Hobbiter og andre hyggelige vesener

Hobbiter, nå kjent for allmennheten gjennom Ringenes Herre-filmene, er fine vesener. De som faktisk har lest boka, vet at når de har bursdag, er det bursdagsbarnet selv som gir bort gaver til alle sine gjester. Det syns jeg er en fin tradisjon. Særlig når det er andre som har bursdag, og jeg selv som er (virtuell) gjest.

Monstermønster har akkurat fylt år, og feiret ved å gi meg denne herlige haugen:

Det er vanskelig å se hvor deilig denne gaven er gjennom det nokså bedrøvelige bildet, men dette er deilig, deilig Sjølingstad lanolingarn. Jeg har tidligere fått takk i ett eneste nøste av det, og strikket bleiebukse til Hespetre Jr. Det var en av de beste vi hadde, ordentlig bra kombinasjon av garn og oppskrift. Og farge! Uansett: Dette er nokså eksklusivt garn, i den forstand at det er vanskelig å få tak i. Det ene jeg kjøpte selv, fikk jeg kjøpt på Helios Solsikken i Welhavens gate, men den gikk konkurs like etterpå. Neppe på grunn av garnet, mer på grunn av at folk ikke visste at den lå der. Uansett: Nå er bleiebuksestrikkingen reddet for en stund. Det hvite er lanolingarn, det brun-grå er Bjørnegarn, og litt tykkere.

Hespetre Jr. har gått over fra bleiebuksebruk til alt-i-ett-lommebleier, men han likte garnet så godt at han muligens får noe av det likevel. Han hjalp meg med å rydde det inn i garnskapet i dag, og kooooste med det, før han la det fra seg. Smelt.

For å avslutte rablinga: Tusen takk, snille Monstermønster!
Jeg gleder meg til å strikke!

Ting jeg har lært om bleiebukser

Nå har ikke jeg vært tøybleiemamma i mer enn fire måneder, og det finnes mange der ute med adskillig mer erfaring på baken. De må gjerne komme med innspill og tillegg. Allikevel drister jeg meg til å komme med noen av de erfaringene jeg har gjort meg så langt, sett fra et strikkeperspektiv:


#1: Om mengde
Du trenger mange. Mange! Jeg har lest diverse steder at du trenger 2-3 dagbukser og 1 nattbukse i hver størrelse. Du bør lage mange fler enn det. Årsak: Du har mye bedre tid FØR ungen er født enn etterpå. Så når det ligger noen bleiebukser til vask (håndvask, urk) må du ha noe annet å ha på, for det kan ta lang tid før du har overskudd til å gjøre noe med dem. Ditto med lanolinisering. Visst virker lanolinen selvrensende, men jeg tror ikke at jeg hittil har vasket bleiebukse fordi den har luktet urin, det har vært fordi den ikke er tett lenger og har trengt et nytt lanolinbad, eller fordi det har skjedd et lite uhell. I begynnelsen må man regne med en del av dem.


#2: Om type
Her vil jeg komme med rent subjektiv erfaring, for jeg vet at mange andre ikke har samme erfaring som meg. Det sies at bleiebukser skal være luftig strikket, og at de ikke behøver å være tette noe sted, egentlig, fordi det er nok at bleia inni ikke kommer i kontakt med tøyet utenfor. Denne erfaringen stemmer ikke hos oss. Både Helios og Nøstebarn opererer med dagbukser (over, til venstre) versus nattbukser (over, til høyre). Dagbuksene skal strikkes i 2-trådsgarn, og være luftige, mens nattbuksene skal strikkes i tretrådsgarn og være mer massive. Jeg innrømmer gladelig å være såpass kvasi at det brukes papirbleier om natta. Rett og slett fordi de holder så lenge at man ikke må opp og skifte i mørket. Men nattbuksene er i ivrig bruk her allikevel, for det er virkelig de som holder best. Muligens blir det en selvoppfyllende profeti, men nattbuksene brukes mest fordi de er tettest, noe som fører til at de blir tettere av å brukes mye. Dagbuksene har vi iallfall ikke fått helt dreisen på, jeg syns de ofte lekker en del ved sømmen og ved lårene. Vi har bleiebukser av typen Nøstebarn dagbukse/Helios' Knerten, Nøstebarn nattbukse/Helios' Dagny, Curly Purly og Turtle butt.

Om utseende og grad av underholdning i strikketøyet skal legges til side, vil jeg si at Nøstebarn nattbukse/Helios Dagny og Curly Purly er våre desiderte favoritter i bruk.


#3 Om garn:
Som tidligere sagt: Det skal i teorien være nok å strikke bleiebukser av tynt garn på tynne pinner, men her i huset er de ikke så gode i bruk. Det er mulig vi har en stortisser, men altfor tynne bleiebukser holder ikke bra nok her. Visst får du en litt nettere bleierumpe da, men det er ikke all verden til forskjell, etter min mening. Våre beste bleiebukser er strikket i litt tykkere garn (3-trådsgarn, Fritidsgarn, Lizzie's Wonderland BFL, Mor Aase ullgarn), men vi hadde også noen knallgode Curly Purlyer da Hespetre Jr. var nyfødt som var strikket i PT2. I oppskriftene står det ofte at man skal strikke med 2-trådsgarn på pinne 5, men disse Curlyene tror jeg må ha vært strikket på mindre pinner. Husker du, Mammadragen?

For å legge til det elementære, og det viktigste: Garnet må være i ren ull, og det må ikke være superwash. Det MÅ ikke være lanolingarn, men kan gjerne være det. Uansett må bleiebuksene lanoliniseres med jevne mellomrom.


#4: Om fasong:
Da Hespetre Jr. var nyfødt, hadde han lår på størrelse med de tykkeste strikkepinnene mine. Vi strevde og strevde med å finne en bleieløsning som faktisk var tett, og jeg måtte løpe ut 5 dager etter fødselen for å kjøpe mer klær i str. 50 fordi vi hadde så mange uhell. De formsydde bleiene vi hadde var altfor store, og brettebleiene ble for løse i lårene, uansett hvordan vi brettet, brettet annerledes, festet eller kledde på. Til slutt endte vi med å bruke papir i en periode, for å få noe som holdt. Men heller ikke det ble tett rundt lårene. Da ble løsningen papirbleie med bleiebukse utenpå.

Etter min mening har den perfekte bleiebukse denne formen:

• Lang og smal i fasongen, men tøyelig. Det gjør ingenting om den når til oppunder armene i begynnelsen. (Alle som har skiftet en opp-etter-ryggen-bleie kan skrive under på den!)
• Den har snor i livet, så den passer selv om den er litt stor.
  
• Den har en eller annen for for ribb øverst, og er strikket høyere bak. Gjerne 2-3 cm, bleierumper tar mye plass.
  
• Den har en tett, men elastisk kant ved lårene. Denne kanten bør sitte inntil på selv tynne lår, men være såpass elastisk i fellinga (fell på pinner som er 2 mm større enn de du strikket med) at den også passer når barnet vokser, eller på litt rundere barn.
  

Det var det for denne gang, det er mulig det blir fler innlegg som dette. Om du er interessert i tøybleier, finner du en instruksjon i lanolinisering av bleiebukser her, og masse informasjon på TettInntil.

Treg mage?

Monstermønster etterlyste actionbilder av strikketøy, og her får dere se et actionbilde av et av hennes:

Hespetre juniors skilpadderumpe - noe som slett ikke betyr at han har treg mage. Tusen takk for de nydelige bleiebuksene!

Og siden vi nå er i takkemodus: Tusen takk til Dolci for det lekre garnet! Jeg var så heldig å bli trukket ut som trøstepremievinner da hun hadde bloggjubileum, og dette er hva jeg fikk:

Nydelig babyalpakka. Dette tror jeg at jeg skal beholde til å kose-klemme-snuse på en stund, mens jeg bestemmer meg for hva det skal bli til.

Når det gjelder egen strikking, så blir det litt lite av det for tiden. Junior vil helst ligge oppå mamma eller pappa, og da er ikke hendene ledige. Men jeg holder på med noen julegaver i ledige stunder, og viser frem litt etterhvert.

Fraværsmelding

I ukene fremover blir det nok lite aktivitet her i bloggen. Jeg har nemlig fått en ny sjef, og han liker å ha en finger med i spillet.

Overveldende

Man kan si hva man vil om lottomillionærer og andre millionærer, men er det noen som ikke er som andre folk, så er det strikkere. Jeg kan ikke si at jeg noen gang har truffet på så mange usedvanlig generøse mennesker på så kort tid som det jeg har siden jeg startet denne strikkebloggen.

I forrige innlegg viste jeg frem den nydelige pakka fra Bea. Og tror du ikke at innlegget førte til enda mer pakker? Mammadragen har akkurat fått en nydelig Lilledrage, og endt opp med et overskuddslager av bleiebukser. De sendte hun like godt til meg:

Nå har jeg ikke bare noen bleiebukser, men en hel haug! Ferdig lanoliniserte, og klare for at en liten stump skal flytte inn i dem. Nesten så man gleder seg til første bæsjebleie.

Tusen, tusen takk, Mammadragen!
Du er herlig!

Hespetre gjør noe hun ikke kan - del 2: Lanolinisering av bleiebukser

Jeg har vist frem en del strikkede bleiebukser i denne bloggen, og ikke egentlig sagt så mye om hvorfor eller hva de skal brukes til. Det tenkte jeg å gjøre noe med, og her kommer kortversjonen: Bleiebukser er nyttige for folk som skal bruke tøybleier som ikke har innebygget sperrelag. Det hadde vi tenkt. Det buksene da gjør, er å lage et pustende lag mellom bleia og resten av tøyet som holder fuktighet der den skal være. Det finnes sperrelag av mange forskjellige slag, men man kan også bruke bukser strikket av ull, fordi ull holder på fuktigheten, i tillegg til at det virker varmeregulerende og delvis selvrensende. Det som gjør at bleiebuksa funker som den skal, er lanolinen i ulla. I ubehandlet garn og lanolingarn er det naturlig lanolin i tråden. Denne blir borte etter noen vask, og bleiebukser av behandlet ull trenger å få lanolinen tilsatt. Nå som Hespetre jr. snart melder sin ankomst, er det best å få bleiebuksene i god stand. Derfor har jeg satt meg fore å lanolinisere dem, og det har jeg aldri gjort før.

Siden jeg ikke har gjort dette før, måtte jeg rett og slett følge bruksanvisningen på flaska. Sånn gikk det for seg:

1.
Man tager en bøtte og en oppmålt mengde lunkent vann (her: 5 liter):


En kopp, en skje og en flaske med lanolin-tilskudd eller ullkur (jeg har kjøpt min på Helios):


Og en haug med ferdigstrikkede bleiebukser (f.eks. etter oppskrift i Strikk til Nøstebarn, Myk Start eller gratismønsteret Curly Purly):


2.
Mål opp passende mengde ullkur til antall liter lunkent vann i en kopp (1-2 ss per liter vann, her: 8).


Bland ullkuren ut i varmt vann til den løser seg opp.


Hell lanolinblandinga ut i det lunkne vannet.



3.
Tilsett bleiebukser.


Arbeid blandinga litt inn i bleiebuksene uten å gnisse det sammen eller lage for stor friksjon.


4.
La bleiebuksene ligge i lanolinvannet i en times tid, mens du tar deg en tekopp.


5.
Skyll bleiebuksene forsiktig i lunkent vann.


Så lønner det seg å håndkletørke dem for å få ut litt vann. Jeg pleier å legge en bleiebukse inni et håndkle, og rulle den tett sammen. Ikke vri opp, og for all del ikke vri opp buksene uten håndkle rundt. Ulla i bleiebuksene er ikke superwash, så her er det store muligheter for toving.

6.
Strekk bleiebuksene til rett fasong, og legg dem til tørk på et håndkle.


Når de har tørket på oversiden, er det lurt å snu dem.

En ordentlig introduksjon av tøybleier og deres fortreffelighet finner du her. Om du er nysgjerrig, finnes det et eget forum for tøybleier på tettinntil.no, der er det mulig å spørre og grave.

Hjemmeseier

På tross av at jeg ikke kan skryte på meg sponsing fra Nike, har jeg lånt noe fra dem som gjorde at jeg denne gangen vant en knusende seier over monteringsvegringen. Slagordet deres. I stedet for å grue meg, bare gjorde jeg det. Sjokkerende, ikke sant?

Her er bamsedressen, ferdig montert:




Teddy Suit av Lois Daykin fra boka Baby Knits
Garn: Rowan Purelife - 7 nøster sand, 1/4 nøste hvitt
Pinner: 3,5 mm og 4 mm
Tidsbruk: ca. 1 uke

Jeg har gjort en del ubetydelige endringer. F.eks. ville jeg ikke ha noen ekle kunststoffer i dressen til mitt barn, så jeg har bytta ut Rowan Calmer med Rowan Purelife. For å få rett strikkefasthet har jeg derfor gått ned 2 str. fra pinne 5 til pinne 4. Jeg har også sløyfa votter og sokker som skulle syes på. Denne dressen vil bli brukt om våren/sommeren og da er det neppe behov for votter, og fastmonterte sokker begrenser bruksperioden ganske kraftig. Jeg synes nå den ble minst like fin uten.

Bildene ville selvsagt blitt finere med modell, men da er jeg redd det ville tatt altfor lang tid før jeg ville fått anledning til å vise frem noe. Observante lesere vil sikkert legge merke til at bamsedressen ikke har fått på seg noen glidelås, og det stemmer. Den delen av monteringa overlater jeg til noen som kan det, nemlig min søster. Også denne vil om kort tid finnes på Sømsenteret i Akersgata, sannsynligvis med glidelås.

Siden jeg ennå er i seiersrus (eller alvorlig syk), kastet jeg meg like godt over mer montering som har ligget i kurven. La meg få presentere Blubb:


Mønster: Curly Purly
Garn: Rester av Lizzie's wonderland BFL og Fritidsgarn
Pinner: 5

Og hvis noen lurer på hva jeg hørte på mens jeg gjorde alt dette, så var det først Norwegian Wood av Haruki Murakami og så The Subtle Knife av Philip Pullman.

Ravelry - ikke bare garn (not just yarn)

Jeg digger Ravelry. Ikke bare fordi det er en fantastisk måte å organisere prosjektene sine på, finne inspirasjon på, eller å finne ut av ting man lurer på. Å nei. Man kan nemlig få en hel del andre ønsker oppfylt.

For en stund siden ble jeg tipsa om gruppa Random Act of Kindness, som bygger på samme prinsipp som Pay it forward, som jeg tidligere har hatt på bloggen her. Man sender noe hyggelig ut i verden. God karma.

Vel, i denne gruppa kan man skrive en ønskeliste, og jeg skrev at jeg gjerne tok imot tøybleierelaterte ting, siden nurket vi venter skal bruke det. Fikk hyggelig melding tilbake om at LizzieW gjerne sendte meg noe, hvis det var greit med hjemmelaget. Men se på dette da:



Nå skal jeg være den første til å innrømme at jeg ikke har peiling på søm, og at jeg derfor slipper haka i gulvet når folk greier å lage noe med symaskin. Men denne proffe bleia må da være nok til å imponere de fleste! Fantastisk!

Gårsdagens konklusjon ble altså: Ravelry er praktisk til det meste - også tøybleier!

I love Ravelry. Not only because it's a great way to organize your projects, get inspired or get more information. Oh no. You get a whole lot of other wishes fulfilled as well. A while ago, a little bird told me about the group Random Act of Kindness. It builds on the same principle as the Pay it forward-exchange I had here a while ago. You send something nice into the world. Good karma. Well. In this group you write a wish list, and I said that I was a cloth diaper newbie, and would love anything CD-related. We intend to use that on the little one we're expecting. I got a message from LizzieW that she wanted to send me something, if I didn't mind home made. But just look at what I got! I'll be the first to admit that I don't know anything about sowing, and is therefore easily floored with admiration. But with this professional nappy, I'm sure we can all agree it's impressive. Thank you so much, this is fantastic! Yesterday's conclution: Ravelry is great for almost anything - including cloth diapers!

Sopp fra eget lager

Det går sakte for tiden, både i livet og på håndarbeidsfronten. Kroppen min har omdirigert både blod og energi bort fra hjerne og hender, og formen blir deretter. Men det løser seg med tiden.

Jeg arbeider meg nedover i garnlageret, hittil denne måneden har jeg greid å kvitte meg med bortimot et kilo. Mesteparten er blitt sendt bort til andre, men det hender at jeg greier å produsere noe selv. Noen enkle sokker for å bruke sokkegarn, for eksempel, eller bleiebukser. Kreativiteten er ikke på topp. Allikevel hender det at ting bare sier fra hva de vil bli.

I dag var det restegarn som ville bli fluesopp:





Oppskrift: Bleiebuksa Knerten fra Helios
Garn: 70g Fritidsgarn + ymse rester i ull
Pinner: 5 mm
Tidsbruk: En ettermiddag

Stort og smått

Så langt har jeg kommet på lopi-jakka:


(konsentrert selvportrettør)

Det betyr at jeg bare har igjen å tråkle, klippe og sy i glidelås før jeg strikker på halsen. Men til det trenger jeg mammas symaskin, og ikke minst kyndige hånd.

Lopien er blitt tung. Bortimot en kilo, og nokså uhåndterlig. Sånt går det ikke an å ha i veska når man skal i festlige lag - eller ut av huset i det hele tatt. Derfor har det blitt en del smått, sånn innimellom:

Til S'n'B, det ene møtet jeg har fått somlet meg på:





Oppskrift: Bleiebuksen Dagny fra Helios
Garn: 55 g Sjølingstad 3-tråds lanolin-kur
Pinner: 5 mm

Neste prosjekt har vært med meg rundt på diverse kafebesøk. Knappene er ikke sydd fast ennå, men det er det vanskeligere å få gjort på tur.





Oppskrift: Hilja fra Helios
Garn: 140 g Navia Uno, holdt dobbelt.
Pinner: 4,5 mm

Og her er siste tilskudd, det går saaaakte:



Oppskrift: Lange babysokker fra Myk start
Garn: Navia Uno
Pinner: 3