FO: Moro for unga

Ting tar tid. Jeg ser av køen min på Ravelry at jeg har hatt planer om å strikke Maritas stilige vei-lue siden sommeren 2010. Vel, det tok visst bare to år, men til gjengjeld har jeg laget to stykker, og tatt nokså mange bilder av dem:

Brøytebil - fritt etter fantasien

Med tilbehør, selvsagt!

  

Tankbil

Personbil

Lastebil

Magisk Vespa som kjører helt på egenhånd

Dette ble, som forventet, en hit hos husets tre-og-et-halvtåring. Han så selvsagt hva dette skulle forestille med én gang og gjenopprettet moras fallende tiltro til figurative evner med heklenåla. Vi kunne selvsagt ikke nøye oss med vanlige personbiler over hele fjøla, etter å ha lest den samme bildeboka med forskjellige kjøretøy om att og om att att hver kveld i godt og vel et år, her måtte det mer avanserte ting til.

Oppskriften er enkel og effektiv, og en sikker vinner. Jeg har modifisert litt, for å få ei større lue. Her er specsene:

Oppskrift: Min bil
Garn: Dalegarn Free Style. Det gikk med rundt ett nøste til bunnfarge og nærmere ett til vei og litt småplukk til dekoren
Pinner: 4 og 4,5 mm, heklepinne nr. 6
Størrelse: Fra 4 år og oppover. Den passet til meg også.
Tilbehør: Knapper til hjul

Det å få en entusiastisk fyr i denne størrelsen til å posere, krever lave krav til detaljrikhet. Men jeg fikk da formidlet stemningen:

Lue med biler på! Wohoo!

- dagens favorittmamma!

FO: Genser på Godot

En sen kveld fikk jeg en av disse impulsene som man egentlig vet at ikke kommer til å ende i noe godt. Jeg fikk det for meg at den fine Rowan 4 ply-en som jeg fikk i julekalenderen fra Amylin kunne gjøre seg godt som bunnfarge i en babygenser med striper i alle regnbuens farger. De regnbuefargede stripene fant jeg i haugen med sokkegarnrester, og her begynner problemene. Garnet, som allerede hadde blitt til et par muntre regnværssokker, holdt selvsagt ikke til en hel genser, samme hvor tynne stripene måtte være. Så da måtte jeg bestille mer. Klassisk restegarnsprosjekt.

Genser på ... Andreas Viestad

Nå viste det seg at jeg fortsatt hadde lyst til å strikke rullegenser, som jo den øverste her er. Flere babygensere hadde vi ikke bruk for, så da var det bare å gå løs på neste størrelse, og håpe at den kom til å bli ferdigstilt når garnet til det opprinnelige prosjektet kom. Men det gjorde det jo ikke. Og vi ventet, og vi ventet, og vi ventet.

Hvem trenger krok, når man har armkrok?

Venteprosjektet ble ferdig. Men garnet? Niks og nei. Fortsatt ikke noe garn. Jeg sendte en litt skarp mail og fikk høflig beklagelse, det må visst farges opp mer. Hva gjør man da? Man monterer den man er ferdig med - og setter straks i gang med genser nummer tre. I kveld har jeg tenkt å strikke videre på det andre ermet, bolen er allerede ferdig. Tro om også denne blir ferdig før regnbuegarnet kommer? Den som venter, får se.

Genser - eller grein

Oppskrift: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn
Garn: 160 gram Grignasco Merino Gold
Pinner: 2,5 og 3 mm
Størrelse: 2 år

Det fine med denne ventinga, var naturligvis at jeg ble ferdig med enda en fin liten genser - og fikk brukt garn og knapper fra tidligere ferieturer som hadde godgjort seg en stund i stæsjet. Garnet er deilig italiensk merino. Knappene er vintage keramikk fra Friða Frænka.

Når sokkegarnet vel kommer, satser jeg på å bruke opp restene på et par av disse råkule Knitty-sokkene, og således gå tom for garn og gjenta hele øvelsen.

FO: Lillebrorgenser

Noe av det aller fineste jeg har gjort ferdig i stillheten, har vært en lillebrorgenser. Som barnløs og uvitende, syntes jeg det var litt harry med matchende barn. Som tobarnsmor og strikker, er det ikke fritt for at gleden over å se egenproduksjon i egenproduksjon av og til gjør at denslags innvendinger må vike. Så da Månestråle sendte meg en hespe med Wollmeise Twin i en farge som godt kunne minne litt om den Neptunen jeg har brukt som bunnfarge på storebrorens desiderte favorittgenser, var jeg halvveis i genseren før jeg rakk å tenke meg om. Striper, vet dere ...

Oppskrift: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn

Garn: Wollmeise Twin i en We're different og en rest Früling

Pinner: 2,5 og 3 mm
Størrelse: 1 år

Både lillebror og storebror har brukt og brukt og brukt genserne sine. Noen ganger hører jeg strikkere si at de ikke sløser bort det håndfargede luksusgarnet på barnetøy, men det er nettopp der det gjør seg: I bruk hver dag, og det bør holde både fargen, fasongen og slitestyrken. Dette garnet har innfridd på alle punkter. Drøyt er det også. Det gikk under ett nøste av det blå til hver av disse genserne.

Øyh! Mamma! Nå vil vi kose oss her, ikke noe mer bilder!

Ich bin ein strikkeblogger

Både dere og jeg har vært litt i tvil i det siste, men plutselig kjente jeg det likevel: Jeg er en strikkeblogger. Foranledningen var at jeg kom ned i stua en morgen og fant dette:

Hvem andre kan man egentlig dele sånt med?
Man kan godt si at dette er forklaringen på mitt fravær også: En lekedinosaur spiste opp strikketøyet mitt.

FO: Italiensk marmor

I den O Store Bloggstillheten, har jeg gjort et par ting. Jeg har malt en stue. Jeg har satt opp mange, mange hyller, med mange, mange bøker. Jeg har døpt det ikke-lenger-så-vesle barnet mitt. Jeg har rydda i skap og skuffer, skrudd opp bilder og organisert sko. Jeg har gjort ferdig to pakkekalendere og handlet inn julegaver. Jeg har strikka på Piazza Navona i Roma og lett etter nye strikkebutikker. 

Det jeg ikke har gjort, er å strikke noe særlig. Etter fadesen på Island, der jeg bare fikk ferdig en halv sokk på to hele uker, fikk jeg for syns skyld gjort unna et sokkepar i Italia. Men det er alt. Ikke noe mer i sikte.

(Par nr. 9, oppskrift fra Socks from the toe up, Sandnes Fantasy, 2,5 mm)

Nå som det meste er ferdig, er det kanskje håp. Men ikke for sokker. Noe nydelig Wollmeise kom deisende i postkassa og befalte å bli genser. Så da var det noe nytt jeg bare måtte gjøre.

Mer galskap

Det å tenke gjennom planer før de blir ferdig lagt er ikke alltid min sterkeste side. 52 par sokker med nyfødt baby? Jada. Legge på maling av vegger og tak i ei stor stue med ubehandla panel mellom to ferier? Jepp, god plan. Den siste går litt på akkord med den første, for å si det sånn. Men det skjer da littegrann på sokkefronten innimellom. Her er de siste tre parene:

Barselgavesokker i mannestørrelse - #6/52
Garn: 100 gram Katia Olé Sunrise
Pinner: 3 mm
Modell: Min kjære mann, sokketyven.

Pleine fotballsokker - #7/52
Garn: 100 gram Regia Stadion
Pinner: 2,5 mm
Modell: Arbeidslys, med maleprosjekt i bakgrunnen

Tottelotter - #8/52
Garn: 30 gram PT5
Pinner: 3 mm
Modell: Hespetre Mini med venner

En strikkeblogger på ferie

Hespetrefamilien har vært på ferie. Vi har hatt to uker med godt vær, godt samvær, god mat, god valutakurs og gode muligheter for familier med små barn. Den perfekte ferie, mer eller mindre.

Selv om jeg har vært i Reykjavik en god del ganger fra før av, får byen en ny dimensjon når man har med seg små barn. Jeg har oppdaget hvor godt tilrettelagt den byen er for småtasser, og hvor mye min tidligere by har å lære. Og ikke minst har jeg oppdaget et par nye utsmykninger i byen, som ikke var der sist.

En heklet lyktestolpevarmer pynter opp foran den berømte (eller beryktede?) Hallgrimskirka.

Og et fredelig tre som pynter opp foran en prestisjetung videregående skole. Kanskje til ære for Gay Pride Parade, som gikk av stabelen mens vi var der? Uansett et hyggelig syn, og morsomt for ungene. Eller som snart-treåringen sa, da vi pekte på treet med genser på: "Neeei, for noen tullebukker!"

Jeg skal vise frem årets erobringer når lyset dukker opp igjen, men i mellomtiden får jeg vise frem den eneste baksiden av medaljen: En aktiv og hyggelig familieferie fører ikke nødvendigvis med seg så mye strikking. Her er to ukers samlede strikkeproduksjon:

Enda godt jeg kunne reise hjem for å fullføre sokkepar nr. 6 i plønsjen på mindre enn en dag. Ellers ville jeg allerede vært forsinket.