Neon

Det er få ting som er så tiltrekkende på meg som restekasser utenfor garnbutikker. En del ukurante ting greier jeg å stå over, men Freestyle i utgående farger? Aldri! Som regel greier jeg å få brukt det til noe også, selv om jeg mer enn én gang har brent meg på mengdeberegning.

Eldstemann i huset har plutselig bestemt seg for å bli stor, så han tok et skikkelig veksthopp og grodde ut av den fine, grønne genseren sin. Heldigvis kom hans mor over en sånn restekasse akkurat i tide, og resultatet er en genser som ingen av de andre barnehageforeldrene vil kunne forveksle med sin egen, ikke engang i mørket:

Neon

Oppskrift: #1924 Raglangenser i dobbelt 2-trådsgarn fra Strikk til Nøstebarn
Garn: 300g Dale Freestyle
Pinner: 3,5 og 4,5 mm
Størrelse: 4 på bredden og 6 på lengden

Som vanlig har jeg gjort noen endringer. Mønsteret så ut til å være svært romslig i bredden, og jeg produserer ikke barn i det formatet. Derfor tok jeg sjansen på å bruke bredden på størrelse 4 år og lengden på 6 år, for å få en genser man kan bruke lenge. Gutten er fornøyd, fornøyd nok til å ta seg en liten dans i genseren. Eller var det kanskje lørdagsgodteriet han har i hånda?

Jeg elsker striper, det har vel de fleste faste lesere her fått med seg. Likevel strever jeg ofte med å velge bredde på dem, og det å skulle lage tilfeldige striper krever ofte mye planlegging. Denne gangen gjorde jeg det enkelt. I strikketøyveska har jeg en D6, eller en sekssidet terning, og kastet rett og slett for hver gang. Ikke engang ermene er like, jeg bare passet på at de ble like lange. Og da minsten stakk av med terningen for n'te gang, lastet jeg enkelt og greit ned en terning-app til telefonen. Genialt!

Sånn ser den ut i stillestående versjon:

Og til tross for at jeg hentet garnet i tilbudskassa, fikk jeg til og med garn til overs denne gangen. Det ble til ei lita lue, som minsten skal få. Her beregnet jeg lue til voksne, og endte med lue til ettåring. Ja, ja. Aldri så galt.

Oppskrift: Catwoman av Julia Biryukova
Garn: 60g Dale Freestyle
Pinner: 4 mm

Cunning plan

Jeg har en sønn som syns votter er den fremste form for tortur. Han hyler, han bærer seg, han river dem av seg. Den samme sønnen er lidenskapelig opptatt av Lokomotivet Thomas, og mor får en cunning plan.

Gutta får hvert sitt par med interesse-tilpassede votter til jul, med et håp om at minsten vil syns votter er en relasjon med potensiale:

Lokomotivet Thomas og Sjørøver-votter

Om det virka? Ja, det skulle jeg mene. Vottene fikk iallfall ikke ligge stille under fotograferinga:

Vern om dine favorittvotter!

Vottene er strikket etter en av mine favorittoppskrifter til votter, nemlig rillestrikkede votter fra Strikk til Nøstebarn. I løpet av november og desember ble det strikket 9 votter etter den oppskrifta. Oddetall, ja. For å få et par med votter til minsten, måtte jeg strikke tre stykker. Én ble nemlig liggende igjen på Norwegians avgang mellom Oslo og Tromsø en gang før jul. Selvsagt hadde jeg ikke mer garn igjen av denne utgåtte fargen, så da måtte det bli umake par.

Fakta:

Garn: 60g Dale Freestyle til et par, om man ikke mister noen

Pinner: 3,5 og 4,5

Tidsbruk: 1-2 timer per vott

Thursday Next (eller: Mommy in red)

Endelig - ENDELIG! - er sommerens prosjekt ferdig. Som den rastløse strikkeren jeg er, så syns jeg det er greit å bli ferdig med evighetsprosjektene også, samme hvor fine de blir eller hvor mye jeg har kost meg underveis. Her er altså tunikaen, eller minikjolen, som er oppkalt etter en av de mest interessante etterforskerne jeg har lest om:

Tilbehør er for pyser!

Oppskrift: Sweet Vanilla av Veera Välimäki

Størrelse: M

Garn: 3 hesper Wollmeise Twin i fargen Ruby Thursday

Pinner: 2,5 og 4 mm

For tiden er det langt mellom passende anledninger for røde minikjoler, så denne fikk bli med på lekeplassen med ungene. Min fotoglade venninne Emerald Raptor tok bilder i et ørlite ledig øyeblikk, mens ungene faktisk var venner. Jeg kunne helt klart ha valgt mer kledelig tilbehør eller gredd håret litt grundigere, men sånn er det. Til mitt forsvar, så hadde jeg på meg mindre gjennomsiktig strømpebukse utenpå denne, men det ble altfor varmt med ullkjole, dobbel ullstrømpis og ballspill, så forfengeligheten måtte fare lenge før vi kom til fotograferingen. Kall det skitten sosialrealisme i hobbybloggsform.

Modellen tar seg en hvil på fotbrettet av søskenvogna

Som dere kanskje ser, så sitter denne som støpt. Kanskje kunne jeg ønsket meg den en tanke videre, men siden det ville kreve regning, lot jeg det fare for denne gang. Det var et ganske betydelig hopp mellom størrelse M og L i mønsteret, den neste ville jeg nok svømt i. Oppskriften anbefales på det varmeste, den var enkel og motiverende. Jeg droppet den flappen som skal stikke ned under rumpa, og gikk for rett kant i stedet. Svært fornøyd med det! Jeg leker med tanken på en genser over samme lest, bare kortere. Både garn og oppskrift ligger klart. Men først må jeg få et par raske prosjekter, for å hvile opp utholdenheten. Småbarnsplagg, med andre ord.

Stilleben

Barn leker, mor strikker. Paraplyer kan brukes til så mangt, også til å holde garn tørt i det våte gresset. 

FO: Hybrid

Bestillingsverket er ferdig, og det ble en ekte, nymotens hybridbil. Litt av flere oppskrifter, mest improvisasjon. Det kommer et eget innlegg med en slags oppskrift, men her er altså hybridvesten, eller t-skjorta, som eieren selv kaller den.

Om han ble fornøyd? Det skulle jeg mene!

Oppskrift: Litt Unnur, litt Biler, mest Hespetre

Størrelse: 4-5 år
Garn: 87 gram Plötulopi, islandsk plategarn
Pinner: 3,5 og 4 mm

Med sine 87 gram, gjør ikke dette noe stort innhogg i garnlageret. Resultatet er et særdeles luftig og varmt plagg. I utgangspunktet trodde jeg at garnet var litt for hårete og lite merinoglatt til å brukes rett mot huden, men der tok jeg visst feil. Eieren, som er ganske kresen, insisterte på å ha den på uten noe under, og gikk sånn hele dagen. Jeg klager ikke, tynn ull er perfekt for det østlandske juliværet.

FO: Moro for unga

Ting tar tid. Jeg ser av køen min på Ravelry at jeg har hatt planer om å strikke Maritas stilige vei-lue siden sommeren 2010. Vel, det tok visst bare to år, men til gjengjeld har jeg laget to stykker, og tatt nokså mange bilder av dem:

Brøytebil - fritt etter fantasien

Med tilbehør, selvsagt!

  

Tankbil

Personbil

Lastebil

Magisk Vespa som kjører helt på egenhånd

Dette ble, som forventet, en hit hos husets tre-og-et-halvtåring. Han så selvsagt hva dette skulle forestille med én gang og gjenopprettet moras fallende tiltro til figurative evner med heklenåla. Vi kunne selvsagt ikke nøye oss med vanlige personbiler over hele fjøla, etter å ha lest den samme bildeboka med forskjellige kjøretøy om att og om att att hver kveld i godt og vel et år, her måtte det mer avanserte ting til.

Oppskriften er enkel og effektiv, og en sikker vinner. Jeg har modifisert litt, for å få ei større lue. Her er specsene:

Oppskrift: Min bil
Garn: Dalegarn Free Style. Det gikk med rundt ett nøste til bunnfarge og nærmere ett til vei og litt småplukk til dekoren
Pinner: 4 og 4,5 mm, heklepinne nr. 6
Størrelse: Fra 4 år og oppover. Den passet til meg også.
Tilbehør: Knapper til hjul

Det å få en entusiastisk fyr i denne størrelsen til å posere, krever lave krav til detaljrikhet. Men jeg fikk da formidlet stemningen:

Lue med biler på! Wohoo!

- dagens favorittmamma!

En strikkeblogger på ferie

Hespetrefamilien har vært på ferie. Vi har hatt to uker med godt vær, godt samvær, god mat, god valutakurs og gode muligheter for familier med små barn. Den perfekte ferie, mer eller mindre.

Selv om jeg har vært i Reykjavik en god del ganger fra før av, får byen en ny dimensjon når man har med seg små barn. Jeg har oppdaget hvor godt tilrettelagt den byen er for småtasser, og hvor mye min tidligere by har å lære. Og ikke minst har jeg oppdaget et par nye utsmykninger i byen, som ikke var der sist.

En heklet lyktestolpevarmer pynter opp foran den berømte (eller beryktede?) Hallgrimskirka.

Og et fredelig tre som pynter opp foran en prestisjetung videregående skole. Kanskje til ære for Gay Pride Parade, som gikk av stabelen mens vi var der? Uansett et hyggelig syn, og morsomt for ungene. Eller som snart-treåringen sa, da vi pekte på treet med genser på: "Neeei, for noen tullebukker!"

Jeg skal vise frem årets erobringer når lyset dukker opp igjen, men i mellomtiden får jeg vise frem den eneste baksiden av medaljen: En aktiv og hyggelig familieferie fører ikke nødvendigvis med seg så mye strikking. Her er to ukers samlede strikkeproduksjon:

Enda godt jeg kunne reise hjem for å fullføre sokkepar nr. 6 i plønsjen på mindre enn en dag. Ellers ville jeg allerede vært forsinket.

FO: Lys i mørket

Det ene påskeprosjektet lar vente på seg, så da blir det mer tid til det andre. Stripegenseren er ferdig, med knapper og det hele.

Da jeg kjøpte det grønne garnet i denne genseren, hadde jeg ikke helt sett for meg hvor grønt det var. Grønt av den typen man hadde på gamle datamaskiner. Grønt som lyser i mørket. Å lage noe til meg selv ble helt utelukket. Vi voksne vokser gjerne av oss evnen til å kle enhver farge, og særlig neonfargene, men der er heldigvis ikke to-og-et-halvtåringen ennå. Så da ble det genser til ham, som bortimot synes i mørket. Vi vil iallfall kunne finne ham ganske greit igjen i barnehagen:

Selvlysende genser

Mønster: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn

Størrelse: 4 år

Garn: 210 g Wollmeise Twin i blågrønn Neptun og og selvlysende Frühling
Pinner: 2,5 og 3 mm

Tilbehør: 2 råkule knapper

Tå-opp, a love story

Enda en grunn til å elske tå-opp: På dette bildet ser dere hvor effektivt det er når man skal bruke opp garnrester. Tråden som sokkene henger i, er alt som er igjen av nøstet. (Beklager dårlig bildekvalitet. Det er det man får, når man på død og liv skal dokumentere strikketøyet sitt sent en lørdags kveld.)

Jeg har fått dilla på tå-opp-sokker av restegarnet mitt. Jeg bruker garn fra begge ender av nøstet, og tær og hæler i en annen farge, da går det nemlig an å strikke til garnet er helt tomt. På slutten strikket jeg én runde på hver sokk, for å være sikker på at det ble likt.

Så langt har det blitt to par, men det tredje er på pinnene, og jeg har fortsatt godt med garnrester. Om dilla lever lenge nok til å fylle opp hele busken, gjenstår å se.

Til dere som eventuelt måtte lure på om trangen til å rydde i restegarnet kommer av vegring for å strikke videre på det kjedelige babyteppet, så kan jeg melde at dere har tatt grundig feil. Teppet er nemlig ferdig. Hurra!

To svært praktiske plagg - en slags oppskrift

Noe av det mest praktiske jeg har hatt til Hespetre Jr. var et par digre tubestrikkede votter uten tommel. De er blitt brukt som både votter og sokker, og er greie å dra utenpå hender når det skal soves ute i vogna, eller føtter når man bare skal bære ungen ut i bilen og ikke gidder å ta på sko. Skaftet er langt og tøyelig, noe som gjør det ekstra vanskelig å rive dem av seg, i tillegg til at det gir ekstra varme.

Fjorårets utgave er blitt for kort, og idet jeg strikket et større par, tenkte jeg at andre småbarnsforeldre også kunne ha glede av disse svært anvendelige sakene. De er enkle å lage, supre til restegarn, og kan gjøres omtrent akkurat som du vil.

Her er fjorårets, av ett nøste Álafoss Lopi:

Årets, av 100 gram mystisk Bluefaced Leichester som jeg fikk av en dame på Ravelry:

Her følger en slags oppskrift på disse svært praktiske plaggene:

Størrelser: 1-2 år (2-3 år)

Garn: Hva som helst, bare det er varmt og passer til pinne 5-6. Omtrent 100 gram.
Min strikkefasthet: 17 masker = 10 cm på pinne 5

Lengdemål: 21 cm (27 cm)

Breddemål: 10 cm (11 cm)

Sånn gjør du det:

Legg opp 12 masker over to pinner ved hjelp av åttetallsopplegg (se video her, eller bilder her), 6 masker på hver pinne. Du kan velge å fortsette med maskene fordelt over to pinner (eventuelt to rundpinner), eller å dele hver pinne i to. Instruksjonen som følger går ut fra at du bruker to pinner.

1. omgang: Glattstrikk
2. omgang: 1 rett, øk 1, strikk til det er 1 maske igjen på pinnen, øk 1, 2 rett, øk1, strikk til det er 1 maske igjen på pinnen, øk 1, 1 rett (= 4 masker økt)

Gjenta disse to omgangene til du har ønsket antall masker.
Hvis du følger strikkefastheten, øker du til du har 32 (36) masker totalt.
Hvis ikke, øker du til du oppnår omtrent riktig bredde.
Strikketøy er ganske tøyelig, så det er ikke så viktig om du treffer blink på dette.
Sørg bare for at du ender med partall på hver pinne.

Strikk glattstrikk til arbeidet måler 15 (21) cm fra oppleggskanten.
Lag hullrad slik: To masker rett sammen, så et kast. Gjenta ut omgangen.

Velg en avslutning: Om du vil ha en glatt kant som ruller, strikker du glattstrikk. Om du vil ha en elastisk ribb, strikker du en rett, en vrang. Det kan lønne seg å gå ned en halv pinnestørrelse på ribben om du strikker litt løst.

Så strikker du så langt du vil, til du går tom for garn, eller til hele sulamitten måler omtrent 21 (27) cm. Fell av ved hjelp av Elizabeth Zimmermans sydde avfellingsteknikk, eller en annen elastisk metode (mer om det her).

Tre snor eller strikk i hullborden og pynt etter ønske og behov.

PS: Om noen skulle ha lyst til å strikke denne til en mindre baby, er det bare å legge opp færre masker. Legg gjerne igjen en kommentar med lenge- og breddemål, om du skulle gjøre det.
PS2: Hyl ut, om dere skulle komme over noe merkelig i instruksjonene.

FO: Vottedilla

Pacman-vottene utløste et lite skred med vottestrikk hos meg. Det var jo så morsomt og kjapt!
Hespetre Jr. - og sikkert alle andre barnehagebarn i landet - har det med å somle bort vottepar eller vottepar, så det var like greit å lage opp noen når jeg først var i gang. Her er de to siste parene før dilla ga seg for denne gang:

Votter som matcher Pingvin-lua

Stripete votter som matcher putene på kjøkkenet.

Oppskrift: Votteoppskrift fra Dalegarn Akvariet
Størrelse: 3 år
Garn: 40 g Freestyle
Pinner: 4 og 4,5
Tidsbruk: Omtrent en kveld per par

Jeg har brodert inn navnet hans inni håndflata på alle votter, og det hjelper jo en anelse. Om de finner igjen votten, havner den i alle fall i rett barnehagehylle.

Ventetid

Alle årets julegaver er ferdige, så nær som den ene i bakgrunnen.

Jeg har pakka inn, Junior har pynta:

Vi har kanelpinner til å holde oss med godt humør

- og plass til flere kaker i boksen.

Vi har lys i staken

- og 24 ferdigsydde poser med små gaver i.

Alt er duka for en fredelig førjulstid.

Jeg ønsker dere alle det samme!