Viking

Jeg har vært ute i viking, og det litt skikkelig. Dersom ingen i familien gifter seg, får barn eller (Gud forby!) dør i løpet av 2009, blir det altfor lenge til neste tur over. Det betyr at man kan risikere å gå tom for islandsk garn. Det kan man ikke ta sjansen på.

Lav kronekurs på Island kombinert med høy kronekurs i Norge og en del kronasjer i gaver og sånt, fører til dette innhogget i Islandske garnbutikker:







Det første er Álafoss lopi til en sånn:



Der er vi allerede godt i gang, for dette skal strikkes på pinne nr. 6, og går radig unna. Min kjære sitter spent og følger med, klar til å prøve på et øyeblikks varsel.

Den andre haugen skal bli til noe sånt:



Muligens denne:



Det siste er en haug med sjalgarn, som muligens skal bli til noe fra boka til høyre:



En god del garn, altså. Så godt som alt garnet og alle tre heftene er kjøpt på Handprjónasamband Íslands i Skólavörðurstigur 19 (rett ved Hallgrimskirkjan), til den nette sum av 890 norske kroner, minus tax free. Butikken anbefales, den, dersom du er villig til å gå gjennom hele det store lageret av ferdigstrikkede saker og ting til turister, og finne garnet innerst i en krok. Jeg var nokså lite fornøyd med at garnavdelingen lå rett ved et lager der betjeningen åpenbart røykte heftig, men ettersom det var såpass billig, var jeg villig til å overse det. Dette skal jo uansett vaskes før bruk.

Deretter tok jeg meg en tur på en garnbutikk jeg fikk anbefalt via Ravelrys Iceland-gruppe, Nálinn. Den ligger i Laugarvegur 8, og jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg kom dit. Da jeg bodde på Island, lå det nemlig en rimelig sørgelig butikk der. Den var mest for bestemødre med sans for glorete broderier, og så overlesset at man knapt kunne finne noe som helst, og langt mindre få lyst til å kjøpe noe. Nå var dette omgjort til en luftig butikk med masse lekkert luksusgarn, og betjening man har lyst til å spandere kaffe på. Og det aller, aller beste: de hadde Knit Picks Harmony. Til salgs. Et helt sett.



Jeg har aldri strikket med så deilige pinner noen gang, tror jeg. Det var virkelig verdt hver krone! I tillegg elsker jeg muligheten til å bytte pinnestørrelse og trådlengde uten å blunke. Fantastisk, særlig når man skal prøve. Da overfører man enkelt og greit strikketøyet på en skikkelig lang snor, tar av pinnene, fester på sånne lilla stoppeklosser, og får prøvd herligheten i realistisk størrelse uten at det er noe stress, og uten å miste masker. Herlig!

Hele settet i mappe kostet 8900 islandske kroner, oversatt til snaut 500 norske kroner minus tax free. Det er det verdt! Garnet der var nokså dyrt, men lekkert. Etter litt kjapp hoderegning (både på valuta og antall kilo i tillatt bagasje), kom jeg frem til at det meste av garnet var til salgs for en tilsvarende eller rimeligere penge hos Mer Garn, som jeg linker til på venstresiden her. Det er allikevel veldig fint å kunne få kjenne, fikle, kose og sikle litt på garnet ute i den virkelige verden.

Til sist tok jeg meg en tur på min desiderte favorittbutikk i Reykjavik, Fríða Frænka i Vesturgata 3. Den er egentlig ikke hobbyrelatert, men et funn for loppis-entusiaster. Innerst i et hjørne hadde de en svær kurv med superbillige knapper fra femtitallet. Jeg fikk med meg en god slump hjem: