Cowboy vs. mamma

Jeg byttet til meg noe herlig, flerfarget crazygarn forleden, og ble så fristet at jeg satte i gang med sokker til meg selv, så fort jeg fikk sjansen. Men så skjedde det som vanligvis skjer, når jeg strikker noe som helst: Eldstesønnen eglet seg innpå garnet, først under oppnøsting, så under opplegg, og så under strikking.
- Mammaaa? Er den til meg?
- Nei, vennen min, den er til meg selv.
- Men mamma, jeg ser jo at den er til meg. Den passer!
- Nei, vennen, se den er jo altfor stor til din fot.
- Men jeg ville jo ha sånn! Vææær så sniiiilt!

Så hva gjør mor, da? Ikke er det mer garn, og ikke er det mulig å si nei. Da blir det sokker til mor da, men uten skaft, sånn egentlig. For skaft, det trenger vi jo ikke. Jeg har igjen litt garn, og det blir sokker til masekoppen. For det er jo fint når noen blir entusiastisk til strikketøyet.

Her er sokkene:

Bildet er tatt av Emerald Raptor

Garn: 70 g Sereknity Yarn and Fiber Sock Options Perfect Sock i fargen Cowgirl
Pinner: 2,5 mm
Oppskrift: 60 masker tå-opp, helt plain.

Tilbake til femtitallet?

Endelig er den ferdig, den herlige retrogenseren:

Bildene er tatt av Emerald Raptor

Bildene er tatt av Emerald Raptor

Oppskrift: Sweetheart av Jennifer Stafford
Garn: 500 g Grignasco Merino Gold i svart og en liten rest av noe håndfarget sokkegarn til sløyfa
Pinner: 4 mm
Størrelse: L med modifikasjoner

Oppskriften til denne kommer fra en av de aller første julegavene jeg fikk av min hjertens kjær; en strikkebok ved navn Domiknitrix, av Jennifer Stafford. Den har mange fine oppskrifter, syns jeg, men velger i mange tilfeller ganske tungvinte veier frem til målet. Sånt går jo ikke an. Her har jeg tatt meg noen snarveier. I stedet for intarsia og frem-og-tilbake på både bol og ermer, har jeg sydd sløyfa på med maskesting til slutt. Ermene skulle strikkes flatt, sys sammen og ha noe slags forming øverst. For å etterlikne, uten å måtte lide meg gjennom for mye vrangstrikk, gikk jeg for å strikke ermet rundt, før jeg festet det til kroppen med raglan uten midtmasker. Så sluttet jeg å felle raglanen inn mot halsen de siste rundene for å jevne ut den skrå fellinga, før jeg tok noen skikkelige cowboystunts øverst, så det ikke skulle bli spisst og rart. Mye improvisasjon her, altså, i tillegg til det sedvanlige med å legge på ca. 10 cm på lengden, siden jeg er lang i overkroppen. Genseren er litt krøllete på her etter en god dag med basing ute i snøen, men den sitter som et skudd, og jeg er veldig fornøyd!

Offentlig strikketøy - oppskrift på en Hobbit-hals

Offentlig strikketøy er absolutt å foretrekke fremfor offentlig skittentøy, og etter min mening et must når man ser lange filmer på kino. Erfaring viser likevel at slike strikketøy helst bør bestå i en rett, en rett, en rett, med mindre man vil godta grove feil eller erte på seg sine medborgere ved å sjekke oppskrift eller progresjon med lyset fra mobilen. Jeg holder på med et større prosjekt som absolutt ikke tåler feil i verken vrangbord eller felling, så da husbonden og jeg endelig fikk anledning til å se Hobbiten på kino, rasket jeg med meg et par tiloversblevne nøster med Drops Silkealpakka og et par pinner og lot det stå til.

Jeg la opp 30 masker på pinne fem og strikket i vei på lykke og fromme. Da filmen var ferdig, var jammen det lilla garnet det også, og fellingen ble unnagjort i bilen på vei hjem. Effektivt levert, men fortsatt ikke ferdig. For hva skulle nå dette bli? Dette ble litt snaut til å være skjerf, og jeg var tom for garn. Løsningen ble å strikke på et par i-cord-snorer for å gjøre det hele om til en hals. Noen kjedesting ble det også til, som prikken over i-en. "It really ties the room together", som en dude jeg vet om pleier å si.

Hobbit-halsen
Garn: 100 gram lilla Drops Silkealpakka, ørlitegrann oransj Zauberball

Pinner: 5 mm på skjerfet, 2,5 mm på i-cord

Sånn gjorde jeg det:

Legg opp 30 masker i et mellomtykt garn på mellomtykke pinner. Strikk rillestrikk til du er tom for garn, eller til skjerfet måler omtrent 54 cm. Midt på den ene kortsiden plukker du opp tre masker med et tynnere garn og tynnere pinner. Strikk i-cord over de tre maskene til du har en snor som er omtrent 13 cm. Surr skjerfet rundt halsen din og marker omtrent hvor i-corden burde få seg en partner for å få en fornuftig knute. Plukk opp tre masker til i-cord og strikk ca. 13 cm også her. Pynt etter behov, her har jeg brukt kjedesting og et organisk mønster fra frihånd.

Har du ikke prøvd i-cord før? Her er en instruksjonsvideo.

Eller kjedesting? Se her!

På pinnene

Både garnet og mønsteret har godgjort seg lenge i lageret. Endelig skjønte jeg at de kunne brukes sammen!

Nytt kapittel i mannelueføljetongen

Mannen min er ikke spesielt lett å få strikket til. Ikke fordi han ikke vet å sette pris på strikketøy, for det gjør han. Han er en god strikkerådgiver og generell entusiast til mine fritidsinteresser. Men det å få strikket noe som 1) passer ham, 2) han har lyst på og 3) jeg har lyst til å strikke, det viser seg å være en nøtt. Helst vil jeg strikke genser etter genser til ham, for det syns jeg er gøy. Mannen mener at han allerede har genser, så det trenger han ikke. Selv ønsker han seg fingervanter, men jeg kan knapt nok tenke meg noe kjedeligere enn 10 fingre med tilhørende trådfesting. Også gjengangeren, da: Lue.

Det er ikke sånn at han ikke har fått lue før. Det har han, både én, to, tre og fire ganger. Han bruker dem også, men det er noe i veien med dem, alle sammen. Han ønsker seg noe som passer bedre, og det er jo et rimelig ønske, tross alt. Jeg hadde halt ut tiden og sagt kanskje en stund, da omstendighetene endelig var på vår side. I kapasitet av strikkerådgiver, ble han nemlig presentert for utvalget av kandidater til januarlua i luealongen på Uformelt, og sa at han syns jeg skulle strikke den med ugler - til seg. Og sånn ble det:

Det tok tre forsøk, men endelig ble lua passe lang og passe bred. Men kanskje i trangeste laget? Mannen bedyrer at hans hoder pleier å vide ut luer, og det er problemet med flere av de andre, så de som lever får se. Den passer til meg også, så om ikke annet, kan jeg arve den.

For å få den litt baggy, måtte jeg strikke godt over en inch lenger enn oppskrifta tilsa. Jeg strikket også lua etter egen strikkefasthet, så denne ble i størrelse infant, men med mønsterdiagrammet til voksen.

Endelig fornøyd? Mann med lue - og årgangsstrikkegenser:

Oppskrift: Pigwidgeon hat av Terry Kruse

Garn: 52g av ymse tretråds fra garnlageret (Sjølingstad, Nøstebarn og rester fra babyteppe)

Pinner: 2,5 og 3 mm

Huset er lysegrønt

I vår gikk mannen og jeg løs på den ganske overveldende oppgaven å male huset vårt. Med to små barn, to fulle jobber og absolutt minimalt med oppholdsvær, og et hus som måtte både vaskes og skrapes, så vi ikke spesielt lyst på oppgaven. Da var det at en av mannens beste venner meldte seg selv frivillig til å hjelpe oss, og han tok attpåtil på seg jobben med å tromme sammen et dugnadslag som kunne møte her i en uke for å hjelpe oss. Alle måtte reise fra utlandet for å komme, så dette er en rørende innsats. Forsynet reduserte arbeidslaget vårt med 50 %, da to av fire ble rammet av dødsfall i familie og omgangskrets, men to solide karer stilte opp og hjalp oss, i møkkavær uten like.

Hvordan lønner man denslags, foruten i takknemlighetsgjeld? Jeg visste ikke, men den initiativrike engelen hadde et eget forslag. Han har nemlig fått et par sokker av meg før, så han ser verdien i noen hundre meter ullgarn. "Jeg vil ha et sokkepar til!" - sa han. Og kompisen kunne ikke være ringere, så han ville ha sokker, han også. Og gjerne noe fint til dama.

Her er altså sokkene, begge i størrelse 43:

Det første paret er strikket etter oppskrift, og de ble fine, om jeg skal si det selv. Det er ikke så lett å finne fine herresokker som ikke gjør en døden nær av kjedsomhet, men disse virker, syns jeg. Dessuten gjorde de seg godt i ensfarget garn.

Oppskrift: Diamond Gansey Socks av Wendy D. Johnson fra boka Socks from the toe up
Garn: 120g Silja sokkegarn
Pinner: 2 mm

Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Den sokkeboka er gull. Jeg har strikket ganske mange forskjellige par sokker fra den boka (her, her og her) brukt mange av teknikktipsene og generelt lært en god del. Anbefales, anbefales, anbefales!

 Dugnadssjefen sjæl fortjente noe ekstra spesielt, syntes jeg. Han fikk derfor egendesignede sokker:

 Med hus på!

Oppskrift: Min egen, improviserte

Garn: 100g PT5 sport

Pinner: 3 mm

Og siden begge sokkene er strikket fra tåa og opp (såklart!), avsluttes disse sokkene, som dette blogginnlegget, med et stort TAKK!

Neon

Det er få ting som er så tiltrekkende på meg som restekasser utenfor garnbutikker. En del ukurante ting greier jeg å stå over, men Freestyle i utgående farger? Aldri! Som regel greier jeg å få brukt det til noe også, selv om jeg mer enn én gang har brent meg på mengdeberegning.

Eldstemann i huset har plutselig bestemt seg for å bli stor, så han tok et skikkelig veksthopp og grodde ut av den fine, grønne genseren sin. Heldigvis kom hans mor over en sånn restekasse akkurat i tide, og resultatet er en genser som ingen av de andre barnehageforeldrene vil kunne forveksle med sin egen, ikke engang i mørket:

Neon

Oppskrift: #1924 Raglangenser i dobbelt 2-trådsgarn fra Strikk til Nøstebarn
Garn: 300g Dale Freestyle
Pinner: 3,5 og 4,5 mm
Størrelse: 4 på bredden og 6 på lengden

Som vanlig har jeg gjort noen endringer. Mønsteret så ut til å være svært romslig i bredden, og jeg produserer ikke barn i det formatet. Derfor tok jeg sjansen på å bruke bredden på størrelse 4 år og lengden på 6 år, for å få en genser man kan bruke lenge. Gutten er fornøyd, fornøyd nok til å ta seg en liten dans i genseren. Eller var det kanskje lørdagsgodteriet han har i hånda?

Jeg elsker striper, det har vel de fleste faste lesere her fått med seg. Likevel strever jeg ofte med å velge bredde på dem, og det å skulle lage tilfeldige striper krever ofte mye planlegging. Denne gangen gjorde jeg det enkelt. I strikketøyveska har jeg en D6, eller en sekssidet terning, og kastet rett og slett for hver gang. Ikke engang ermene er like, jeg bare passet på at de ble like lange. Og da minsten stakk av med terningen for n'te gang, lastet jeg enkelt og greit ned en terning-app til telefonen. Genialt!

Sånn ser den ut i stillestående versjon:

Og til tross for at jeg hentet garnet i tilbudskassa, fikk jeg til og med garn til overs denne gangen. Det ble til ei lita lue, som minsten skal få. Her beregnet jeg lue til voksne, og endte med lue til ettåring. Ja, ja. Aldri så galt.

Oppskrift: Catwoman av Julia Biryukova
Garn: 60g Dale Freestyle
Pinner: 4 mm

Jakten på regnbuen

Allerede i juni blogget jeg om at det tok tid med denne genseren. Da hadde jeg allerede ventet og ventet på de fem metrene av regnbuegarn jeg manglet for å få ferdig raglanen. Prosjekter kom og gikk, den stakkars regnbuen ble glemt i en pose, og den tiltenkte mottakeren fikk seg en annen barselgave. Mens jeg (litt småsur) strikket på den nye barselgaven, fikk jeg samtidig ut fingeren og bestilt garnet fra en annen nettbutikk. Den ankom omtrent samme dag som jeg kom tilbake fra en hyggelig jobbtur til Stockholm, hvor jeg uventet fikk tid til en times garnkos helt for meg selv. Traumatisert som jeg var, tok jeg med meg et regnbuenøste da jeg så det der også, så nå har jeg nok til minst tre slike småtasser. Tror jeg.

Uansett, det tok vår, sommer og vinter, men her er den vesle regnbuesaken ferdig, og på vei til en ny liten kar, som ble født dagen etter min egen bursdag i september. Bloggeren, som vanlig ute i god tid, måtte ta bilde der anledningen bød seg, så her er ferdig-bilder i autentisk rot inne på bloggerens kontor.

Mønster: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn

Størrelse: 1 år

Garn: I underkant av 2 nøster Rowan 4 ply i støvete blå, ca. 25 gram Schoppel Wolles Zauberball i regnbueutgaven Frische Fische.

Pinner: 2,5 og 3 mm

Som mor til to, vet jeg at barselgavene ofte blir fort små. Derfor strikket jeg denne i en størrelse som til mine barn har passet fra ca. 6 måneder (med oppbrett) til nærmere halvannet år, om man legger på litt på ermer og bol. I tillegg har jeg gjort noen modifikasjoner, som vanlig. Kan det klippes, så skal det klippes, og det har jeg gjort her også. Knappene er deilige retroknapper fra lageret mitt fra Friða Frænka i Reykjavik.

Årskavalkaden 2012

2012 bærer kanskje først og fremst preg av å ha vært et produktivt år - på alle andre områder enn strikkinga. Året har gått med til å få ettåringen vel plassert i barnehagen og lost gjennom alle slags mulige sykdommer, få huset vi bor i hakket nærmere beboelig (ny fyring, ny strømtavle, malt huset, ny stue) og så har jeg fått ny og kulere jobb på den gamle jobben min. Alt dette er ting som stjeler tid fra strikking. Kanskje nyttårsforsettet for 2013 må være så enkelt som å strikke mer? Både for garnlagerets og mentalhelsens skyld ville det være lurt, tror jeg.

Etter en opptelling, har jeg likevel fått strikket litt. 24 prosjekter er ferdig strikket, med stort og smått, og selv om ikke alt er blogget her ennå (det er bare å glede seg!), ser det store bildet sånn her ut:

9 plagg til overkroppen (1 ble gitt bort uavbildet), hvorav 5 av dem Nøstebarns rullegenser

6 par votter (1 gitt bort uavbildet), hvorav hele 5 av dem Nøstebarns rillestrikkede votter
3 luer
2 halser
3 par sokker
1 heldress

Når det gjelder hvem strikkeproduksjonen har vært til, tror jeg Hespetre-kjernefamilien har trukket det korteste strå. Særlig Hespetre-mannen som ikke har fått et eneste plagg, som vanlig, men hans kone har heller ikke fått all verden. Ett eneste plagg til meg selv, det må vel være lavmål. 5 prosjekter til Hespetre Mini og familiens vinner er Hespetre Jr. med sine 6. Alt i alt har halvparten av årets produksjon gått til oss, resten har gått til gaver av ymse slag: 

Så over til kåringene:

Mest brukte plagg til meg selv: Ja, med ett produsert plagg, var vel denne relativt enkel. Da er det godt å ha litt årgangsproduksjon å falle tilbake på. Jeg bruker fremdeles den hvite lua en del, Multnomah, den røde strikkejakka og selvsagt alle strikka ullsokker
Mest brukte plagg til barna: Begge guttene har brukt rullegenserne sine mye. Hvert år, rett og slett. I tillegg har begge brukt det de har fått av luer og votter, og ullbukser. Hespetre Mini har resirkulert en del av Hespetre Jrs gamle plagg, og det er stas. Særlig denne buksa har vært mye i bruk i høst.
Største utfordring: Sweet Vanilla til meg selv, den tok mye tid og var en prøvelse på tålmodigheten. I tillegg er jeg ganske fornøyd med å ha gjort ferdig mitt første par votter i flerfargestrikk på årevis.
Mest vellykkede gave: Islandsjakka til min lillebror. Den er visst i daglig bruk på en litt trekkfull folkehøyskole. Jeg har sett bildebevis på Facebook, helt uoppfordret!
Minst vellykkede prosjekt: Regnbuegenseren. Selv om den ble fin til sist, var det utrolig kjedelig å vente på garn til den.
Mest brukte garn i antall prosjekter: Dale Freestyle, år igjen, med 3 luer, 3 par votter og en genser.
Mest brukte garn i kvanta: Om det går på vekt, er det nok Ístex Álafoss Lopi som er brukt i brors islandsjakke, men i meter, er det nok Wollmeise Twin, som er brukt til kjolen til meg selv og til to rullegensere.
Høyest elskede garn: Wollmeise Twin og gode, gamle, pålitelige Freestyle.
Mest hatede garn: I år tror jeg faktisk ikke jeg har strikket med noe jeg ikke har likt. Med så lite strikketid, er det best å safe litt.
Morsomste prosjekt: Bil-luene, må jeg nesten svare. Men det var gøy å få laget en oppskrift i år også.
Kjedeligste prosjekt: Igjen må det være regnbue-genseren, som tok så lang tid å gjøre ferdig, men min brors jakke ble også temmelig drøy mot slutten.

I det store og hele har dette vært året for kilometervis med glattstrikk og velprøvde, gode oppskrifter. Det er ren meditasjon og godt å ty til når livet ellers krever det man har av tankekraft. Over halvparten av årets strikkeproduksjon er hentet fra boka Strikk til Nøstebarn, og ikke ett eneste er strikket i originalgarnet. Det må sies å være litt forskjellig slags reklame, men alt i alt en anbefaling av det som må være blant de beste grunnbøkene på det norske markedet. 

Om jeg skal sette meg noe strikkemål for neste år, utover å strikke mer, så må det være å leke ørlitegrann mere, og å strikke litt mer egostrikk til mannen og meg. Han har endelig latt seg overtale til å ønske seg en genser - min favoritt!

Cunning plan

Jeg har en sønn som syns votter er den fremste form for tortur. Han hyler, han bærer seg, han river dem av seg. Den samme sønnen er lidenskapelig opptatt av Lokomotivet Thomas, og mor får en cunning plan.

Gutta får hvert sitt par med interesse-tilpassede votter til jul, med et håp om at minsten vil syns votter er en relasjon med potensiale:

Lokomotivet Thomas og Sjørøver-votter

Om det virka? Ja, det skulle jeg mene. Vottene fikk iallfall ikke ligge stille under fotograferinga:

Vern om dine favorittvotter!

Vottene er strikket etter en av mine favorittoppskrifter til votter, nemlig rillestrikkede votter fra Strikk til Nøstebarn. I løpet av november og desember ble det strikket 9 votter etter den oppskrifta. Oddetall, ja. For å få et par med votter til minsten, måtte jeg strikke tre stykker. Én ble nemlig liggende igjen på Norwegians avgang mellom Oslo og Tromsø en gang før jul. Selvsagt hadde jeg ikke mer garn igjen av denne utgåtte fargen, så da måtte det bli umake par.

Fakta:

Garn: 60g Dale Freestyle til et par, om man ikke mister noen

Pinner: 3,5 og 4,5

Tidsbruk: 1-2 timer per vott

FO: Guttelilla

Hespetre Jr. har kommet med en ny bestilling: Votter, i guttelilla. Må ikke under noen omstendighet forveksles med jentelilla, selv om begge deler er ganske diffuse enheter for bestillerens mor, som benekter at det finnes egne farger forbeholdt det enkelte kjønn.

Nuvel, fordelen med at det er diffust, er at det går an å få det til. Det går til og med an å gjøre kål på en promille av mors lager gutte- og jentefarget lilla:



Guttelilla
Oppskrift: Rillestrikkede votter fra Strikk til Nøstebarn
Størrelse: 3-5 år
Garn: Plommefarget Fabel, blå Hifa kamgarn, rosalillagul Sisu fantasy
Pinner: 3,5 og 4,5 mm
Tidsbruk: Én dag

Disse vottene er virkelig fantastisk kjappe å strikke, og er det perfekte prosjekt for glemte barnebursdager og andre akutte hendelser. Etter en skogstur i våt november og påfølgende runde i vaskemaskinen, er hånda på votten ørlitegrann tovet, og helt optimal for barnehagebruk. Et lurt triks her er å strikke ribben i superwash og hånda i én tråd tovbart og én tråd superwash eller sokkegarn. Da holder ribben seg elastisk og fin, og superwashen i hånda holder størrelsen og god elastikk ved like, mens den ørvesle tovinga gjør votten tettere og varmere.

Vottenes eier:



















Og hans nye venn:

Alle var enige om at det hadde vært en fin tur!

FO: Lille bil

Ny nevø = nytt strikketøy. Jeg har satt meg fore å strikke barselgave til alle mine nevøer og nieser, og så langt har jeg greid det. Siste tilskudd til storfamilien kom i september, og gaven er nå kommet frem. Sånn ble den:

Lille bil

Oppskrift: #1925 Heil dress i dobbelt 2-trådsgarn fra Strikk til Nøstebarn

Størrelse: 6-12 mnd., men med litt ekstra lange ermer og bein som kan brettes opp

Garn: 7 nøster Drops Nepal

Pinner: 3,5 og 4,5 mm

Noe av det som er gøy med å lære seg nye strikketeknikker, er at man kan finne sine egne foretrukne løsninger. Etter at jeg lærte å klippe i strikketøy, har jeg foretrukket å gjøre det på nesten alt som skal deles og strikkes frem og tilbake. Så også her!

I tillegg til å klippe opp, prøvde jeg en ny teknikk for knappestolpe, nemlig denne, som skal gi loddrette knappestolper. Jeg er mer usikker på om det kommer til å bli en vinner, for jeg syns det var vanskelig å få det pent. Jeg tror jeg strikket knappestolpen 4 ganger, med forskjellige tekniske varianter og masketall. Neste gang blir det nok gode, gamle vannrett knappestolpe i rillestrikk, for det syns jeg blir penest.

Og hvor tittelen kommer inn i bildet?
Lille bil - på bleiestumpen!
En annen foretrukken teknikk: Maskesting til pynt.



Den observante leser er kanskje litt i stuss over størrelsen på denne nyfødte nevøen, men dette er altså min egen yngstemann på nærmere ett og et halvt. Dressen er bare bittelitt snau til ham, så denne kommer nok til å vare en stund.

Nerding

Min mann lurte litt på om jeg egentlig kom til å bruke Íslensk sjónabók, eller om det kom til å være en av de smale titlene (ja, ikke fysisk, da) som ble stående i hylla. Nei,sa jeg, og står for det. For eksempel kan mønstrene i boka også brukes når man skal ha kvalitetstid sammen med fireåringen og perler. Sant det ble fint? 

De fleste nerdene jeg kjenner kan overføre lidenskap fra ett område til et annet. Så også her. Dessuten er det litt perlenerding på gang. Dette er ikke bare gjennomsiktige perler, det er til og med gjennomsiktige perler med glitter i. Som verden har gått fremover siden jeg var barn!

Om noen lurer på hva denne perlinga kan brukes til, så kan jeg melde at denne vesle saken her er perfekt til å sette en varm kopp te på. Varme tekopper går det mye i fremover, så vi trenger nok mange, mange.

Ode til store seminarer

Store seminarer er noe av det beste jeg vet. Som regel faglig relevant, som regel såpass anonymt at man er en i mengden, og som regel såpass stort at ingen bryr seg om man strikker litt. Og store seminarer varer som regel lenge, lenge. Lenge nok til å strikke en hel sokk, faktisk!

Ved lunsj på seminardag 1, har sokken som ble påbegynt ved morgenkaffen (som også er obligatorisk på stort seminar!) kommet seg helt opp til hælen:

Min kollega, som i større grad halvslumret ved siden av en kvikk og skjerpet strikker, humret litt i skjegget da jeg tok av meg skoen for å sjekke om sokken nærmet seg hælen snart. Han skulle bare visst at jeg til da hadde øyemålt hans egne føtter ganske heftig og vurdert å be om å få låne hans fot, for dette er jo en mannesokk. Men hvor fint det enn er er med stort seminar, så er dét over grensa til upassende.

Seminardag 2 den uka fant sted i Stockholm, så da var det ikke bare en hel dags strikking på seminar, jeg fikk jammen en flytur med pinner også. Seminaret nærmer seg slutten, og det gjør jammen den andre sokken også. Her er vi kommet til ribben:

Seminardag 3 er det på tide å komme seg hjem, og i løpet av en liten flytur, skal også hælene på plass:

Sokkene er ferdige, og venter allerede på å reise videre!

Seminarsokker

Garn: 110 gram PT5 sport i svart og hvitt

Størrelse: 43

Pinner: 3 mm

Oppskrift: 60 maskers tå-opp med etterpå-hæl med impulsivt stripemønster

Tidsbruk: 2 heldagsseminarer og en flytur.

Innsidehandel

Jeg har hatt bursdag, den siste før jeg må fylle inn ny kategori på spørreskjemaer. Gaver har jeg fått og dagen har vært feiret, og som alltid er strikkegaver noe som står svært høyt i kurs. Denne gaven kunne bare kommet fra et menneske med akkurat samme interesser som meg:

1. T-skjorde med nerdereferanser fra Ravelry 2. Nett med typiske strikkeproblemer fra Matilde Skår 3. Håndfarget sokkegarn fra Malabrigo 3. Sara Stridsberg: Drömfakulteten.

Ikke bare har giveren truffet blink på alt, hun husker hvilke bøker jeg har sagt at jeg ikke har i hylla.Tusen takk, bai! Dette var en kosegave!

FO: Høsthalsen Svosj

Et eller annet sted på Internettet kom jeg over en lur hals. Det var på en blogg, og jeg lagret idéen innerst i hjernebarken til senere bruk. Vanlig fremgangsmåte, med andre ord. Ikke så veldig praktisk, kanskje, den dagen man skal kreditere noen for den gode idéen man har gjennomført, men sånn er det nå bare. Om noen føler seg truffet, rop gjerne ut! Litt googling viser at PT også har laget en oppskrift på dette, men strengt tatt trenger man jo ikke det.

Her er høstens enkleste hals:

Legg opp en slump masker med tykt garn. Her har jeg brukt 30 på den i rillestrikk og 25 på den i perlestrikk. (Perlestrikk er alltid greiest i oddetall, sånn at man alltid begynner pinnen med samme type maske.) Fell av når det er nesten tomt for garn. Hekle en liten hempe av enden. Sy på én knapp til festing og én til pynt. Brett - og svosj:

 

I løpet av en liten kveld fikk begge barna seg halser. Eller dokka ninjakostyme, litt ettersom.

Dette var en god anledning til å bruke noen av stoffknappene mine, som jeg mistenker (kanskje ubegrunnet?) at ikke gjør seg så godt i vask. Barna fikk velge seg knapper selv. Løve og elefant til den store, ape og sebra til den lille. Og jeg fikk brukt opp det tykke garnet i lageret.

Garn: Mirasol Sulka, 50 gram per hals

Pinner: 8 mm

Masketall: 30 masker for den i riller, 25 for den i perlestrikk.

Klar for høst!