Tå-opp, a love story

Enda en grunn til å elske tå-opp: På dette bildet ser dere hvor effektivt det er når man skal bruke opp garnrester. Tråden som sokkene henger i, er alt som er igjen av nøstet. (Beklager dårlig bildekvalitet. Det er det man får, når man på død og liv skal dokumentere strikketøyet sitt sent en lørdags kveld.)

Jeg har fått dilla på tå-opp-sokker av restegarnet mitt. Jeg bruker garn fra begge ender av nøstet, og tær og hæler i en annen farge, da går det nemlig an å strikke til garnet er helt tomt. På slutten strikket jeg én runde på hver sokk, for å være sikker på at det ble likt.

Så langt har det blitt to par, men det tredje er på pinnene, og jeg har fortsatt godt med garnrester. Om dilla lever lenge nok til å fylle opp hele busken, gjenstår å se.

Til dere som eventuelt måtte lure på om trangen til å rydde i restegarnet kommer av vegring for å strikke videre på det kjedelige babyteppet, så kan jeg melde at dere har tatt grundig feil. Teppet er nemlig ferdig. Hurra!

Ny venn og prøvepute

Sommeren har flydd i Hespetre-heimen, men jammen har vi ikke fått oppnådd mye. Mannen og jeg har lenge snakket om å male den ferskenfargede TV-stua vår til noe litt hyggeligere. Og det samme med det gule, grønne, røde, hvite, trefargede og grå kjøkkenet. Så, mellom to svigersbesøk, bestemte vi oss for å gjøre noe med saken. I to uker svingte vi pensler og ruller, og endte opp med to ganske nye, og lyse rom. Bilder kommer, selvsagt, men det må vente til vi har fått hengt opp litt mer på veggene. Sånne storprosjekter medfører lite strikketid på kveldene. Jeg er straks ferdig med Amelia, men det har gått saktere enn vanlig. Nå mangler det bare halskanten, og det er like godt. Pinnene har nemlig fått en konkurrent i hus:

En ombudsjettering + forskudd på bursdagsgaver fra nærmeste familie gjorde at jeg kunne begynne sommerferien med å få meg en ny venn: Bernina activa 220, eller Bernadette blant venner. Jeg har ikke fått prøvd den så mye ennå, men førsteinntrykket er mer enn godt nok.

Her er resultatet av litt prøvekjøring:

Et gammelt laken, oransj Praha-bomull med hvite prikker, litt matchende tråd, og assorterte pyntesømmer fra den nye kompisen. Frihåndssying er morsomt!

Denne puta passer fint inn i den hvite og oransje stua vår.

FO: I've got sunshine

Denne uka trenger man litt medbrakt solskinn, om man skal oppholde seg noe utendørs her på Østlandet.

Solskinnssokker
Oppskrift: Egen oppskrift på pleine tå-opp-sokker, 60 masker på pinne 2,5.
Garn: Mindre enn ett nøste Schoppel Wolle Zauberball
Pinner: 2,5 mm på sokken, 2 mm på vrangborden
Tidsbruk: En ukes tid

En ting som irriterer meg grundig med selvstripende garn til sokker, er at det alltid blir brudd i fargerapporten når man strikker hælen. Til og med produsenten får det, bare se her:

Fargeskille mellom turkis og blått der. Me no like!
Etter litt grubling, har jeg funnet den perfekte løsningen: Etterpåhæl. Se så fint det ble:

Jeg greide til og med å få fargene til å harmonere på de to sokkene, så dette er en lykkelig strikker. Litt mindre lykkelig er jeg over de gråværssokkene jeg holder på med nå.

Noro kommer ikke til å få noen flere av mine penger, dette har ikke vært noen morsom strikkeprosess. Det er nesten så jeg har lyst til å gi opp etter bortimot én sokk. Men bare nesten.


PS: Jeg har egentlig som mål å spre solskinn omkring meg der jeg går. Derfor er dette julegaven for juni.

Og vinneren eeeer ...

Vinneren av årets påskekonkurranse er ...  AnitaK!

Hun leverte konkurransens korteste, men aller søteste svar: sønnen din har tatt med seg remsene og bruker de som vei når han leker med bilene, vel...

Nå førte riktig nok ikke verken dette eller noen av de andre forslagene til løsning på mysteriet (gaaah!), men denne fikk meg til å le desidert best.

Premien? Det eneste gule garnet i det som er i ferd med å bli et slankere garnlager:

Og siden det nå er garnlagerelimineringstider, blir det en liten trøstepremie til konkurransens kanskje mest sannsynlige svar: "Mamma klager alltid sånn over at jeg ikke rydder" tenkte sønnen din sist onsdag da han kom inn i stuen, "men jammen er hun ikke bedre selv siden hun legger igjen det nye skjerfet sitt på pinnestolen - det hører jo til i skjerfkurven det." Sønnen er nemlig ordensmenneske, trass i alt lekekaoset han produserer hver dag. Ser han en støvklut, bruker han den. 


Dette var levert av Margrethe, som også kan vente seg en liten overraskelse. Den blir ikke gul, såpass kan jeg si.


Send meg adressene deres, jenter!
Enten på Uformelt eller Ravelry, jeg er Hespetre begge steder. 

Tre ting jeg visste fra før ...

... men som jeg likevel fikk bekreftet i jula.

1. Jeg er nerd. Det er bare sånn.
2. Jeg har verdens beste mann.
3. Og ditto søster og svoger.

Ja, her kommer endelig innlegget om fjorårets håndarbeidsrelaterte julegaver. Lykken var gjort da jeg før avreise til Island pakket om nydelig, nydelig lace merino fra USA:

Det er ikke hvert år man får garn til jul, så jeg hadde merket meg dette som en eksepsjonelt god jul. Og verre ble det ikke, for å si det sånn.

For over et halvt år siden så mannen min på et islandsk bokprogram, hvor de nevnte at det nå er laget et oppslagsverk med neste samtlige islandske mønstre. Det er en praktbok av dimensjoner, og jeg ble ropt til skjermen for å se. - Åh! Sånn ønsker jeg meg! var selvsagt min reaksjon.

Som sagt: Dette var lenge før jul. Virkelig lenge. Jeg hadde helt glemt det. Til jeg så fikk denne vakre saken under juletreet:

Íslensk sjónabók - Patterns and ornaments found in Iceland.

Dyr, tykk og lekker. Og overordentlig nerdete. Den perfekte julegave! Er det rart jeg er forelska?

Juleferieprosjekt nr. 2 er ferdig! Tykke pinner og lite montering egner seg godt for lat feriestrikk, og den ferdige genseren er nødvendig når Østlandsværet viser seg på sitt beste.


Lopigenseren min
Mønster: Lopapeysan mín fra Rósaleppaprjón í nýju ljósi av Hélène Magnusson
Garn: ca 600 gram Álafoss lopi
Pinner: 6 mm
Tidsbruk: 1 uke på ferie


Jeg gjorde noen endringer: Etter å ha målt brystvidden, fant jeg ut at jeg skulle strikke str. S (gisp! så lite!), men den ville bli altfor kort på min lange overkropp. Dermed ble det maskeantall fra den, men lengdemål fra den største størrelsen (etter å ha konferert med Thyrnirós, som er akkurat passe lang). Så strikket jeg ferdig mønsteret, med plan om at de resterende fargene skulle sys på med maskesting. Men da jeg kom så langt, var både jeg og hovedkonsulenten (a.k.a. Hespetre-mannen) så fornøyde med resultatet at det ble med det. En mer diskret genser, men fremdeles veldig vakker. Og gul! Så dere det? Gult - på en genser til meg. Jeg blir forundret om verden står til påske.

3 år!

Det er rett og slett utrolig: Hespetre-bloggen er blitt tre år!
Jeg må si at jeg er svært forbausa over egen utholdenhet, både i tid og i det at jeg faktisk har skrevet 250 innlegg. Uten at det har vært noe pes!

Det må feires!

Legg igjen et innlegg her under, og du er med i trekningen. Linker du til meg, er du enda mere med i trekningen.
Bursdagsgave deles ut søndag 29. november.

Jeg gleder meg!




Kaka har jeg ikke bakt selv. Jeg har fått låne bilde av www.pinkcakebox.com. 

Hobbiter og andre hyggelige vesener

Hobbiter, nå kjent for allmennheten gjennom Ringenes Herre-filmene, er fine vesener. De som faktisk har lest boka, vet at når de har bursdag, er det bursdagsbarnet selv som gir bort gaver til alle sine gjester. Det syns jeg er en fin tradisjon. Særlig når det er andre som har bursdag, og jeg selv som er (virtuell) gjest.

Monstermønster har akkurat fylt år, og feiret ved å gi meg denne herlige haugen:

Det er vanskelig å se hvor deilig denne gaven er gjennom det nokså bedrøvelige bildet, men dette er deilig, deilig Sjølingstad lanolingarn. Jeg har tidligere fått takk i ett eneste nøste av det, og strikket bleiebukse til Hespetre Jr. Det var en av de beste vi hadde, ordentlig bra kombinasjon av garn og oppskrift. Og farge! Uansett: Dette er nokså eksklusivt garn, i den forstand at det er vanskelig å få tak i. Det ene jeg kjøpte selv, fikk jeg kjøpt på Helios Solsikken i Welhavens gate, men den gikk konkurs like etterpå. Neppe på grunn av garnet, mer på grunn av at folk ikke visste at den lå der. Uansett: Nå er bleiebuksestrikkingen reddet for en stund. Det hvite er lanolingarn, det brun-grå er Bjørnegarn, og litt tykkere.

Hespetre Jr. har gått over fra bleiebuksebruk til alt-i-ett-lommebleier, men han likte garnet så godt at han muligens får noe av det likevel. Han hjalp meg med å rydde det inn i garnskapet i dag, og kooooste med det, før han la det fra seg. Smelt.

For å avslutte rablinga: Tusen takk, snille Monstermønster!
Jeg gleder meg til å strikke!

God karma?

Noen ganger er det hendig å tro på karma. Særlig på dager som denne, da det mer eller mindre umotivert dumper lekkert, gratis garn i postkassa.


Øverst: Järbo Mellanraggi - Nederst: Schoppelwolle Zauberball

Jeg har vært så heldig å bli trukket ut i blogglotteriet til Magiske pinnar - en blogg det er hyggelig å følge med på. Ikke minst fordi hun tar gode bilder. Tusen takk for garnet, som tydeligvis var tenkt ut spesielt til meg. Snille damen!

Dette er ikke første gangen jeg trekkes ut, faktisk så har jeg fått deilige pakker fra en hel haug bloggere når de har hatt trekninger på bloggen sin. Jeg velger å tro at jeg sender fra meg god karma - og velger å fortsette med det. Eventuelt er jeg bare flink til å legge igjen kommentarer når det gjelder. ;)

Har du vært ekstra snill mot noen i dag?

Lykke

Mormors gamle rokk er her, og jeg storkoser meg.
Om kvelden mediterer jeg med grå Sjeviot. Nesten som å ha ferie.

FO: Irr! Grønt!

Det må være lov til å gratulere seg selv når man har gjort ferdig et fryktet prosjekt av visse proporsjoner, ikke sant?

Her er endelig - endelig! - bryllupssjalet mitt ferdig, med perler og det hele. Det blir blokke-bilder i første omgang, actionbilder får vente til jeg har flere alternativer til fotograf enn åttemånedingen. Han ville nok helst tatt bilder av innsiden av munnen sin eller sleiket på linsa. Akk ja.

Her er noen smakebiter:




Bryllupssjalet
Oppskrift: Swallowtail Shawl av Evelyn Clark
Garn: ca. 250 g Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka i den fiiine grønnfargen (153).
Pinner: 4,5 mm
Tilbehør: Perler
Tidsbruk: Ahem. Et år og en måned.

Sjalet ble modifisert noe fordi jeg åpenbart ikke kan telle. Jeg ville ha det stort, og la til noen repetisjoner. (Det ble d i g e r t! Nesten ikke plass på gjestesenga.) Derfor gikk ikke overgangen mellom mønstre opp. Jeg fylte inn en ekstra rad med rettmasker for å få det til å gå opp - det var ikke aktuelt å strikke nuppe-seksjonen om igjen for femtende gang da jeg var kommet så langt. Alt dette gjorde jeg i fjor sommer. Så lurte jeg på hva jeg skulle gjøre med den dumme raden, det så jo ikke så bra ut. Så kom jeg på den lure idéen å sy på perler til å pynte opp litt der, men jeg hater jo som kjent å sy. Derfor ble det liggende. Etter en svært skremmende inspirerende UFO-tilståelse fra en av moderatorene på det nye hobbyforumet Uformelt, tok jeg utfordringen. Det får være grenser for hvor mye håndarbeid man skal ha liggende, og det er jo spesielt dumt når det faktisk er ferdig strikket, og et vakkert produkt, egentlig. Perlene ble påsydd etter "et kvarter om gangen"-prinsippet til FlyLady. Man gjør et kvarter med kjedelig, og så kan man gjøre morsomt håndarbeid etterpå. Funker som bare det!

Jeg brukte, som tidligere nevnt, sjalet i bryllupet mitt, uferdig. Nå skal jeg endelig bruke det helt ferdig. Og anledningen? Ett års bryllupsdag på søndag.

Om bestemødre og svigermødre

Jeg har meldt meg på Badegakkas samhekling En bestemor om dagen. Herlig, herlig banner, og en deilig tanke når man sliter med å bli ferdig med teppe.

Her er teppet, hvor jeg nå har fått lagt til fire ferdige lapper. Jeg monterer underveis.


Over til svigermødrene. Det er en velkjent sak at det er lov å klage over svigermødre, og jeg ser det er folk som gjør det åpenlyst. Dem om det. Jeg har en aldeles super svigermor, og vil derfor heller gjøre det motsatte.

For en tid tilbake var svigerfar på konferanse i London, og svigermor ble med for turens del. Vi snakket med dem på Skype, og svigermor spør om vi har noen tips til ting hun kan gjøre. Jeg har aldri vært i London, så jeg slenger kjekt og greit ut: "Kjøpe garn til meg!" Det var vel ikke så seriøst ment, egentlig, men utrolig stas når det blir fulgt opp. I helga mellomlandet svigerfar her på vei til en ny konferanse. Dette hadde han med i kofferten til meg:


4 nøster Rowan Scottish Tweed DK, 3 nøster Rowan Pure Wool 4ply og ett nøste Rowan Pure Wool DK. Det mangler ett gult nøste her, det er blitt prøvekjørt til et strikkeprosjekt. Også denne boka:


Heldig?