Huset er lysegrønt

I vår gikk mannen og jeg løs på den ganske overveldende oppgaven å male huset vårt. Med to små barn, to fulle jobber og absolutt minimalt med oppholdsvær, og et hus som måtte både vaskes og skrapes, så vi ikke spesielt lyst på oppgaven. Da var det at en av mannens beste venner meldte seg selv frivillig til å hjelpe oss, og han tok attpåtil på seg jobben med å tromme sammen et dugnadslag som kunne møte her i en uke for å hjelpe oss. Alle måtte reise fra utlandet for å komme, så dette er en rørende innsats. Forsynet reduserte arbeidslaget vårt med 50 %, da to av fire ble rammet av dødsfall i familie og omgangskrets, men to solide karer stilte opp og hjalp oss, i møkkavær uten like.

Hvordan lønner man denslags, foruten i takknemlighetsgjeld? Jeg visste ikke, men den initiativrike engelen hadde et eget forslag. Han har nemlig fått et par sokker av meg før, så han ser verdien i noen hundre meter ullgarn. "Jeg vil ha et sokkepar til!" - sa han. Og kompisen kunne ikke være ringere, så han ville ha sokker, han også. Og gjerne noe fint til dama.

Her er altså sokkene, begge i størrelse 43:

Det første paret er strikket etter oppskrift, og de ble fine, om jeg skal si det selv. Det er ikke så lett å finne fine herresokker som ikke gjør en døden nær av kjedsomhet, men disse virker, syns jeg. Dessuten gjorde de seg godt i ensfarget garn.

Oppskrift: Diamond Gansey Socks av Wendy D. Johnson fra boka Socks from the toe up
Garn: 120g Silja sokkegarn
Pinner: 2 mm

Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Den sokkeboka er gull. Jeg har strikket ganske mange forskjellige par sokker fra den boka (her, her og her) brukt mange av teknikktipsene og generelt lært en god del. Anbefales, anbefales, anbefales!

 Dugnadssjefen sjæl fortjente noe ekstra spesielt, syntes jeg. Han fikk derfor egendesignede sokker:

 Med hus på!

Oppskrift: Min egen, improviserte

Garn: 100g PT5 sport

Pinner: 3 mm

Og siden begge sokkene er strikket fra tåa og opp (såklart!), avsluttes disse sokkene, som dette blogginnlegget, med et stort TAKK!

Cunning plan

Jeg har en sønn som syns votter er den fremste form for tortur. Han hyler, han bærer seg, han river dem av seg. Den samme sønnen er lidenskapelig opptatt av Lokomotivet Thomas, og mor får en cunning plan.

Gutta får hvert sitt par med interesse-tilpassede votter til jul, med et håp om at minsten vil syns votter er en relasjon med potensiale:

Lokomotivet Thomas og Sjørøver-votter

Om det virka? Ja, det skulle jeg mene. Vottene fikk iallfall ikke ligge stille under fotograferinga:

Vern om dine favorittvotter!

Vottene er strikket etter en av mine favorittoppskrifter til votter, nemlig rillestrikkede votter fra Strikk til Nøstebarn. I løpet av november og desember ble det strikket 9 votter etter den oppskrifta. Oddetall, ja. For å få et par med votter til minsten, måtte jeg strikke tre stykker. Én ble nemlig liggende igjen på Norwegians avgang mellom Oslo og Tromsø en gang før jul. Selvsagt hadde jeg ikke mer garn igjen av denne utgåtte fargen, så da måtte det bli umake par.

Fakta:

Garn: 60g Dale Freestyle til et par, om man ikke mister noen

Pinner: 3,5 og 4,5

Tidsbruk: 1-2 timer per vott

FO: I tilfelle frost

Jeg har en bror som lenge har vært ordentlig, skikkelig lillebror. En sånn bror som man fortrenger at kommer til å bli voksen, selv om han unektelig har antatt en ganske voksen høyde, har begynt å drikke kaffe og er kommet lenger enn en selv på veien mot førerkortet.

I 2008 strikket jeg en genser til den vesle karen her under. Han er ikke så liten lenger.

Den rustrøde genseren passer ikke lenger. Så når den lange, voksne slampen jeg nå har til bror har tenkt å flytte hjemmefra, kommer han ikke til å pakke med seg denne. Men som god storesøster, må jeg jo sørge for at han har beskyttelse mot den potensielt kalde verdenen han skal ut i? Det må bli en ny genser.

Samme gutt, samme garn, samme designer:

Oppskrift: Frost av Védis Jónsdóttir fra Lopi 29
Garn: Álafoss Lopi
Pinner: 4,5 og 6 mm

Genseren ble tatt i bruk umiddelbart, siden den norske sommeren som kjent ikke er av de varmeste. Den ble i løpet av dagen godkjent for lek både ute og inne.

  

Om jeg ikke kommer til å savne strikketøyet - 3 lange runder med tre farger på én gang - så blir det unektelig tomt her uten gutten. Heldigvis er det ikke lenge til høstferie!

FO: Diamonds are a xorn's best friend

Da min venninne Emerald Raptor skulle feire bursdagen sin, grublet jeg lenge på hva som ville være en passende gave. Vi har en del felles interesser, men det var vanskelig å vite hva hun allerede hadde i hylla, og ingen av oss er noe særlig til jåledamer. Så da måtte jeg nesten finne på noe jeg var helt sikker på at hun ikke hadde. Noe håndlaget, for det gir jeg gjerne til folk jeg setter pris på.

På bloggen har hun en spalte som heter "ukens monster", hvor hun allerede har hatt besøk av mannens cthulu, som vakte stor begeistring. Så snart den verste ammetåka gir seg for oss begge, skal vi legge ut på et eventyr sammen. Da passet det bra å hekle et eget monster til henne også.

Her er Xorn - juvelslukeren:

"Strange creatures as big around as they are tall, xorns have little interest in natives of the Material Plane—except for the gems and precious metals they might be carrying. Lurking beneath the surface for what might seem long stretches of time to humans, a xorn might wait months, even years, for the right treat to come along, assaulting the being carrying its favorite meal, such as a certain gemstone or the right sort of silver. Adventurers who frequent regions inhabited by xorns often carry with them small chunks of raw ore or relatively inexpensive gemstones or crystals to use as bribes. While the price of a gemstone or piece of metal is often in direct proportion to the object's flavor and desirability as a meal, most xorns are quite gluttonous and prefer quantity over quality when it comes to food." (Les mer ...)

*

Jeg fant ham i den ene monsterhåndboka til rollespillet Pathfinder, og for anledningen består dietten hans i en lekker, rød D20-terning.



Ikke så veldig skumle klør.



Tenner så skarpe som bomull

Xorn

Garn: Rester av Gjestal Bomull Sport og diverse
Heklepinne: 3,25, 3 og 2,5

Jeg har fylt den med putevatt og tørkede erter, og brodert på øyne, klør og tenner etterpå.

FO: Takk

Det finnes noen mennesker som rett og slett bare er gode og sjenerøse. Min venninne Strikkoman er en sånn en. Vi har fått arve og låne mye klær og utstyr til Hespetre Jr. av henne, og som takk, ville jeg skjemme henne bort med litt myke ting til neste vinter.

Takk

Mønster: Staff-lua og Staff-vottene til Mirrevirre + en improvisert Staff-hals

Garn: 250 gram Sandnes Kashmir Alpakka til hele settet

Pinner: 4, 4,5 og 5 mm

Tilbehør: 5 knapper

Modell: Verdens beste lillesøster

Mønsteret til Mirrevirre er så nydelig - og veldig kjapt å strikke. Det ser ut til å passe helt perfekt til litt luksusgarn, så her er det potensiale for mange andre gaver. Jeg ville lage et sett, så en improvisert hals hørte med.

Tusen takk!

FO: En varm skulder

Jeg leker nisse for tiden, og deler ut gaver i øst og vest. Denne gangen er det gave til en kjær kollega som dessverre har funnet seg grønnere gress ved et annet gjerde.

Oppskrift: Shetland Triangle av Evelyn A. Clark

Garn: 110 gram Wollmeise Twin, fargen Campari Piccolo

Pinner: 4,5 mm

Dette sjalet har jeg strikket en gang før, og nok en gang må jeg si at jeg virkelig, virkelig elsker det. Enkelt og greit mønster, det sitter fort i hånda, og så blir det så dånelekkert etterpå. Techknitter har en hel post om det å strikke ting som krever relativt liten innsats for å få fantastisk resultat, og den er vel verdt å lese. (Resten av bloggen også, det er virkelig en av de mest matnyttige du kan ta deg til om du strikker.) Dette er et av de mønstrene jeg vet om som gir aller best uttelling. Du finner det i boka Wrap style, eller så går det an å kjøpe det enkeltvis hos designeren.