Jakten på regnbuen

Allerede i juni blogget jeg om at det tok tid med denne genseren. Da hadde jeg allerede ventet og ventet på de fem metrene av regnbuegarn jeg manglet for å få ferdig raglanen. Prosjekter kom og gikk, den stakkars regnbuen ble glemt i en pose, og den tiltenkte mottakeren fikk seg en annen barselgave. Mens jeg (litt småsur) strikket på den nye barselgaven, fikk jeg samtidig ut fingeren og bestilt garnet fra en annen nettbutikk. Den ankom omtrent samme dag som jeg kom tilbake fra en hyggelig jobbtur til Stockholm, hvor jeg uventet fikk tid til en times garnkos helt for meg selv. Traumatisert som jeg var, tok jeg med meg et regnbuenøste da jeg så det der også, så nå har jeg nok til minst tre slike småtasser. Tror jeg.

Uansett, det tok vår, sommer og vinter, men her er den vesle regnbuesaken ferdig, og på vei til en ny liten kar, som ble født dagen etter min egen bursdag i september. Bloggeren, som vanlig ute i god tid, måtte ta bilde der anledningen bød seg, så her er ferdig-bilder i autentisk rot inne på bloggerens kontor.

Mønster: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn

Størrelse: 1 år

Garn: I underkant av 2 nøster Rowan 4 ply i støvete blå, ca. 25 gram Schoppel Wolles Zauberball i regnbueutgaven Frische Fische.

Pinner: 2,5 og 3 mm

Som mor til to, vet jeg at barselgavene ofte blir fort små. Derfor strikket jeg denne i en størrelse som til mine barn har passet fra ca. 6 måneder (med oppbrett) til nærmere halvannet år, om man legger på litt på ermer og bol. I tillegg har jeg gjort noen modifikasjoner, som vanlig. Kan det klippes, så skal det klippes, og det har jeg gjort her også. Knappene er deilige retroknapper fra lageret mitt fra Friða Frænka i Reykjavik.

Årskavalkaden 2012

2012 bærer kanskje først og fremst preg av å ha vært et produktivt år - på alle andre områder enn strikkinga. Året har gått med til å få ettåringen vel plassert i barnehagen og lost gjennom alle slags mulige sykdommer, få huset vi bor i hakket nærmere beboelig (ny fyring, ny strømtavle, malt huset, ny stue) og så har jeg fått ny og kulere jobb på den gamle jobben min. Alt dette er ting som stjeler tid fra strikking. Kanskje nyttårsforsettet for 2013 må være så enkelt som å strikke mer? Både for garnlagerets og mentalhelsens skyld ville det være lurt, tror jeg.

Etter en opptelling, har jeg likevel fått strikket litt. 24 prosjekter er ferdig strikket, med stort og smått, og selv om ikke alt er blogget her ennå (det er bare å glede seg!), ser det store bildet sånn her ut:

9 plagg til overkroppen (1 ble gitt bort uavbildet), hvorav 5 av dem Nøstebarns rullegenser

6 par votter (1 gitt bort uavbildet), hvorav hele 5 av dem Nøstebarns rillestrikkede votter
3 luer
2 halser
3 par sokker
1 heldress

Når det gjelder hvem strikkeproduksjonen har vært til, tror jeg Hespetre-kjernefamilien har trukket det korteste strå. Særlig Hespetre-mannen som ikke har fått et eneste plagg, som vanlig, men hans kone har heller ikke fått all verden. Ett eneste plagg til meg selv, det må vel være lavmål. 5 prosjekter til Hespetre Mini og familiens vinner er Hespetre Jr. med sine 6. Alt i alt har halvparten av årets produksjon gått til oss, resten har gått til gaver av ymse slag: 

Så over til kåringene:

Mest brukte plagg til meg selv: Ja, med ett produsert plagg, var vel denne relativt enkel. Da er det godt å ha litt årgangsproduksjon å falle tilbake på. Jeg bruker fremdeles den hvite lua en del, Multnomah, den røde strikkejakka og selvsagt alle strikka ullsokker
Mest brukte plagg til barna: Begge guttene har brukt rullegenserne sine mye. Hvert år, rett og slett. I tillegg har begge brukt det de har fått av luer og votter, og ullbukser. Hespetre Mini har resirkulert en del av Hespetre Jrs gamle plagg, og det er stas. Særlig denne buksa har vært mye i bruk i høst.
Største utfordring: Sweet Vanilla til meg selv, den tok mye tid og var en prøvelse på tålmodigheten. I tillegg er jeg ganske fornøyd med å ha gjort ferdig mitt første par votter i flerfargestrikk på årevis.
Mest vellykkede gave: Islandsjakka til min lillebror. Den er visst i daglig bruk på en litt trekkfull folkehøyskole. Jeg har sett bildebevis på Facebook, helt uoppfordret!
Minst vellykkede prosjekt: Regnbuegenseren. Selv om den ble fin til sist, var det utrolig kjedelig å vente på garn til den.
Mest brukte garn i antall prosjekter: Dale Freestyle, år igjen, med 3 luer, 3 par votter og en genser.
Mest brukte garn i kvanta: Om det går på vekt, er det nok Ístex Álafoss Lopi som er brukt i brors islandsjakke, men i meter, er det nok Wollmeise Twin, som er brukt til kjolen til meg selv og til to rullegensere.
Høyest elskede garn: Wollmeise Twin og gode, gamle, pålitelige Freestyle.
Mest hatede garn: I år tror jeg faktisk ikke jeg har strikket med noe jeg ikke har likt. Med så lite strikketid, er det best å safe litt.
Morsomste prosjekt: Bil-luene, må jeg nesten svare. Men det var gøy å få laget en oppskrift i år også.
Kjedeligste prosjekt: Igjen må det være regnbue-genseren, som tok så lang tid å gjøre ferdig, men min brors jakke ble også temmelig drøy mot slutten.

I det store og hele har dette vært året for kilometervis med glattstrikk og velprøvde, gode oppskrifter. Det er ren meditasjon og godt å ty til når livet ellers krever det man har av tankekraft. Over halvparten av årets strikkeproduksjon er hentet fra boka Strikk til Nøstebarn, og ikke ett eneste er strikket i originalgarnet. Det må sies å være litt forskjellig slags reklame, men alt i alt en anbefaling av det som må være blant de beste grunnbøkene på det norske markedet. 

Om jeg skal sette meg noe strikkemål for neste år, utover å strikke mer, så må det være å leke ørlitegrann mere, og å strikke litt mer egostrikk til mannen og meg. Han har endelig latt seg overtale til å ønske seg en genser - min favoritt!

Cunning plan

Jeg har en sønn som syns votter er den fremste form for tortur. Han hyler, han bærer seg, han river dem av seg. Den samme sønnen er lidenskapelig opptatt av Lokomotivet Thomas, og mor får en cunning plan.

Gutta får hvert sitt par med interesse-tilpassede votter til jul, med et håp om at minsten vil syns votter er en relasjon med potensiale:

Lokomotivet Thomas og Sjørøver-votter

Om det virka? Ja, det skulle jeg mene. Vottene fikk iallfall ikke ligge stille under fotograferinga:

Vern om dine favorittvotter!

Vottene er strikket etter en av mine favorittoppskrifter til votter, nemlig rillestrikkede votter fra Strikk til Nøstebarn. I løpet av november og desember ble det strikket 9 votter etter den oppskrifta. Oddetall, ja. For å få et par med votter til minsten, måtte jeg strikke tre stykker. Én ble nemlig liggende igjen på Norwegians avgang mellom Oslo og Tromsø en gang før jul. Selvsagt hadde jeg ikke mer garn igjen av denne utgåtte fargen, så da måtte det bli umake par.

Fakta:

Garn: 60g Dale Freestyle til et par, om man ikke mister noen

Pinner: 3,5 og 4,5

Tidsbruk: 1-2 timer per vott

FO: Guttelilla

Hespetre Jr. har kommet med en ny bestilling: Votter, i guttelilla. Må ikke under noen omstendighet forveksles med jentelilla, selv om begge deler er ganske diffuse enheter for bestillerens mor, som benekter at det finnes egne farger forbeholdt det enkelte kjønn.

Nuvel, fordelen med at det er diffust, er at det går an å få det til. Det går til og med an å gjøre kål på en promille av mors lager gutte- og jentefarget lilla:



Guttelilla
Oppskrift: Rillestrikkede votter fra Strikk til Nøstebarn
Størrelse: 3-5 år
Garn: Plommefarget Fabel, blå Hifa kamgarn, rosalillagul Sisu fantasy
Pinner: 3,5 og 4,5 mm
Tidsbruk: Én dag

Disse vottene er virkelig fantastisk kjappe å strikke, og er det perfekte prosjekt for glemte barnebursdager og andre akutte hendelser. Etter en skogstur i våt november og påfølgende runde i vaskemaskinen, er hånda på votten ørlitegrann tovet, og helt optimal for barnehagebruk. Et lurt triks her er å strikke ribben i superwash og hånda i én tråd tovbart og én tråd superwash eller sokkegarn. Da holder ribben seg elastisk og fin, og superwashen i hånda holder størrelsen og god elastikk ved like, mens den ørvesle tovinga gjør votten tettere og varmere.

Vottenes eier:



















Og hans nye venn:

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

FO: Lille bil

Ny nevø = nytt strikketøy. Jeg har satt meg fore å strikke barselgave til alle mine nevøer og nieser, og så langt har jeg greid det. Siste tilskudd til storfamilien kom i september, og gaven er nå kommet frem. Sånn ble den:

Lille bil

Oppskrift: #1925 Heil dress i dobbelt 2-trådsgarn fra Strikk til Nøstebarn

Størrelse: 6-12 mnd., men med litt ekstra lange ermer og bein som kan brettes opp

Garn: 7 nøster Drops Nepal

Pinner: 3,5 og 4,5 mm

Noe av det som er gøy med å lære seg nye strikketeknikker, er at man kan finne sine egne foretrukne løsninger. Etter at jeg lærte å klippe i strikketøy, har jeg foretrukket å gjøre det på nesten alt som skal deles og strikkes frem og tilbake. Så også her!

I tillegg til å klippe opp, prøvde jeg en ny teknikk for knappestolpe, nemlig denne, som skal gi loddrette knappestolper. Jeg er mer usikker på om det kommer til å bli en vinner, for jeg syns det var vanskelig å få det pent. Jeg tror jeg strikket knappestolpen 4 ganger, med forskjellige tekniske varianter og masketall. Neste gang blir det nok gode, gamle vannrett knappestolpe i rillestrikk, for det syns jeg blir penest.

Og hvor tittelen kommer inn i bildet?
Lille bil - på bleiestumpen!
En annen foretrukken teknikk: Maskesting til pynt.



Den observante leser er kanskje litt i stuss over størrelsen på denne nyfødte nevøen, men dette er altså min egen yngstemann på nærmere ett og et halvt. Dressen er bare bittelitt snau til ham, så denne kommer nok til å vare en stund.

Nerding

Min mann lurte litt på om jeg egentlig kom til å bruke Íslensk sjónabók, eller om det kom til å være en av de smale titlene (ja, ikke fysisk, da) som ble stående i hylla. Nei,sa jeg, og står for det. For eksempel kan mønstrene i boka også brukes når man skal ha kvalitetstid sammen med fireåringen og perler. Sant det ble fint? 

De fleste nerdene jeg kjenner kan overføre lidenskap fra ett område til et annet. Så også her. Dessuten er det litt perlenerding på gang. Dette er ikke bare gjennomsiktige perler, det er til og med gjennomsiktige perler med glitter i. Som verden har gått fremover siden jeg var barn!

Om noen lurer på hva denne perlinga kan brukes til, så kan jeg melde at denne vesle saken her er perfekt til å sette en varm kopp te på. Varme tekopper går det mye i fremover, så vi trenger nok mange, mange.

Ode til store seminarer

Store seminarer er noe av det beste jeg vet. Som regel faglig relevant, som regel såpass anonymt at man er en i mengden, og som regel såpass stort at ingen bryr seg om man strikker litt. Og store seminarer varer som regel lenge, lenge. Lenge nok til å strikke en hel sokk, faktisk!

Ved lunsj på seminardag 1, har sokken som ble påbegynt ved morgenkaffen (som også er obligatorisk på stort seminar!) kommet seg helt opp til hælen:

Min kollega, som i større grad halvslumret ved siden av en kvikk og skjerpet strikker, humret litt i skjegget da jeg tok av meg skoen for å sjekke om sokken nærmet seg hælen snart. Han skulle bare visst at jeg til da hadde øyemålt hans egne føtter ganske heftig og vurdert å be om å få låne hans fot, for dette er jo en mannesokk. Men hvor fint det enn er er med stort seminar, så er dét over grensa til upassende.

Seminardag 2 den uka fant sted i Stockholm, så da var det ikke bare en hel dags strikking på seminar, jeg fikk jammen en flytur med pinner også. Seminaret nærmer seg slutten, og det gjør jammen den andre sokken også. Her er vi kommet til ribben:

Seminardag 3 er det på tide å komme seg hjem, og i løpet av en liten flytur, skal også hælene på plass:

Sokkene er ferdige, og venter allerede på å reise videre!

Seminarsokker

Garn: 110 gram PT5 sport i svart og hvitt

Størrelse: 43

Pinner: 3 mm

Oppskrift: 60 maskers tå-opp med etterpå-hæl med impulsivt stripemønster

Tidsbruk: 2 heldagsseminarer og en flytur.