Offentlig strikketøy - oppskrift på en Hobbit-hals

Offentlig strikketøy er absolutt å foretrekke fremfor offentlig skittentøy, og etter min mening et must når man ser lange filmer på kino. Erfaring viser likevel at slike strikketøy helst bør bestå i en rett, en rett, en rett, med mindre man vil godta grove feil eller erte på seg sine medborgere ved å sjekke oppskrift eller progresjon med lyset fra mobilen. Jeg holder på med et større prosjekt som absolutt ikke tåler feil i verken vrangbord eller felling, så da husbonden og jeg endelig fikk anledning til å se Hobbiten på kino, rasket jeg med meg et par tiloversblevne nøster med Drops Silkealpakka og et par pinner og lot det stå til.

Jeg la opp 30 masker på pinne fem og strikket i vei på lykke og fromme. Da filmen var ferdig, var jammen det lilla garnet det også, og fellingen ble unnagjort i bilen på vei hjem. Effektivt levert, men fortsatt ikke ferdig. For hva skulle nå dette bli? Dette ble litt snaut til å være skjerf, og jeg var tom for garn. Løsningen ble å strikke på et par i-cord-snorer for å gjøre det hele om til en hals. Noen kjedesting ble det også til, som prikken over i-en. "It really ties the room together", som en dude jeg vet om pleier å si.

Hobbit-halsen
Garn: 100 gram lilla Drops Silkealpakka, ørlitegrann oransj Zauberball

Pinner: 5 mm på skjerfet, 2,5 mm på i-cord

Sånn gjorde jeg det:

Legg opp 30 masker i et mellomtykt garn på mellomtykke pinner. Strikk rillestrikk til du er tom for garn, eller til skjerfet måler omtrent 54 cm. Midt på den ene kortsiden plukker du opp tre masker med et tynnere garn og tynnere pinner. Strikk i-cord over de tre maskene til du har en snor som er omtrent 13 cm. Surr skjerfet rundt halsen din og marker omtrent hvor i-corden burde få seg en partner for å få en fornuftig knute. Plukk opp tre masker til i-cord og strikk ca. 13 cm også her. Pynt etter behov, her har jeg brukt kjedesting og et organisk mønster fra frihånd.

Har du ikke prøvd i-cord før? Her er en instruksjonsvideo.

Eller kjedesting? Se her!

Ode til store seminarer

Store seminarer er noe av det beste jeg vet. Som regel faglig relevant, som regel såpass anonymt at man er en i mengden, og som regel såpass stort at ingen bryr seg om man strikker litt. Og store seminarer varer som regel lenge, lenge. Lenge nok til å strikke en hel sokk, faktisk!

Ved lunsj på seminardag 1, har sokken som ble påbegynt ved morgenkaffen (som også er obligatorisk på stort seminar!) kommet seg helt opp til hælen:

Min kollega, som i større grad halvslumret ved siden av en kvikk og skjerpet strikker, humret litt i skjegget da jeg tok av meg skoen for å sjekke om sokken nærmet seg hælen snart. Han skulle bare visst at jeg til da hadde øyemålt hans egne føtter ganske heftig og vurdert å be om å få låne hans fot, for dette er jo en mannesokk. Men hvor fint det enn er er med stort seminar, så er dét over grensa til upassende.

Seminardag 2 den uka fant sted i Stockholm, så da var det ikke bare en hel dags strikking på seminar, jeg fikk jammen en flytur med pinner også. Seminaret nærmer seg slutten, og det gjør jammen den andre sokken også. Her er vi kommet til ribben:

Seminardag 3 er det på tide å komme seg hjem, og i løpet av en liten flytur, skal også hælene på plass:

Sokkene er ferdige, og venter allerede på å reise videre!

Seminarsokker

Garn: 110 gram PT5 sport i svart og hvitt

Størrelse: 43

Pinner: 3 mm

Oppskrift: 60 maskers tå-opp med etterpå-hæl med impulsivt stripemønster

Tidsbruk: 2 heldagsseminarer og en flytur.

For spesielt interesserte

For spesielt interesserte #1:
Utendørs strikking i regnvær. Det tror jeg må være for hardcore-strikkere, som bare må strikke når anledningen byr seg. Som for eksempel når noen må passe de sovende ettåringene mens storebarna og de voksne gjør Hunderfossen by rain. Da er ikke jeg vond å be, og strikketøyet var nå der ...

For spesielt interesserte #2:
Skalljakke som ser ut som strikketøy. Nerdekult og værsikkert - hvordan kan man motstå? Min er fra Søs Jensen, og den har økt frekvensen av fremmede folk som bare må bort for å kjenne på klærne mine betraktelig.


En spesielt interessert:

Bilde: Emerald Raptor
























Strikketøyet for tiden er ikke så veldig bloggvennlig, siden jeg er en monogam strikker og derfor gjør meg ferdig før jeg starter på  noe kjappere. Ja, det er fortsatt Sweet Vanilla, og nå er det bare ørlitegrann igjen. Jeg har allerede bestemt meg for neste prosjekt!

Juleferieprosjekt nr. 2 er ferdig! Tykke pinner og lite montering egner seg godt for lat feriestrikk, og den ferdige genseren er nødvendig når Østlandsværet viser seg på sitt beste.


Lopigenseren min
Mønster: Lopapeysan mín fra Rósaleppaprjón í nýju ljósi av Hélène Magnusson
Garn: ca 600 gram Álafoss lopi
Pinner: 6 mm
Tidsbruk: 1 uke på ferie


Jeg gjorde noen endringer: Etter å ha målt brystvidden, fant jeg ut at jeg skulle strikke str. S (gisp! så lite!), men den ville bli altfor kort på min lange overkropp. Dermed ble det maskeantall fra den, men lengdemål fra den største størrelsen (etter å ha konferert med Thyrnirós, som er akkurat passe lang). Så strikket jeg ferdig mønsteret, med plan om at de resterende fargene skulle sys på med maskesting. Men da jeg kom så langt, var både jeg og hovedkonsulenten (a.k.a. Hespetre-mannen) så fornøyde med resultatet at det ble med det. En mer diskret genser, men fremdeles veldig vakker. Og gul! Så dere det? Gult - på en genser til meg. Jeg blir forundret om verden står til påske.

FO: Når nettene blir lange

For tiden strikker jeg på hemmeligheter og atter hemmeligheter, sånt blir det veldig kjedelig blogging av. Men av og til strikker jeg på noe kjedelig å fortelle om i bloggen min, og nå er jeg ferdig med ett sånt strikketøy. Feriestrikkeriene i Roma var disse sokkene, strikket til min far som er notorisk kald på beina. Jeg kalte dem nattsokker, for dette er kosesokker i ren alpakka. De lure forsterkningene jeg har snakket om hadde desertert da jeg endelig hadde bruk for dem.

Nettene begynner å bli lange, det er sikkert og visst. Da blir det også vanskeligere for oss som jobber om dagen å ta gode bilder. Svarte sokker i skumring blir lett sånn her:

Dere får bare bære over med meg at kvaliteten på de to eneste bildene i fokus er så som så. Som dere ser, er pappa også bekymra:

Men sokkene er han fornøyd med. Så gjenstår det bare å se om jeg kan overtale ham til å bruke dem. Han fikk et par litt eksklusive islandske kjøpesokker av meg julen 2006, og de har han nesten ikke turt å bruke.

Når nettene blir lange
Mønster:Harris Tweed Socks av Ali Green
Garn: ca. 90 gram svart Peru4Less Mystic Alpaca
Pinner: 2,5 mm
Tidsbruk: En ukes tid på ferie

Disse er strikket overalt i Roma og hvor vi ellers oppholdt oss. Det mest utrolige må vel være at min kjære sønn sovnet i setet ved siden av meg på flyet, sånn at mor kunne finne frem garnet. Mannen mener alltid at det er optimistisk av meg å pakke strikketøy i håndbagasjen når vi flyr med ettåring, men gjett hvem det var som rakk å kjede seg mens sønnen sov? Det var ikke meg!

FO: Den lille bibliotekaren

Noen ganger klarer man bare ikke dy seg. Da jeg så bibliotekar-genseren til baby, visste jeg at jeg måtte strikke den.

Mammaen til den potensielle bibliotekaren er kanskje ikke like nerdete som meg, men jeg vet at hun syns det er greit at små jentebabyer kles opp i noe annet enn pastellrosa og sløyfebånd. En mørk og fin støvgrå må vel kunne passe? Med noen sopp-knapper for å gjøre den litt mindre prektig. Med alt håp, ales det opp en riktig liten rampe-bibliotekar i det Monstermønsterske hjem. Håper dere liker den!

Den lille bibliotekaren
Mønster: Baby Sophisticate av Linden Heflin
Garn: ca. 150 gram Drops Silkealpakka (nei, jeg nekter å skrive dette "riktig")
Pinner: 5 mm
Tidsbruk: Fort gjort!

Om dere trodde innlegget var slutt nå, kan jeg slenge med en liten bonus. Ikke bare ser dette ut som genseren til en bibliotekar. Den er i all hovedsak strikket på Nasjonalbiblioteket. Slå den! - Eller som bibliotekaren som satt ved siden av meg i fire timer sa: Næh! Har du med deg strikketøy på dette? Så lurt!

Bildebevis:

FO: Flatfot

Mitt første virkelig gyselige sokkepar er ferdig. Det er ikke ofte jeg strikker ferdig noe jeg selv syns blir stygt, men her hadde jeg egentlig ikke noe valg. Garnet måtte brukes opp.

Her er "herligheten", jeg er omtrent like fornøyd med den som med omgivelsene: Ugress i plattingen og druknede potteplanter.


Flatfot
Oppskrift: Improviserte tå-opp
Garn: Conjoined Creations Flat Feet
Pinner: 2,5 mm
Tidsbruk: Ca. 1 uke med intens motvilje.

Rett nok er det en fiffig idé å strikke av noe flatt, men når resultatet er et strikketøy som er så ujevnt at det ser ut som du lærte strikkekunsten forrige uke, er det ikke mye morsomt å holde på. Det ble litt bedre av at jeg vrengte dem, men ikke all verden. Ikke passet strikkefastheten noen oppskrift heller, enda jeg byttet pinner og byttet pinner. Og så kommer min største innvending mot sokkene: Sokker som ikke hører sammen? Jo, det er det sikkert mange som vil ha (meg selv inkludert), men det er kanskje en fordel at foten og leggen på samme sokk matcher? I tillegg ble det noen skjemmende hull i hælen, godt hjulpet av nudel-garnet, og stram felling. Ikke mitt beste verk, nei. Det er som om misnøyen med garnet brer om seg.

Jeg ble dog fornøyd med et par ting på sokken. Det første må vel være hvor bra de faktisk passet inni mine vakre Crocs Mary Jane. Det neste er den fiffige ribben jeg fant på selv:

Den begynner litt der den selv vil, helt etter innfallsmetoden.

Mannen min er hjertens enig i at dette ble stygge sokker, men til tross for det, er det faktisk noen her i verden som var fornøyd med dette strikketøyet. Nød lærer naken kvinne å spinne, og det samme gjør åttiårslag med tenåringsgutter. Broder'n er en flink og ivrig strikker, men det er ikke ofte han kaster seg over et strikketøy som er a) mitt b) sokker og c) på tynne pinner.

FO: Neon

Nå kan dere tro jeg er passe stolt! Mitt første par herresokker (denne omgangen), mitt første par med egendesignet mønster (om enn ikke spesielt originalt), og ikke minst: Årets første hjemmelagede julegave. Ferdig. I august. Jeg bare nevner det.

Her er de:






Neon
Mønster: Utgangspunktet var Amy Swensens tå-opp-formular, men så ballet det jammen på seg
Garn: 110 g Online Supersocke 6ply
Størrelse: 42-43
Pinner: 3 mm
Tidsbruk: En ukes tid, med litt opprekking, mens vi var på ferie i Praha.

FO: Hode, skulder, kne og ...

... eller bare tå. Jeg har prøvd meg på mine første tå-opp, og det gikk strykende. Riktig gøy, faktisk. Her er resultatet, laget av restene etter undervannssokkene fra et par innlegg tilbake:

Mine første tå-opp
Garn: ca. 20 g Opal
Pinner: 2,5 mm
Størrelse: ca. 20 / ett år
Hvor: På perrong nr. 19 på Oslo S, Gardermoen og i Praha.

Sokkene ble laget og regnet ut etter Amy Swensons universelle tå-opp-formel fra Knitty, og dette er genialt - genialt - genialt! Jeg kommer nok til å prøve meg frem en del med forskjellige hælfellinger, men tåopplegget og utregningsformelen her er midt i blinken for meg. I tillegg er det lett som en plett å kombinere med det mønsteret man selv vil, så for en heldig innehaver av diverse Harmony Guides, er det bare å slå seg løs. Dette mønsteret fant jeg i Harmony Guides: Lace and eyelets, men ved nærmere ettersyn (via pinnene) oppdaget jeg at dette er det samme som i Elisabeth Zimmermans February baby jacket (Ravelry-link). Så vet dere det. Nærbilde:

Neste par er allerede ferdig, og blogges når sønnen får lagt seg igjen. Om dere begynner å bli lei sokker nå, kan jeg kanskje muntre dere opp ved å fortelle at jeg havnet i et lite strikkelimbus her i noen dager og endte med å strikke ferdig den ene av det svært langdrektige paret votter jeg begynte på før jul i ren desperasjon. Nå har jeg funnet et nytt fristende mønster, så det gjenstår å se om votten noen gang får seg en makker.

En aldri så liten garnguide til Praha

Lillefamilien har akkurat kommet tilbake fra ei fortreffelig uke i Lises søsters leilighet i Praha. Det ble mye kos, mye gåing, mye garn og mye Lego. Det var salg i klesbutikkene, og når det er salg på i utgangspunktet svært lave priser, blir det fint å være kunde. Jeg kjøpte meg bortimot en full garderobe, og det var sårt tiltrengt. Så til noe mindre tiltrengt:

Det var relativt vanskelig å finne brukbart garn i Praha, på tross av at jeg hadde fått tips på Uformelt og Ravelry. Årsak: To av tipsene hadde tatt sommerferie. Heldigvis fikk jeg napp på det siste (og sannsynligvis dyreste) alternativet:


MarLen er en eksklusiv garn- og stoffbutikk som selger garn som de blander selv. Jeg sier blander, for sjarmen med dette garnet er at det består av flere tråder. Sikkert et herk å strikke med, men du verden så lekkert det var i nøstene. Jeg falt pladask for en del av dette, på tross av at jeg egentlig ikke liker sånt som kan minne om effektgarn. Jeg fikk også med meg en del ren merino (øverst, midten) til bleiebukser og ren angora til kos (øverst, høyre). Skuffende butikk for de som vil kjøpe garn billig, og særlig for de som er nyfrelste sokkestrikkere (ikke et sokkegarn i sikte!) men alt i alt en svært inspirerende butikk.

For de som er medlemmer på Uformelt, ligger det en veibeskrivelse i denne tråden. For dere andre, er adressen Karoliny Svetlé 12 (med opp-ned sånn ^ over e-en), det ligger i en paralellgate til Vlatava (elva), og bak en nydelig liten park med fontene. Denne fungerer utmerket som venterom for mann og barn, om noen skulle lure.

Det er også mulig å kjøpe garn på Tesco (Národni 26, rett ved metro-stasjonen som het Narodni Trida), men der var det stengt for ombygging da vi var der. Det er også en liten garnbutikk i Na Perstyne, rundt hjørnet for Tesco og ved hovedinngangen til Metroen og trikkestoppet, men der var innehaveren på sommerferie da vi kom. Ellers har de noe garn på diverse stoffbutikker, men det får dere finne ut av selv, for jeg nekter å anbefale butikker som bare selger akryl. Så det så.

Stort og smått

Så langt har jeg kommet på lopi-jakka:


(konsentrert selvportrettør)

Det betyr at jeg bare har igjen å tråkle, klippe og sy i glidelås før jeg strikker på halsen. Men til det trenger jeg mammas symaskin, og ikke minst kyndige hånd.

Lopien er blitt tung. Bortimot en kilo, og nokså uhåndterlig. Sånt går det ikke an å ha i veska når man skal i festlige lag - eller ut av huset i det hele tatt. Derfor har det blitt en del smått, sånn innimellom:

Til S'n'B, det ene møtet jeg har fått somlet meg på:





Oppskrift: Bleiebuksen Dagny fra Helios
Garn: 55 g Sjølingstad 3-tråds lanolin-kur
Pinner: 5 mm

Neste prosjekt har vært med meg rundt på diverse kafebesøk. Knappene er ikke sydd fast ennå, men det er det vanskeligere å få gjort på tur.





Oppskrift: Hilja fra Helios
Garn: 140 g Navia Uno, holdt dobbelt.
Pinner: 4,5 mm

Og her er siste tilskudd, det går saaaakte:



Oppskrift: Lange babysokker fra Myk start
Garn: Navia Uno
Pinner: 3

Ferien er over!

Da er jeg omsider tilbake etter lang, lang juleferie. Ferien ble tilbrakt på Island, og i går kom vi hjem igjen. I løpet av bare to uker har jeg opparbeidet meg en grundig bloggergjeld: Jeg har ikke ønsket noen god jul, eller godt nytt år. Jeg har ikke svart på Pinneguris utfordring om å blogge om hæler, jeg har ikke vist frem julegaven fra min hemmelige venn på Hobbyforum, eller de ferdige julegavene, eller pågående prosjekter, eller resultat fra garnslanking. I ferien har jeg ikke hatt tilgang til min egen data, så da blir det bare sånn. Jeg lover bot og bedring i tiden fremover, la det være et nyttårsforsett.

Det jeg HAR gjort, er å kose meg skikkelig, slappe av, strikke en haug med gaver og nesten et helt sjal, spise god mat, øke garnlageret betraktelig med gratis garn, kjøpe to nye bøker og få en haug oppskrifter, dra på hyttetur, og feire jul og nyttår med familien til ... min ferske forlovede.

Her kommer en oppdatering på noe av dette:

Gave fra Hemmelig venn:



Jeg fikk to nøster Trysilgarn i nydelig grønnfarge, et nøste La Cancha alpakka, et nøste morsomt bomullsgarn (gjett om jeg skal lage flere kluter!), oppkrifter på diverse rundstykker (mmm!), genial kaffesåpe, og deilig te. Tusen takk, Karlsson!

Pågående strikkeprosjekt:







Dette er et Shetland Triangle fra Wrap Style i strikket i rød Tynn Alpakka fra garnlageret, på pinne 4,5. Nå holder jeg på å felle, men det tar ganske lang tid å felle alle maskene. Mer detaljer kommer når jeg er ferdig.

Jeg har fått til en del offentlig strikking i jula også, og her kommer et par actionbilder, tatt klokka 6 om morgenen på Keflavik flyplass. Det trøtte trynet kan forklares av tidspunktet og det faktum at jeg bare hadde sovet i 4 timer den natta. Laaang dag i går.





Til sist vil jeg ønske alle et riktig godt nytt år! Takk for det gamle, jeg har satt pris på alle kommentarer, utfordringer og inspirerende innlegg, og håper på et like godt strikkeår i 2008.

Utfordring del 2

Etter at jeg utfordret noen bloggere til å vise meg hvor de strikket, har det ikke bare dukket opp et veldig flott svar på utfordringen - det har også dukket opp andre mennesker som strikker overalt.

Blåggdama har svart på utfordringen, med å vise oss en hel dag med offentlig strikking.

Gjennom henne fant jeg også ut at Knit-Marie har funnet ut at offentlig strikking ikke bare er morsomt, men at det også er den besten måten å overleve en hetebølge i London på.

Jeg har begynnende senebetennelse i begge håndleddene for tiden, så det blir lite strikking, verken hjemme eller offentlig. Jeg hekler littegrann, med støttebandasjer på, men av den grunn blir det lite offentlig håndarbeidsvirksomhet for tiden. Fant dette bildet i arkivet på bloggen her, da. Det er tatt mens jeg strikket i bilen på vei mellom Roma og Firenze:



Strikker du overalt?
Ta utfordringen!

Utfordring! / Challenge!

Jeg har lenge levd etter filosofien at strikking (eller håndarbeid generelt) kan gjøres overalt. Selv strikker jeg der det er mulig og umulig, til forskrekkelse og fascinasjon fra omverdenen.
Her er beviset:



Bakgrunn: The Killing Cure på Skuret.
Forgrunn: Meg, samboer, og strikking av shortsen til lillesøsters motevisning.

Og nå til utfordringen: Strikk overalt - og vis oss hvor du strikker!
Jeg vil gjerne utfordre: Frk. Badegakk, Blåggdama og Bea.

I've long lived by the philosophy that knitting (and other crafts) can be done anywhere. I myself knit anywhere possible, to the bewildered and fascinated looks of passers-by. This picture is proof. In the background: The Killing Cure at Skuret concert hall. In the foreground: Me, my boyfriend, and the shorts that I was knitting for my sister's fashion show.
And now to the challenge: Knit everywhere - and show us!
I challenge: Frk. Badegakk, Blåggdama and Bea