus på!

Oppskrift: Min egen, improviserte

Garn: 100g PT5 sport

Pinner: 3 mm

Og siden begge sokkene er strikket fra tåa og opp (såklart!), avsluttes disse sokkene, som dette blogginnlegget, med et stort TAKK!

Ode til store seminarer

Store seminarer er noe av det beste jeg vet. Som regel faglig relevant, som regel såpass anonymt at man er en i mengden, og som regel såpass stort at ingen bryr seg om man strikker litt. Og store seminarer varer som regel lenge, lenge. Lenge nok til å strikke en hel sokk, faktisk!

Ved lunsj på seminardag 1, har sokken som ble påbegynt ved morgenkaffen (som også er obligatorisk på stort seminar!) kommet seg helt opp til hælen:

Min kollega, som i større grad halvslumret ved siden av en kvikk og skjerpet strikker, humret litt i skjegget da jeg tok av meg skoen for å sjekke om sokken nærmet seg hælen snart. Han skulle bare visst at jeg til da hadde øyemålt hans egne føtter ganske heftig og vurdert å be om å få låne hans fot, for dette er jo en mannesokk. Men hvor fint det enn er er med stort seminar, så er dét over grensa til upassende.

Seminardag 2 den uka fant sted i Stockholm, så da var det ikke bare en hel dags strikking på seminar, jeg fikk jammen en flytur med pinner også. Seminaret nærmer seg slutten, og det gjør jammen den andre sokken også. Her er vi kommet til ribben:

Seminardag 3 er det på tide å komme seg hjem, og i løpet av en liten flytur, skal også hælene på plass:

Sokkene er ferdige, og venter allerede på å reise videre!

Seminarsokker

Garn: 110 gram PT5 sport i svart og hvitt

Størrelse: 43

Pinner: 3 mm

Oppskrift: 60 maskers tå-opp med etterpå-hæl med impulsivt stripemønster

Tidsbruk: 2 heldagsseminarer og en flytur.

Mer galskap

Det å tenke gjennom planer før de blir ferdig lagt er ikke alltid min sterkeste side. 52 par sokker med nyfødt baby? Jada. Legge på maling av vegger og tak i ei stor stue med ubehandla panel mellom to ferier? Jepp, god plan. Den siste går litt på akkord med den første, for å si det sånn. Men det skjer da littegrann på sokkefronten innimellom. Her er de siste tre parene:

Barselgavesokker i mannestørrelse - #6/52
Garn: 100 gram Katia Olé Sunrise
Pinner: 3 mm
Modell: Min kjære mann, sokketyven.

Pleine fotballsokker - #7/52
Garn: 100 gram Regia Stadion
Pinner: 2,5 mm
Modell: Arbeidslys, med maleprosjekt i bakgrunnen

Tottelotter - #8/52
Garn: 30 gram PT5
Pinner: 3 mm
Modell: Hespetre Mini med venner

En strikkeblogger på ferie

Hespetrefamilien har vært på ferie. Vi har hatt to uker med godt vær, godt samvær, god mat, god valutakurs og gode muligheter for familier med små barn. Den perfekte ferie, mer eller mindre.

Selv om jeg har vært i Reykjavik en god del ganger fra før av, får byen en ny dimensjon når man har med seg små barn. Jeg har oppdaget hvor godt tilrettelagt den byen er for småtasser, og hvor mye min tidligere by har å lære. Og ikke minst har jeg oppdaget et par nye utsmykninger i byen, som ikke var der sist.

En heklet lyktestolpevarmer pynter opp foran den berømte (eller beryktede?) Hallgrimskirka.

Og et fredelig tre som pynter opp foran en prestisjetung videregående skole. Kanskje til ære for Gay Pride Parade, som gikk av stabelen mens vi var der? Uansett et hyggelig syn, og morsomt for ungene. Eller som snart-treåringen sa, da vi pekte på treet med genser på: "Neeei, for noen tullebukker!"

Jeg skal vise frem årets erobringer når lyset dukker opp igjen, men i mellomtiden får jeg vise frem den eneste baksiden av medaljen: En aktiv og hyggelig familieferie fører ikke nødvendigvis med seg så mye strikking. Her er to ukers samlede strikkeproduksjon:

Enda godt jeg kunne reise hjem for å fullføre sokkepar nr. 6 i plønsjen på mindre enn en dag. Ellers ville jeg allerede vært forsinket.

FO: Lilla for liten, lilla for stor

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke Falling Leaves-sokkene fra Knitty. Men så var det strikkefasthet, da. Jeg får et par sokker til min fot om jeg strikker på omtrent 60-64 masker på pinner nr. 2. 72 masker blir omtrent en julestrømpe, for å få til det, må jeg strikke på usynlige strikkepinner. Da jeg startet på disse sokkene, la jeg bare i vei fra tåa og opp, og lette etter et mønster som skulle gå opp i 24. Og jammen gjorde ikke lace-mønsteret til Falling Leaves det - om man bare repeterte litt færre ganger. Så, her er min versjon av sokkene, som par nummer 5 i plønsjen:

Mønster: Falling Leaves

Garn: Ida fra Trysilgarn

Pinner: 3 mm

Jeg hadde igjen mer lilla garn, ikke bare etter disse sokkene, men også litt etter kosesokkene fra i vår. Sammen med litt grønt garn fra mannens jungelsokker, ble garnrestene til det fjerde paret i plønsjen:

Mønster: Improviserte babysokker fra tåa og opp

Garn: Sterk fra DSA
Pinner: 3 mm

Klar - ferdig - strikk!

Siden jeg nå ser for meg et år med sokkestrikking, har jeg splæsja på litt inspirasjon og godt utstyr. Socks on the road av Nancy Bush og Interweaves Favorite Socks. Og noen deilige, deilige rundpinner i 2,25 og 2,5. To par i hver størrelse, så jeg kan strikke sokkene samtidig. Som min kompanjong til høyre der, er det ikke alltid sokkene går så fort fremover. Derfor har jeg brutt med min monogame strikkestil og gått over til stor kjærlighet. Dette har jeg på pinnene - et saktegående pirkepar og et hurtigtog på pinne 3:

Siden det meldes flom fra himmelen, er det bare å strikke videre. God helg!

Barselgavetips!

Om du leter etter tips til gode barselgaver, kan jeg tipse om en gave jeg selv hadde blitt veldig glad for: Varme sokker til liten og stor. Ett par til babyen og ett par til mor. Det er viktig å holde seg varm på beina i barseltida, både for den vesle og for den store, som tross alt skal holde liv i resten av familien.

Plønsjepar nr. 2 og 3 av 52 pair plunge V

Oppskrift: Egenmekka, snart tilgjengelig for allmuen.

Garn: 100 gram Sterk fra DSA

Pinner: 3 mm og 2,5 mm

Modell: Hespetre og Hespetre Mini

FO: Første par ut

Det første paret er ferdig - og kanskje blir det en oppskrift, med tid og stunder?

Blåklokker

Oppskrift: Improvisert fra tåa og opp med gusset-hæl

Garn: 70g TuLLiBaLL Kos, fargen Smaragd

Pinner: 2,5 mm og 2 mm på vrangborden

One down - 51 to go.

FO: Kreisibanana

Egentlig liker jeg ikke selvstripende sokkegarn. Egentlig liker jeg heller ikke å strikke pleine sokker uten noe spennende mønster. Med unntak av akkurat i månedsskiftet mai-juni, kan det se ut til. Uten å tenke meg om, har jeg for andre år på rad strikket kreisibanana-fargede sokker i den stilen amerikanerne kaller vanilla . I fjor ble det regnbuefargede sokker, denne gangen er de stripete. Begge parene er tå-opp på tynne pinner og med etterpå-hæl, så det ikke kommer brudd i fargerapporten. Og begge parene ble intenst kjedelige å strikke etter at jeg kom på at jeg egentlig ikke driver med sånt. Boooring!

De ble nå ferdige til sist, disse også. Og for oss nevrotikere; stort mer symmetrisk enn dette blir det ikke, altså!

Kreisibanana

Oppskrift: Improvisert tå-opp med etterpå-hæl.

Garn: 70g Austerman Step

Pinner: 2 mm

Og siden jeg tydeligvis lider av sesongpreget galskap akkurat på denne tiden av året, meldte jeg meg like godt på 52 pair plunge - å strikke 52 par sokker mellom 1. juli 2011 og 31. juni 2012. Jeg må visst ha glemt at jeg har en nyfødt baby i hus. Nuvel. Den som intet våger, intet vinner!

FO ganger to: Jula varer helt fra påske

Mens vi ventet på Hespetre Mini, rakk jeg ikke bare å strikke ferdig den selvlysende genseren, jeg rakk også å få ferdig en julegave. Her er julegaven for april - et par ordentlige julesokker:

Julehjerter

Oppskrift: Hearts and flowers socks fra boka Socks from the toe up av Wendy D. Johnson
Garn: 65 gram knallrød Fabel
Pinner: 2 mm

Jeg ville ha noen ganske pleine sokker med hjerter på, og til tross for at det var hele tre oppskrifter med hjertesokker i boka mi, fant jeg ikke akkurat det jeg lette etter. Så da ble det modifisering - igjen. I stedet for å strikke både hjerter og blomster, strikket jeg hjerter over hele fjøla, byttet ut forsterket hæl med det som kalles gusset heel og lagde picotkanten øverst litt bredere. Etter min mening ble det litt lite elastikk i den kanten, så jeg la også inn to runder med strikk inni, så sokkene helt bestemt skulle holde seg på plass.

Da disse var ferdige, hadde jeg fortsatt både tid og garn til overs, men kjente at oppmerksomheten ikke virket helt. Jeg måtte ha et strikketøy for å få tiden til å gå, men det måtte være så enkelt at selv mor kunne klare det, rett etter at hun var blitt mor. Dermed ble disse sokkene til:

Så enkle at selv mor kan klare det
Oppskrift: Improvisert fra tåa og opp
Garn: Rester av rød Fabel etter hjertesokkene og grå Arwetta etter Vor nr. 2
Pinner: 2 mm

Målet for sokkene var å få brukt opp litt restegarn, og det greide jeg til gangs. Det var igjen til sammen én meter med grått og rødt garn. I tillegg hadde jeg lyst til å bruke den fine mønsterboka jeg fikk til jul for en stund siden, men jeg hadde ikke lyst til å strikke tofargestrikk. Løsningen ble å brodere på mønster med maskesting, hentet fra et diagram i boka Íslensk sjónabók - Patterns and ornaments found in Iceland. Før jeg strikket ribbekanten, selvsagt, for å være sikker på å få nok garn. Jeg syns det ble ganske fint, jeg. Og ettersom sokkene er strikket tå-opp, sitter de som et skudd på meg, med bare 60 masker.

Bittesmå

Det å designe mønster er tidkrevende. Mye av strikketiden går med til å prøve ut løsninger som ikke virker. I stedet for å strikke fjorten par voksensokker med forskjellige avslutninger, prøvekjørte jeg mønstersekvensen på toppen av Vor på et par babysokker. De passer akkurat til nyfødt.

Prøvelapper
Mønster: Vor, sånn det ikke ble
Garn: En liten rest Shibui knits sock
Pinner: 2 mm

Hespetre proudly presents: Vor

Et av nyttårsforsettene i år var å designe et eget mønster for salg - og nå har jeg gjort det. Egentlig syns jeg det er for skummelt å sette pris på eget arbeid, men det tenkte jeg at jeg for én gangs skyld skulle blåse i. Derfor er det med en viss stolthet at jeg presenterer min første salgskreasjon: Sokkene Vor.

Sokkene er inspirert av det første glimtet av vårsol. Dette er tå-opp-sokker med et ganske enkelt og morsomt lace-mønster - og det som kanskje er en ny hæl for noen?

Mønsteret er på engelsk, og selges for en liten neve dollar. Her kan du kjøpe:

Mine sokker er strikket av 80 gram lysegrønn Araucania Ranco Solid og 70 gram lysegrå Arwetta.

Underveis i prosessen har jeg hatt uvurderlig hjelp fra noen flinke strikkedamer. Tusen takk for hjelpa Trude, Merete, AnitaK og Amylin! Og heiagjengen - dere også!

FO: Såkk &Råll

Jeg er visst på sokkestrikker'n igjen. Så langt i år er jeg ferdig med 6 par, det 7. er på pinnene. Her er to par til gaveskuffen, begge strikket i det nydelige sokkegarnet TuLLiBaLL &Råll.

Oppskrift: Angee fra boka Sock Innovation av Cookie A

Garn: TuLLiBaLL &Råll, fargen 14. juli

Pinner: 2 mm

Oppskrift: Nutkin av Beth LaPensee
Garn: TuLLiBaLL &Råll, fargen Kranglefant

Pinner: 2 mm

Det siste sokkeparet er muligens blant de dyreste i manns minne. Da jeg var ferdig, hadde jeg knekt hele 3 sokkepinner og somlet bort ytterligere to. Hadde det ikke vært for at jeg hadde fått pinnene i gave og vunnet garnet på quiz, hadde det blitt særs dårlig økonomi i dette gaveprosjektet. Trepinner i såpass lite kaliber er med andre ord bortkasta i Hespetre-heimen, så nå er det nye KnitPro-pinner på vei hit fra eBay-nissen.

PS: Dette er et litt forsinket mars-bidrag til julegavealongen til Anne på landet.