Jakten på regnbuen

Allerede i juni blogget jeg om at det tok tid med denne genseren. Da hadde jeg allerede ventet og ventet på de fem metrene av regnbuegarn jeg manglet for å få ferdig raglanen. Prosjekter kom og gikk, den stakkars regnbuen ble glemt i en pose, og den tiltenkte mottakeren fikk seg en annen barselgave. Mens jeg (litt småsur) strikket på den nye barselgaven, fikk jeg samtidig ut fingeren og bestilt garnet fra en annen nettbutikk. Den ankom omtrent samme dag som jeg kom tilbake fra en hyggelig jobbtur til Stockholm, hvor jeg uventet fikk tid til en times garnkos helt for meg selv. Traumatisert som jeg var, tok jeg med meg et regnbuenøste da jeg så det der også, så nå har jeg nok til minst tre slike småtasser. Tror jeg.

Uansett, det tok vår, sommer og vinter, men her er den vesle regnbuesaken ferdig, og på vei til en ny liten kar, som ble født dagen etter min egen bursdag i september. Bloggeren, som vanlig ute i god tid, måtte ta bilde der anledningen bød seg, så her er ferdig-bilder i autentisk rot inne på bloggerens kontor.

Mønster: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn

Størrelse: 1 år

Garn: I underkant av 2 nøster Rowan 4 ply i støvete blå, ca. 25 gram Schoppel Wolles Zauberball i regnbueutgaven Frische Fische.

Pinner: 2,5 og 3 mm

Som mor til to, vet jeg at barselgavene ofte blir fort små. Derfor strikket jeg denne i en størrelse som til mine barn har passet fra ca. 6 måneder (med oppbrett) til nærmere halvannet år, om man legger på litt på ermer og bol. I tillegg har jeg gjort noen modifikasjoner, som vanlig. Kan det klippes, så skal det klippes, og det har jeg gjort her også. Knappene er deilige retroknapper fra lageret mitt fra Friða Frænka i Reykjavik.

FO: Lilla for liten, lilla for stor

Jeg har lenge hatt lyst til å strikke Falling Leaves-sokkene fra Knitty. Men så var det strikkefasthet, da. Jeg får et par sokker til min fot om jeg strikker på omtrent 60-64 masker på pinner nr. 2. 72 masker blir omtrent en julestrømpe, for å få til det, må jeg strikke på usynlige strikkepinner. Da jeg startet på disse sokkene, la jeg bare i vei fra tåa og opp, og lette etter et mønster som skulle gå opp i 24. Og jammen gjorde ikke lace-mønsteret til Falling Leaves det - om man bare repeterte litt færre ganger. Så, her er min versjon av sokkene, som par nummer 5 i plønsjen:

Mønster: Falling Leaves

Garn: Ida fra Trysilgarn

Pinner: 3 mm

Jeg hadde igjen mer lilla garn, ikke bare etter disse sokkene, men også litt etter kosesokkene fra i vår. Sammen med litt grønt garn fra mannens jungelsokker, ble garnrestene til det fjerde paret i plønsjen:

Mønster: Improviserte babysokker fra tåa og opp

Garn: Sterk fra DSA
Pinner: 3 mm

Bittesmå

Det å designe mønster er tidkrevende. Mye av strikketiden går med til å prøve ut løsninger som ikke virker. I stedet for å strikke fjorten par voksensokker med forskjellige avslutninger, prøvekjørte jeg mønstersekvensen på toppen av Vor på et par babysokker. De passer akkurat til nyfødt.

Prøvelapper
Mønster: Vor, sånn det ikke ble
Garn: En liten rest Shibui knits sock
Pinner: 2 mm

Endelig

Påsken kom seint i år, og ekstra seint i Hespetre-heimen. Heldigvis var den verdt å vente på!

Hespetre Mini
Kjønn: Gutt
Vekt: 3, 7 kilo
Tidsbruk: 41 uker og 3 dager

Babyteppe
Oppskrift: Bestemorteppe fra Myk start av May B. Langhelle
Garn: Cashmere 6/2 fra Garnudsalg.dk
Pinner: 7 og 8 mm

FO: Lilla regn

De fleste garnsnopere har opplevd å falle pladask for et garn, såpass at det bare måtte kjøpes, helt uten mål og mening. Det gjorde jeg da jeg så dette garnet, og mye på grunn av navnet: Lilla regn. For de som ikke øyeblikkelig setter på den indre stereoen, kan jeg hjelpe stemningen litt på vei.

Som noen kanskje har fått med seg, har jeg litt vondt for å gå fra lilla garn. Særlig når det kommer i dype, lekre toner som er omtrent umulig å gjengi med fotoapparatet. Da garnet ankom postkassa, bare visste jeg hva det måtte bli til, også. Og det ble det:

Lilla regn
Oppskrift: Selekjole i 2-trådsgarn fra Strikk til Nøstebarn av Katrine Gregersen
Pinner: 2,5 og 3 mm
Størrelse: 6 mnd
Garn: ca. 90 gram TuLLiBaLL Kos

Dette er et lidenskapsprosjekt fra ende til annen, verken garnet eller prosjektet er spesielt gjennomtenkt. Men siden jeg nå engang har et barn i magen, kan det jo hende at vi får bruk for plagget på sikt. Foreløpig er det bare Gud og en gynekolog på fødeavdelingen som vet om det er jente eller gutt som tumler omkring der inne, så det får komme for en dag om et par måneders tid. Hvis det ikke skulle dukke opp en passende mottaker hos oss, vet jeg med rimelig sikkerhet at det kommer minst ett jentebarn i omgangskretsen i løpet av nærmeste fremtid. Da får det bli en gave.

Kjolen har fått seg et par endringer, som vanlig. Jeg jazzet opp det rillestrikkede bærestykket med noen hullrader, og så måtte jeg legge på et par runder med fastmasker nederst for å få kanten til å ligge i ro. Jeg har tidligere klaget min nød over å strikke med Nøstebarn-garnet, men i håndfarget merino, kasjmir og nylon var det en litt annen opplevelse. Resultatet ble mye jevnere og penere også. Til sist har jeg kronet verket med noen søte vintage-knapper fra knappelageret. Endelig det rette prosjektet for dem, også.

Morsomme og/eller treffende fargenavn er gjennomgående for de to herlige damene som farger garnet TuLLiBaLL. I garnlageret mitt har jeg liggende herligheter som Brønnvann, Krapyl og Kranglefant, for å nevne noen. Garnet kan kjøpes på TuLLiBaLL-bloggen, eller så hender det at det dukker opp noen hesper på SnB Oslo. Sistnevnte handlestrategi må i større grad regnes som risikosport, etter min erfaring. Uansett - garnet anbefales varmt! Så langt har jeg testet to typer, TuLLiBaLL &Råll og Kos, og begge deler innfridde forventningene og vel så det i strikkeprosessen. &Råll ble brukt til et sokkepar, og det kan godt tenkes at dette blir mitt nye yndlingsgarn til formålet.

FO: Some Babies' Things

Strikkeguruen Elizabeth Zimmerman viet februar måned til babytøy i sin strikkealmanakk, og det ser det egentlig ut til at jeg også har gjort. Denne gangen ble det ikke oppskrifter fra hennes bok, for det strikket jeg sist jeg skulle ha barn, men jeg har fått brukt en del av de andre bøkene jeg har i hylla.

Det siste småplukket til hentesettet er ferdig - sånn ble det:

Djevellue og votter fra Myk Start av May B. Langhelle
Babyundertøy fra Strikk til Nøstebarn av Katrine Gregersen
Garn: 1,5 nøster Pickles Merino Silk
Pinner: 3 og 3,5 mm

Etter det som må sies å være uutholdelig lang ventetid, er endelig garnet til babyteppet ankommet fra Garnudsalg.dk. Det ankom akkurat den dagen jeg hadde bestemt meg for å gi opp ventingen og kjøpe annet garn - heldigvis ringte postmannen meg mens jeg satt på toget og fikk avverget unødvendig garnlageroppfeiting.

Babyteppe er per definisjon urkjedelig strikketøy, så jeg prøver å få unna to striper om dagen. Da blir det vel ferdig en gang. Mønsteret er Bestemorteppe fra Myk Start og garnet er 90 % lammeull og 10 % kasjmir i fargen Ærtebælg.

FO: Lille-Yoda

Jeg har hatt dette mønsteret i køen min lenge, men innser at en Yoda-jakke til baby kanskje ikke er for hvermansen. Anledningen kom endelig nå på nyåret, da ei tøff lita jente så dagens lys. Vi er så heldige å ha et vennepar som liker å få barna sine i samme tempo som oss, og som attpåtil deler vår glede over ting man får kjøpt på nerdebutikker og filmer med urealistiske lydeffekter. Sånt må man vise at man setter pris på.

Lille-Yoda

Mønster: Baby Yoda Sweater av Cari Luna
Garn: 150 gram dobbel Drops Baby Merino
Pinner: 6 mm

Velkommen til verden, lille frøken. Vi håper du blir like klok som den lille, store utgaven. Om ikke annet er du på det nåværende tidspunkt like søt og rynkete. ;)

FO: Elsket

Jeg har endelig fått overlevert den første av de gavene jeg strikket i januar. Ei strikkevenninne har termin et par uker etter meg, og da må jeg selvsagt sende videre noe av den gode karmaen jeg selv fikk da min første ble født.

Det ble en liten vest, til en baby som utvilsomt vil bli høyt elsket.

Oppskrift: Milo av Georgie Hallam

Variasjon: xo-mønsteret

Garn: 90 gram Cascade 220 i fargen Dusty Rose
Pinner: 5 mm
Størrelse: La opp til 3 mnd, endte opp med 9 mnd

Også her sleit jeg med å finne strikkefasthet som funket, men siden vesten skal være romslig i halsen og armehullene, gjorde det ikke så mye. Jeg gikk opp i pinnestørrelse så jeg fikk et stoff som ble luftig og strikket masketallet for 3 måneder til målene for 9 måneder. Kjapt og morsomt prosjekt.

FO: Hvor er buksa mi?

Det begynner nå snart, ikke sant? Jobben med å holde styr på tingene til barna sine?
Så langt er det greit, her er den aller første buksa:

Hentebukse til mageboeren

Oppskrift: Bukse uten seler fra May B. Langhelles Myk start
Garn: 70 g Pickles Merino Silk
Pinner: 2,5 og 3,5 mm

Størrelse: 0-3 måneder

Jeg elsker denne typen bukse, etter at vi hadde det til Hespetre Jr. Den kan brettes opp og ned i begge ender, og har derfor uendelig mye lenger brukstid enn de fleste sparkebukser. Et raskt og behagelig strikketøy, selv om jeg blir litt mannevond av strikkeoppskrifter der selv erfarne strikkere må gjette seg til halvparten. Her har vi nordmenn en god del å lære av amerikanerne.

Så hva mangler nå? Ei lue. Litt undertøy. Noen knapper. Det Perfekte Garnet til babyteppet, forhåpentligvis, som jeg tålmodig venter på fra Danmark. Ja, også babyen, da.

PS: Ikke glem gi-borten - trekning 10. februar.

FO: En får værra som en er om en itte vart som en sku'

Det er ikke veldig ofte jeg siterer Ole Ivars, men av og til treffer de blink. I utgangspunktet mener jeg at det aller meste kan forbedres, og at man får prøve å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Opp til et visst punkt. Før eller siden kommer man til det punktet der men enten får hive prosjektet i peisen, legge seg ned for å grine eller bare gjøre det ferdig og tenke ja, ja. Jeg valgte det siste, og tenker at det i det minste ble varmt. Garnlagergarn fikk jeg også brukt. Eller som mannen sa: Alt du lager må jo ikke bli pentøy, vet du.

En får værra som en er om en itte vart som en sku'. Ingen er da helt perfekt.

Oppskrift: Milo av Georgie Hallam
Garn: 65 g Rowan scottish tweed
Pinner: 4 mm
Størrelse: 6 mnd
Tidsbruk: 2 dager

Dette gikk galt:
1. Jeg greier visst ikke få riktig strikkefasthet på denne vesten, enda jeg brukte et av de anbefalte garnene. Vesten i nyfødt-størrelse fikk viddemålet til vesten i halvtårsstørrelsen.
2. Jeg hadde nok garn til nyfødtstørrelsen, men ikke til halvtårsstørrelsen. Rekk opp de fine uglene og begynn på nytt fra bærestykket av. I striper, denne gangen.

3. Dette ble da en fryktelig liten hals om den skal passe til en halvtåring. Da er det nok best å klippe den opp og sette i knapp. Gjør som Eunny Jang.
4. Vanligvis planlegger en jo strikketøysklipping nøye i forkant, og legger inn en klippestolpe. Det gjorde ikke jeg, ettersom det ikke var med i den opprinnelige planen. Antakelig funker ikke heklemetoden i linken over så veldig godt på rillestrikk, så sårkantene ble fryktelig lange. Altfor lange. Syr dem fast til kanten for å lage en slags liten krage. Det ble ikke særlig pent.

Ja, ja.

PS: Om du, som jeg, blir nødt til å finne sangen på Youtube for å få med deg teksten, finnes den her.

PS2: Dette innlegget betyr ikke at det er lov å fortelle meg hvor tjukk jeg har blitt, om det kanskje er aldri så sant.

FO: Håpet er lysegrønt

Babyboomen er på vei. I løpet av det neste halve året får forhåpentligvis min nyeste venninne, min eldste venninne, ei strikkevenninne, to søskenbarn og en nær og kjær barn (nei - det er ikke lillesøster). Og jeg, da. Det betyr en god del strikking, for å si det sånn.

Denne jakka var jeg ikke overbevist om at ville bli godkjent da jeg startet på den, men etter å ha veid den på vekta til helsestasjonen, er den funnet verdig til å bli gave.

Håpet er lysegrønt
Oppskrift: Lilla koftan av Petra O
Garn: 70 gram Gringnasco Flavia Baby + litt Sauberball til kantene
Pinner: 4 mm
Størrelse: 0-3 mnd
Tilbehør: 7 vintageknapper

Denne vesle jakka har jeg hatt lyst til å lage lenge, helt siden jeg så den knusbedårende utgaven med røde kanter. Min blasse utgave i lysegrønt ville prøve samme vri, og ble betraktelig pigget opp av litt turkis pynt.

Garnlageret blir kanskje ikke brukt opp på en dag, særlig ikke når prosjektene bare såvidt krever et nøste hver, men jeg er nå likevel ganske fornøyd med å ha hentet alle materialer fra lageret. Knappene er vintage, og kjøpt på Friða Frænka i Reykjavík.

Fordeler og ulemper

Det er fordeler og ulemper med alt, også å skulle bli tobarnsmor. Hvis vi hopper over alle de kroppslige faktorene, så har det noen vesentlige konsekvenser for strikkingen også.

Ulempe: Det er virkelig ikke et hav av oppskrifter som passer like godt til begge kjønn, til gravide strikkere og til den Hespetreske estetikk.

Fordel: Klok av skade, vet man at det ikke kommer til å bli noe lettere å velge om man venter, og at man alltid får det travelt på slutten. Hentesettet er denne gangen påbegynt i god tid.

Hentejakke til mageboeren
Oppskrift: Maile av Nikki Van De Car

Garn: 70 gram Shibui sock i fargen Wasabi

Pinner: 3 mm

Fordel: Der man sist strikket på måfå og tenkte i sitt stille sinn at dette umulig kunne passe til noe levende menneske, kan man nå bla frem hentesettet til den vordende storebroren og bli lamslått over at dette ørvesle plagget faktisk var så stort da det ble tatt i bruk at ermene måtte brettes opp både én og to ganger. Som dere kan se av storebrors jakke som ligger der under: Dette burde passe.

Ulempe: Om det fins for få oppskrifter, så fins det enda færre farger. Uten å tenke over det, har jeg endt med grønn jakke - nå igjen. Sist fikk storebror brun bukse og vest til, men jeg kan da ikke la dette ende i grilldress heller.

Det er her jeg trenger innspill fra dere:

Hvilken farge skal jeg velge til? Grått? Natur? Noe annet?
Og hva med knappene?
Kom gjerne med innspill!

Og ikke minst: Hva skal barnet hete?
Hespetre Jr. er brukt opp. Hva nå?

PS: Tradisjonen tro, vil vi ikke vite kjønn denne gangen heller.

FO: Dummegenser

Denne genseren har jeg vært kraftig irritert på. Ikke skulle den vært så knall, og ikke skulle halsen rullet, og ikke hadde jeg nok garn heller. Siden garnet er importert godhet fra Amerika, var det ikke akkurat lett å erstatte det med samme garn og samme innfarging. Så da ble det improvisering, som slett ikke ble like fint som det skulle. Som dere hører; et håpløst prosjekt. Jeg har gitt opp i flere puljer, men endelig fikk jeg tatt meg på tak og gjort den ferdig, mens jeg grudde meg til å begynne på årets siste julegave. Den siste runden besto egentlig i å strikke ferdig den mørke delen av det ene ermet, få på litt pynt og fikse den rullende halskanten. Piece of cake, altså.

Genseren tok utgangspunkt i denne oppskriften, men så ballet det såpass på seg at de egentlig ikke har noe til felles annet enn maskeantallet og første del av raglanøkninga. Resten er improvisert, og så har jeg lagt til midjeøkning- og felling. Oppskriften var finere på bildet enn jeg syns det ble i virkeligheten, men det syns heldigvis mindre i ull enn i bomull.

Jeg begynte på genseren i løpet av sommerferien i august, den samme ferien som avslørte våre lykkelige omstendigheter. Siden dette er fra toppen og ned, la jeg til noen kortrader for å gjøre genseren lenger foran enn bak. Da hastet det å få den ferdig, sånn at jeg fortsatt skulle ha en mage til å ha inni. Sånn:

Dummegenser

Oppskrift: Det begynte som Emmaline fra årets vår- og sommernummer av Knitty, og ballet det på seg

Garn: ca. 300 gram Brown Sheep Lamb's Pride Worsted + 100 gram DSA Tynn Alpakka holdt sammen med 100 gram Drops Delight

Pinner: 6 mm

Pynt: Gammelt mønster fra Usynlege trådar i strikkekunsten av Annemor Sundbø, sydd på med maskesting

Til syvende og sist ble det vel ikke så verst. Jeg kan bruke den, så lenge det varer. Uansett har jeg kvittet meg med den dårlige samvittigheten, og fått unna litt garn fra lageret.

Back, baby!

Vikingskip av Carl B. Gunnarson

Innimellom, ikke ofte, går strikkingen helt i stå. Sånne perioder inneholder gjerne mye sykdom, stress på jobben eller annet som tar tid. At det er mye god meditasjon i strikking, er så sant som det er sagt. Jeg er definitivt et lykkeligere menneske når jeg strikker hver dag. Men hva gjør man, da? Når ingenting frister, og alt bare virker kjedelig? Når alle de påbegynte strikketøyene går en litt i mot? Når en til stadighet velger feil prosjekt i feil garn til feil tid?

Jeg har ikke funnet svaret helt. Men så har det seg sånn at omverdenen stadig sprer glede i form av nye verdensborgere. Det burde jo fortjene håndstrikk i gave, eller hva? Finnes det egentlig noe mer optimistisk enn det?

Så her er et av de første FO-ene for i høst, en liten vest til en liten tass som er ventet i slutten av neste uke.

Oppskrift: Babysinglet #1902 fra Strikk til Nøstebarn

Garn: 33 gram Marks & Kattens Eco Babyull + en liten tråd Tynn alpakka fra stæsjet

Pinner: 4 mm

For de som lurer på hva man kan strikke til høst- og vinterbarn, så kan denne oppskriften anbefales på det varmeste. Hespetre Jr. er født i oktober, og hans vest ble brukt nesten hver dag.

PS: Jeg kommer vel en gang også til å blogge de feilslåtte prosjektene. Som skakke vaskekluter til det nye kjøkkenet, stygt sitteunderlag i Kauni som lukter støv og en genser som rett og slett ikke ble som den skulle. Kanskje.

Fjorårs-FO: Nysekanin og kosekanin

Da Hespetre-familien reiste til Praha i fjor høst, kjøpte jeg med luksusangora som jeg tenkte å lage noe fint med. I fiberrusen hadde jeg åpenbart glemt at jeg er allergisk mot angora. Såpass allergisk at vi måtte kvitte oss med angorakaninene vi hadde da jeg var liten. Hvordan kom jeg på det igjen? Jo, det kom ganske enkelt for en dag da jeg strikket en liten nysegenser til Lille Nevø, født 1. desember. Han skulle få den sammen med en kosekanin i økologisk bomull, og jeg orket ikke endre på planen. Derfor presenterer jeg nå, med rennende øyne og kløende nese: Nysekanin og kosekanin

Nysekanin
Oppskrift: Fred Textured Sweater av Louisa Harding (a.k.a. Kamelen Fred)
Garn: ca. 50 gram nyseangora fra MarLen
Pinner: 3,5 mm og 4 mm
Tidsbruk: Uendeligheter, føltes det som

Kosekanin
Oppskrift: Etter eget hode
Garn: Diverse rester av økologisk bomull, hovedsaklig Rowan Purelife
Pinner: 4 mm

Kosekaninen har vært i-veska-strikketøy i en lengre periode, så kosekaninen har allerede fått være med i svømmehallen (mor strikker, far og sønn bader), på kaffeskravling og på seminar om lesebrett, før den tok turen til Island. Forhåpentligvis vil den lille mottakeren ta den med seg videre rundt.

Det tiloversblevne angoragarnet har, i likhet med de tidligere nevnte kaninene, fått et nytt og mer vennlig innstilt hjem. Hos lillesøster, kaninentusiast.

FO: Sofavesener

Disse rosa romvesnene ble til i går, som resultat av høstens n'te runde med sofasliting og feberaktig hode.

Egentlig lagde jeg et par med røde og lilla striper, men siden jeg nok en gang har bevist at jeg ikke kan telle når jeg er indisponert, ble disse nokså mislykkede. Heldigvis oppdaget jeg det før neste par var ferdig, så dette paret (og det neste, i petrol, som venter på et bad i vaskemaskinen) burde gå an. Her er noen fakta:

Tovede votter 

Oppskrift: Strikk til Nøstebarn

Garn: ca. 20 gram Finull

Pinner: 6 mm

FO: Reprise

Jeg har vel sagt det et par hundre ganger, men jeg kan altså ikke fordra å strikke på bestilling. Derfor tenkte jeg at jeg var lur, da jeg tilbød soppvesten til salgs etter at jeg hadde strikket den. Men hva gjør man, da, når den som gjerne vil ha vesten har to søte snupper i passende størrelse? Da må man bare strikke en til.

Her er vesten:

Da jeg skulle blogge dette, hadde jeg valget mellom a) bilder av ublokket, krøllete vest i godt dagslys eller b) bilder av blokket og fin vest i skumringen. Jeg har begge deler, men valgte å vise dere det første. Den ser en anelse bedre ut nå, for å si det sånn.

Siden tvillinger som kjent ikke skal ha likt tøy, gjorde jeg en light-versjon av den forrige. Råsa sopp mot grå bunn. Litt moro skal en dog ha det - jeg speilvendte vesten så man kan legge snuppelurene ved siden av hverandre og få et sammenhengende motiv.

Det var kanskje ekstra hyggelig at vestene havnet akkurat der, siden de allerede er blitt kledt opp i Hespetreklær en gang før. Fin tradisjon.

FO: Vest til hverdags

Vest nr. 2 er ferdig, og alle tråder festet. Det tar litt tid å få tatt bilder når det alltid er mørkt etter jobb, men her kommer altså et lampebelyst et:

Vest til hverdags
Garn: Diverse rester
Størrelse: Ca. 18 mnd
Pinner: 3,5 og 4 mm.

Den er herlig gammeldags, helt i stil med de lekre kjøkkenflisene våre. Jeg syns det kan ha sin sjarm, og uansett er dette et fint tilskudd til barnehagegarderoben.

Vesten er laget utelukkende av garnrester fra bestemorarven, og det er jo koselig i seg selv.

FO: Vest til fest

Det er ikke første gang, og det blir neppe siste. Ja, jeg har fått dilla på vest igjen. Her er første omgang:



Vest til fest
Oppskrift: Egen
Størrelse: ca. 9 mnd.
Garn: ca. 75 gram Dale Freestyle
Pinner: 3,5 og 4 mm

Den er pynta med fluesopper av maskesting og en av de dyrebare vintage-knappene fra Frida Frænka. Grønnfargen på knappen er ganske lik den på gresset, men det ville ikke høstlyset vise frem.

Om noen allerede nå skulle ha innsett at de ikke kommer i mål med alle julegavene, kan jeg opplyse om at denne vesten er til salgs. Den koster 250 kroner (+ porto).

Dette var første vest ut. Nå har jeg akkurat festet trådene på en vest til hverdags også. Så får vi se når den blir blogget.

FO: Retro

Det begynner å bli kaldt ute, men den unge håpefulle er godt innpakket i ull. Unntatt på hendene. Hva gjør så en strikkemamma når hun oppdager at hun har forsømt sine plikter?
Kaster seg over garnlageret og strikker nye votter pronto. Stor-gutt-votter, med tommel og alt.

Mottakeren egner seg dårlig som modell på sånt pirk, så her er bamsen vikar, mens gutten selv står i vinduet og vinker til mamma.

Retro votter og skjerf
Oppskrift: Rillestrikkede votter fra Strikk til Nøstebarn, improvisert skjerf
Garn: Til sammen 75 gram Austerman Bambou Soft
Pynt: Gardinblomster og (ikke avbildet) monogram
Pinner: 3,5 og 4 mm
Tidsbruk: To kvelder

Det er aldeles utrolig hvor fort det går å strikke på så tykke (?!) pinner når man har greid å venne seg til 2,5. Og når det er småtterier i tillegg, raser det unna. Jeg har igjen akkurat nok garn til én vott til, og det tror jeg kan være lurt. Lue hadde jeg ikke nok til, derfor ble det improvisert retro-pynt i oransj, så det skulle passe til den deilige og økologiske oransje Disana-lua han har fra før. Garnet er i fare for å bli ny favoritt, for nye mykere har jeg neppe vært borti. 70 % merino, 30 % bambus. En drøm å strikke med også, det delte seg ikke for annenhver maske sånn som Garnstudio-merinoen. Bare synd jeg fikk dette gjennom en karma-swap og ikke har sett det i salg i Norge.