Om sjelefrender

Det hender jeg kjøper garn som jeg ikke er helt sikker på fargen på. Riktignok gjøres det ikke så ofte. Det går svært ofte i lilla, sjøgrønt og naturfarger. Men av og til blir jeg tiltrukket av garn selv om det ikke er "helt meg". Det oransje garnet til venstre her er et godt eksempel:

Jeg vet ikke om jeg tror på sjelefrender som sådan. Eller telepati og denslags. Men litt selsomt er det jo, at omtrent i samme øyeblikk som jeg går hen og kjøper tre nøster Silke-tweed i en farge som er litt uforklarlig tiltrekkende, står min lillesøster med disse tre nøstene i hånda:

Vi har begge vært tiltrukket av fargene, men det har vært noe som skurret. Kanskje fordi vi har kjøpt hverandres garn?

Nå er imidlertid feilen rettet opp. Det er greit med søstre. :)

Vedlikehold

Når det går garn ut, må det jo også komme garn inn? Ja?

Jeg greide uansett ikke å motstå Silke-alpakka til 22 kroner nøstet. Det gikk bare ikke. Og ikke la deg lure av bildet. Det ble nok litt mer enn tre nøster. La oss nøye oss med å si at det med dette og bloggjubileet gikk mer garn ut enn inn, men at det bare var 100 grams forskjell.

I tillegg har bestemorarven ankommet. Lykke!

FO: Mesi

Jeg har tidligere snakket om hva som kan skje når man setter i gang strikkeprosjekter på impuls av garn i fine farger, og nå har jeg nok et eksempel i den kategorien. Ei lue ferdig, som det ikke er noe fare for at jeg eller noen andre i vår husholdning kan komme til å bruke. Heldigvis, får en si, pleier våre gjester fra svigerfamilien aldri å huske på at det faktisk er bikkjekaldt i Norge om vinteren, så det kan være greit å ha noen utlånsluer. Her er lua:

April-lua 2
Oppskrift: Mesi av Suvi S.
Pinner: 3,5 mm
Garn: Oransj Østlandsgarn, tror jeg, og noe gult som ligner fra mormor-arven.
Tidsbruk: Et par ettermiddager.

I mangel av passende modell (mannen er for tykkhodet, sønnen er for ufokusert og selv ser jeg nokså gusjete ut i oransj), fikk garnvinden Vindelguri jobben. Jeg har kalt henne opp i kjærlig minne etter datteren til en gymlærer jeg hadde på videregående.

Og nok an gang hadde jeg is (snø? gul snø?) i magen da det nærmet seg slutten. Jeg hadde faktisk mindre enn 15 cm. igjen av det gule garnet. Puh.

Heldig!

Jeg har fått en RAK! Hurra!



Denne er fra snille Guri, og tok sin tid å blogge, fordi min snille mann har vært flink til å rydde bort sånt som kan sette seg fast i små halser. De lå ikke i huset sitt, så da måtte jeg lete litt.
Nå som jeg har funnet dem, har de flyttet inn sammen med de andre maskemarkørene i det herlig vintage maskemarkørhuset fra Friða Frænka i Reykjavik:

Tusen takk, Guri!

FO: U-hu (eller: med venner som dette ...)

U-hu
Oppskrift: Eget hode
Garn: ca. 100 gram Drops Vienna + litt Mayflower Cotton 8
Heklenål: 3,5 mm
Tidsbruk: Påsken og vel så det

På Hobbyboden har de en hemmelig uvenn-byttering, hvor man får en partner som man skal sende sitt aller verste garn til. Du vet, den typen man har kjøpt i et anfall av sinnssykdom, antakelig på salg eller på internett, og som man siden har stappet lengst inn i garnlageret. Jeg meldte meg ikke på, for jeg tenkte som så at det er bedre å rette opp i egne feil, fremfor å måtte ta ansvar for andres. Jeg hadde mest sannsynlig en plan da jeg kjøpte garnet selv, og har sannsynligvis kjøpt farger jeg selv liker. Uansett: I påsken tok jeg meg sammen for å få brukt opp noe av det garnet jeg har kjøpt mens lyset har vært tent i toppetasjen uten at noen har vært hjemme.

Jeg er litt småforelsket i amigurumi-designeren Brigitte Read, og fascinert av hennes dyr som ser ut til å ha ekte pels. (Bare SE på disse, da!) Det tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på. Derfor brettet jeg opp ermene, og fikk til å lage denne lille uglevennen etter eget hode. Det ble en del frustrasjon underveis, for dette er garn som det overhodet ikke er mulig å rekke opp. Virkelig. Den første basen til dyret ble rar, og gikk rett i søpla. Denne ble jeg imidlertid fornøyd med. Så fornøyd, faktisk, at det kan hende at jeg en gang lager mønster til den. Jeg må bare komme meg over mohair-angsten igjen først.

Og vinnerne eeeer ...

Ved hjelp av Random.org har jeg nå trukket en vinner og to trøste-småpremier. Her er vinnerne:
1. Livet er heeeerlig
2. Monstermønster
3. Shygirl

Monstermønster har, som hun selv påpekte, fått pakke av meg før.

Karusellen går og går

Jeg er et produkt av flere generasjoner håndarbeidsglade kvinner. I går fikk jeg arvegods fra min salige farmor: hennes gode garnvinde, som har vært på reparasjon hos min kjære farfar. Denne husker jeg godt fra barndommen, vi satt mye i solveggen mens farmor håndnøstet nøster. Det var skikkelig koselig, men antakelig koseligst med selskap. Selv er jeg glad for at jeg har nøstemaskin.