Omtelling

Når man tror at man endelig har fått oversikt over garnlageret, kommer det plutselig for en dag at ammetåka ligger tettere over åsene enn man hadde trodd. Og det er i og for greit, når det i praksis betyr at man hadde glemt utestående garn.

I går fikk jeg denne haugen i posten:

Ja, jeg sier haugen, for det der er MYE garn. Jeg har lagt ved gifteringen min som målestokk. Kan du se den?

Årsaken til at garnet ble glemt var antakelig at dette er et overskuddsfenomen uten like. Husker dere uglevesten? Alle i Vestuary-gruppa som fikk ferdig en vest i løpet av februar var med i trekninga av fine premier. Jeg vant nok garn til å strikke meg en ny vest, fra snille CelticMemory i Irland. Som om ikke den fine lille uglevesten var premie nok!

Jeg er vel ikke den som flittigst tråkker ned parketten i effektgarn-avdelinga, så jeg hadde litt av en utfordring da jeg skulle finne en oppskrift som passet til garnet.

Men jeg fikk nok garn til å strikke en prøvelapp, og endte med å ønske meg garn til denne vesten fra Garnstudio:

Heldig?

I skapet

Lillesøster har akkurat blogget om Skapet, det Skapet hun måtte sende bort fordi hun har for liten leilighet. Det havnet ikke i barndomshjemmet hennes, men i hennes tredje hjem her i verden, som så mye annet. Vi har nemlig for stort hus, og plass til hennes pjask og pjank. Praktisk for oss, da vi nå har både et arbeidsbord, et lite håndarbeidsbord/lekekiste og nå altså Skapet til lagring og bruk.

Her var det - og her er det nå:

Litt mindre dekorativt og luftig, men ikke så veldig mye mindre lekkert innhold. Sånn egentlig.

Skapet har fått et nytt liv her, og det kom i grevens tid. Det stakkars garnlageret mitt har nemlig blitt jaget huset rundt i det siste. Det ble forvist fra kommodene sine til et skap på gjesterommet til noen pappesker på barnerommet fordi vi skal bruke gjesterommet som malerverksted. Kan ikke ha malingslukt av garnet, hå-nei. Nå har det endelig fått seg et permanent hvilested. Frem til det skal ut i krigen, altså.

Mens jeg flyttet fikk jeg veid over herligheten også. I dette skapet er det blitt plass til søttentusentrehundreogåttifem gram ferske og fine garnnøster og tretusentrehundreogførti gram restegarn. Hjelpes. Og ennå går det an å lukke døra. Det er vel bare å strikke på.

(Og ja, om noen skulle lure: Det svarte, hvite og oransje garnet øverst i midten skal selvsagt bli til pingvindressen. Var det egentlig mulig å motstå?)

Ferdig! Hurra!

Endelig ferdig med to forskjellige gensere til to forskjellige små like jenter. Det tok sin tid, får'n si. Jammen bra disse jentene er små av seg, sånn at genserne fortsatt passer. Tvillinger får altfor mye like klær, derfor valgte jeg å ta den helt ut og gjøre dette skikkelig ulikt

- med en grønn tråd (og like knapper):



Den lyngfargede genseren fikk seg litt pynt bakpå. Pynten er hentet fra de tradisjonelle diagrammene i Usynlege trådar i strikkekunsten av Annemor Sundbø.

Tvillingprinsessene
Oppskrift: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn
Garn: ca. 80g Sisu per genser
Pinner: 2,5-3 mm
Tidsbruk: ca. 2 mnd
Fler bilder på Ravelry for den som har lyst.

Jeg har modifisert en del. For det første har jeg laget den i nyfødt-størrelse (ca. str. 56), ved at jeg reduserte antall masker i tilsvarende til økningen mellom de andre størrelsene (var det 4 masker på bolen, mon tro?) og justerte lengde på bol og ermer ut fra en body som Hespetre Jr. brukte da han var relativt nyfødt. I tillegg strikket jeg rullekantene i perlestrikk, og sydde på pynt rundt kantene og mønster i maskesting.

Dette var min første gang med Sisu, og for et forskrekkelig garn! Aldri igjen. Det var tørt, knirkete og man kunne formelig se hvordan det kom til å bli lurvete etterhvert. Fysjom.

Jeg er omsider ferdig med håndarbeidslista mi. Hurra!
Mars-lua er ferdig, og jeg ble ferdig med barselgavene. Lua blir blogget litt senere, jeg holder på med votter som passer til, og mangler å sy på øyne. Det var fort gjort, og ikke noe å grue seg til, sånn egentlig. April-lua kom en dag for tidlig, så den er jammen på pinnene den óg.

Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.

Om spinning på håndtein

Jeg har fått lekt meg litt med håndteinen nå. Jeg var så heldig å få tilsendt ca. 300 gram kardebånd i ull fra ei på Ravelry, og det er behagelig å bruke når man ikke er helt sikker på hvordan man skal gjøre det. Dette trenger man altså, når man skal spinne med håndtein:


Her er et par gode videoer som viser hvordan det gjøres:




Jeg har en topptung håndtein, sånn som den i den øverste videoen, men jeg har ikke kardebåndet rundt armen. Jeg river av en liten bit, sånn som hun i den nederste. Så langt har jeg brukt den parkeringsmetoden, men jeg merker at det går kjappere med tiden. Det er også godt å ha øvd seg på å dra ut fibre så de blir tynnere på rokken.

Her er det garnet jeg har fått til så langt:


Nå fester jeg tråder i den tidligere nevnte barselgaven til tvillinger, håper den fortsatt passer nå. Når det er overstått, og jeg har fått unna marslua, blir det spinning. Masse spinning.

Hespetre presenterer:

Mitt første to-trådsgarn! *fanfare*



Dette kunne strengt tatt vært ett stort nøste, men det er ikke alltid det er så enkelt å følge med på både det hendene driver med og det snella driver med (lurer garnet til å hoppe av krokene f.eks.), og plutselig har man kjørt fast garnet på stanga som får snella til å gå rundt. Jadda. I stedet for å fikle altfor mye og ta fra hverandre rokken, fant jeg ut at det var bedre å rive av tråden og få to nøster. Det øverste nøste ble sammennøstet først, og er altså det fineste garnet jeg har laget. Nå i begynnelsen blir læringskurven relativt bratt, så du ser stor forskjell fra nøste til nøste. Det nederste nøstet er på begynnelsen, så det er litt mer ujevnt.

Her er begge luringene:


Nå holder jeg på med håndteinen, og har kommet et lite stykke. Det er morsomt, og jeg kjenner at jeg gleder meg til å fortsette. Må bare få strikket ferdig en liten genser først.

Ull på hjernen

I går lovet jeg å vise frem innholdet i posene på stuegulvet. Her er de:


Og her er innholdet:




2 250 gram med førstegangsklipp fra Norsk Spælsau. Litt i brunt, litt i grått, litt i svart og litt i hvitt. Uvasket og ukardet, det lukter skikkelig sau. På grunn av lukta var det fristende å putte ulla i lukkede poser, men det skal man visst ikke gjøre. Ull skal oppbevares i papir eller kurv, så det får puste. Nå har posene fått bolig i kjelleren inntil videre, men jeg gleder meg til å få kardet og spunnet det. Fargene er virkelig nydelige!

Mens jeg venter på rokk

I går, bare timer før siste kurskveld på spinnekurset, kom denne pakka i posten:

Et startsett med Louet håndtein og litt fiber, og en bunt hver av Sjeviot og Shetlandsull. Det passet bra, for jeg var litt smådeprimert over å måtte levere fra meg lånerokken. I løpet av siste kurskvelden lærte jeg meg å spinne sammen to tråder, så nå har jeg to små nøster med totrådsgarn. Stolt, ja. De ligger til pynt oppå tv'en inntil videre. Nå er det sent på kveld her, men i morgen er det også en dag, og forhåpentligvis godt fotolys. Om det blir det, kan jeg også vise frem innholdet av de 7 papirposene som er parkert i stua.