
Jeg har omsider begynt på Þyrnirós av Védís Jónsdóttir, tidligere omtalt her. Noen av dere kjenner kanskje igjen rosemønsteret, det er det samme som på Klukka. Den finnes forøvrig i samme Lopi-hefte, men siden
Jeg har snudd oppskriften opp ned, og strikker fra toppen for bedre å kunne følge med på at passformen blir fin. Oppskriftene til denne designeren egner seg godt til det. Med magisk løkke og lang kabel trenger jeg ikke engang å bytte ut noe for å få prøvd den. Men siden dette skal bli ei jakke og følgelig mangler knappestolpe og ikke er designet for å dras over hodet, krever det litt basking (og fjerning av briller og andre løse deler) for å få den på seg. Fotografen er på jobb frem til dagslyset blir borte, så dere får nøye dere med kleshengerbilde denne gangen.
En annen fordel med opp-ned-strikking: Jeg kan sørge for at den blir nøyaktig den lengden jeg vil ha den. Lopi-jakka til meg selv ble litt i lengste laget, men det fant jeg ikke ut før plagget var ferdig. Den ble allikevel perfekt til sitt bruk, nemlig å kaste på seg når man skal ut og stappe smokk i gapet til den egentlig-sovende lille gutten i barnevogna, eller kjøring frem og tilbake i den isbelagte hagen.
I 2009 har jeg som forsett å bruke opp så mye jeg kan av det islandske garnet mitt før vi drar tilbake i jula, og jeg er på god vei. Det er vel bare plategarnet og sjalgarnet som gjenstår, og det første er særs velegnet til forsett nr. 3: Å lage mer barneklær til junior.
Alt i alt syns jeg starten har gått bra. Jeg har meldt fra til mannen om at jakka skal bli ferdig i løpet av januar, så han må bidra med pass så jeg får armene fri. Han var ikke vond å be, så denne måneden har jeg til og med fått meg en tur på strikkekafé. Alene var jeg dog ikke, for disse nye vennene fulgte









