Cowboy vs. mamma

Jeg byttet til meg noe herlig, flerfarget crazygarn forleden, og ble så fristet at jeg satte i gang med sokker til meg selv, så fort jeg fikk sjansen. Men så skjedde det som vanligvis skjer, når jeg strikker noe som helst: Eldstesønnen eglet seg innpå garnet, først under oppnøsting, så under opplegg, og så under strikking.
- Mammaaa? Er den til meg?
- Nei, vennen min, den er til meg selv.
- Men mamma, jeg ser jo at den er til meg. Den passer!
- Nei, vennen, se den er jo altfor stor til din fot.
- Men jeg ville jo ha sånn! Vææær så sniiiilt!

Så hva gjør mor, da? Ikke er det mer garn, og ikke er det mulig å si nei. Da blir det sokker til mor da, men uten skaft, sånn egentlig. For skaft, det trenger vi jo ikke. Jeg har igjen litt garn, og det blir sokker til masekoppen. For det er jo fint når noen blir entusiastisk til strikketøyet.

Her er sokkene:

Bildet er tatt av Emerald Raptor

Garn: 70 g Sereknity Yarn and Fiber Sock Options Perfect Sock i fargen Cowgirl
Pinner: 2,5 mm
Oppskrift: 60 masker tå-opp, helt plain.

Tilbake til femtitallet?

Endelig er den ferdig, den herlige retrogenseren:

Bildene er tatt av Emerald Raptor

Bildene er tatt av Emerald Raptor

Oppskrift: Sweetheart av Jennifer Stafford
Garn: 500 g Grignasco Merino Gold i svart og en liten rest av noe håndfarget sokkegarn til sløyfa
Pinner: 4 mm
Størrelse: L med modifikasjoner

Oppskriften til denne kommer fra en av de aller første julegavene jeg fikk av min hjertens kjær; en strikkebok ved navn Domiknitrix, av Jennifer Stafford. Den har mange fine oppskrifter, syns jeg, men velger i mange tilfeller ganske tungvinte veier frem til målet. Sånt går jo ikke an. Her har jeg tatt meg noen snarveier. I stedet for intarsia og frem-og-tilbake på både bol og ermer, har jeg sydd sløyfa på med maskesting til slutt. Ermene skulle strikkes flatt, sys sammen og ha noe slags forming øverst. For å etterlikne, uten å måtte lide meg gjennom for mye vrangstrikk, gikk jeg for å strikke ermet rundt, før jeg festet det til kroppen med raglan uten midtmasker. Så sluttet jeg å felle raglanen inn mot halsen de siste rundene for å jevne ut den skrå fellinga, før jeg tok noen skikkelige cowboystunts øverst, så det ikke skulle bli spisst og rart. Mye improvisasjon her, altså, i tillegg til det sedvanlige med å legge på ca. 10 cm på lengden, siden jeg er lang i overkroppen. Genseren er litt krøllete på her etter en god dag med basing ute i snøen, men den sitter som et skudd, og jeg er veldig fornøyd!

Offentlig strikketøy - oppskrift på en Hobbit-hals

Offentlig strikketøy er absolutt å foretrekke fremfor offentlig skittentøy, og etter min mening et must når man ser lange filmer på kino. Erfaring viser likevel at slike strikketøy helst bør bestå i en rett, en rett, en rett, med mindre man vil godta grove feil eller erte på seg sine medborgere ved å sjekke oppskrift eller progresjon med lyset fra mobilen. Jeg holder på med et større prosjekt som absolutt ikke tåler feil i verken vrangbord eller felling, så da husbonden og jeg endelig fikk anledning til å se Hobbiten på kino, rasket jeg med meg et par tiloversblevne nøster med Drops Silkealpakka og et par pinner og lot det stå til.

Jeg la opp 30 masker på pinne fem og strikket i vei på lykke og fromme. Da filmen var ferdig, var jammen det lilla garnet det også, og fellingen ble unnagjort i bilen på vei hjem. Effektivt levert, men fortsatt ikke ferdig. For hva skulle nå dette bli? Dette ble litt snaut til å være skjerf, og jeg var tom for garn. Løsningen ble å strikke på et par i-cord-snorer for å gjøre det hele om til en hals. Noen kjedesting ble det også til, som prikken over i-en. "It really ties the room together", som en dude jeg vet om pleier å si.

Hobbit-halsen
Garn: 100 gram lilla Drops Silkealpakka, ørlitegrann oransj Zauberball

Pinner: 5 mm på skjerfet, 2,5 mm på i-cord

Sånn gjorde jeg det:

Legg opp 30 masker i et mellomtykt garn på mellomtykke pinner. Strikk rillestrikk til du er tom for garn, eller til skjerfet måler omtrent 54 cm. Midt på den ene kortsiden plukker du opp tre masker med et tynnere garn og tynnere pinner. Strikk i-cord over de tre maskene til du har en snor som er omtrent 13 cm. Surr skjerfet rundt halsen din og marker omtrent hvor i-corden burde få seg en partner for å få en fornuftig knute. Plukk opp tre masker til i-cord og strikk ca. 13 cm også her. Pynt etter behov, her har jeg brukt kjedesting og et organisk mønster fra frihånd.

Har du ikke prøvd i-cord før? Her er en instruksjonsvideo.

Eller kjedesting? Se her!

På pinnene

Både garnet og mønsteret har godgjort seg lenge i lageret. Endelig skjønte jeg at de kunne brukes sammen!

Nytt kapittel i mannelueføljetongen

Mannen min er ikke spesielt lett å få strikket til. Ikke fordi han ikke vet å sette pris på strikketøy, for det gjør han. Han er en god strikkerådgiver og generell entusiast til mine fritidsinteresser. Men det å få strikket noe som 1) passer ham, 2) han har lyst på og 3) jeg har lyst til å strikke, det viser seg å være en nøtt. Helst vil jeg strikke genser etter genser til ham, for det syns jeg er gøy. Mannen mener at han allerede har genser, så det trenger han ikke. Selv ønsker han seg fingervanter, men jeg kan knapt nok tenke meg noe kjedeligere enn 10 fingre med tilhørende trådfesting. Også gjengangeren, da: Lue.

Det er ikke sånn at han ikke har fått lue før. Det har han, både én, to, tre og fire ganger. Han bruker dem også, men det er noe i veien med dem, alle sammen. Han ønsker seg noe som passer bedre, og det er jo et rimelig ønske, tross alt. Jeg hadde halt ut tiden og sagt kanskje en stund, da omstendighetene endelig var på vår side. I kapasitet av strikkerådgiver, ble han nemlig presentert for utvalget av kandidater til januarlua i luealongen på Uformelt, og sa at han syns jeg skulle strikke den med ugler - til seg. Og sånn ble det:

Det tok tre forsøk, men endelig ble lua passe lang og passe bred. Men kanskje i trangeste laget? Mannen bedyrer at hans hoder pleier å vide ut luer, og det er problemet med flere av de andre, så de som lever får se. Den passer til meg også, så om ikke annet, kan jeg arve den.

For å få den litt baggy, måtte jeg strikke godt over en inch lenger enn oppskrifta tilsa. Jeg strikket også lua etter egen strikkefasthet, så denne ble i størrelse infant, men med mønsterdiagrammet til voksen.

Endelig fornøyd? Mann med lue - og årgangsstrikkegenser:

Oppskrift: Pigwidgeon hat av Terry Kruse

Garn: 52g av ymse tretråds fra garnlageret (Sjølingstad, Nøstebarn og rester fra babyteppe)

Pinner: 2,5 og 3 mm

Huset er lysegrønt

I vår gikk mannen og jeg løs på den ganske overveldende oppgaven å male huset vårt. Med to små barn, to fulle jobber og absolutt minimalt med oppholdsvær, og et hus som måtte både vaskes og skrapes, så vi ikke spesielt lyst på oppgaven. Da var det at en av mannens beste venner meldte seg selv frivillig til å hjelpe oss, og han tok attpåtil på seg jobben med å tromme sammen et dugnadslag som kunne møte her i en uke for å hjelpe oss. Alle måtte reise fra utlandet for å komme, så dette er en rørende innsats. Forsynet reduserte arbeidslaget vårt med 50 %, da to av fire ble rammet av dødsfall i familie og omgangskrets, men to solide karer stilte opp og hjalp oss, i møkkavær uten like.

Hvordan lønner man denslags, foruten i takknemlighetsgjeld? Jeg visste ikke, men den initiativrike engelen hadde et eget forslag. Han har nemlig fått et par sokker av meg før, så han ser verdien i noen hundre meter ullgarn. "Jeg vil ha et sokkepar til!" - sa han. Og kompisen kunne ikke være ringere, så han ville ha sokker, han også. Og gjerne noe fint til dama.

Her er altså sokkene, begge i størrelse 43:

Det første paret er strikket etter oppskrift, og de ble fine, om jeg skal si det selv. Det er ikke så lett å finne fine herresokker som ikke gjør en døden nær av kjedsomhet, men disse virker, syns jeg. Dessuten gjorde de seg godt i ensfarget garn.

Oppskrift: Diamond Gansey Socks av Wendy D. Johnson fra boka Socks from the toe up
Garn: 120g Silja sokkegarn
Pinner: 2 mm

Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Den sokkeboka er gull. Jeg har strikket ganske mange forskjellige par sokker fra den boka (her, her og her) brukt mange av teknikktipsene og generelt lært en god del. Anbefales, anbefales, anbefales!

 Dugnadssjefen sjæl fortjente noe ekstra spesielt, syntes jeg. Han fikk derfor egendesignede sokker:

 Med hus på!

Oppskrift: Min egen, improviserte

Garn: 100g PT5 sport

Pinner: 3 mm

Og siden begge sokkene er strikket fra tåa og opp (såklart!), avsluttes disse sokkene, som dette blogginnlegget, med et stort TAKK!

Neon

Det er få ting som er så tiltrekkende på meg som restekasser utenfor garnbutikker. En del ukurante ting greier jeg å stå over, men Freestyle i utgående farger? Aldri! Som regel greier jeg å få brukt det til noe også, selv om jeg mer enn én gang har brent meg på mengdeberegning.

Eldstemann i huset har plutselig bestemt seg for å bli stor, så han tok et skikkelig veksthopp og grodde ut av den fine, grønne genseren sin. Heldigvis kom hans mor over en sånn restekasse akkurat i tide, og resultatet er en genser som ingen av de andre barnehageforeldrene vil kunne forveksle med sin egen, ikke engang i mørket:

Neon

Oppskrift: #1924 Raglangenser i dobbelt 2-trådsgarn fra Strikk til Nøstebarn
Garn: 300g Dale Freestyle
Pinner: 3,5 og 4,5 mm
Størrelse: 4 på bredden og 6 på lengden

Som vanlig har jeg gjort noen endringer. Mønsteret så ut til å være svært romslig i bredden, og jeg produserer ikke barn i det formatet. Derfor tok jeg sjansen på å bruke bredden på størrelse 4 år og lengden på 6 år, for å få en genser man kan bruke lenge. Gutten er fornøyd, fornøyd nok til å ta seg en liten dans i genseren. Eller var det kanskje lørdagsgodteriet han har i hånda?

Jeg elsker striper, det har vel de fleste faste lesere her fått med seg. Likevel strever jeg ofte med å velge bredde på dem, og det å skulle lage tilfeldige striper krever ofte mye planlegging. Denne gangen gjorde jeg det enkelt. I strikketøyveska har jeg en D6, eller en sekssidet terning, og kastet rett og slett for hver gang. Ikke engang ermene er like, jeg bare passet på at de ble like lange. Og da minsten stakk av med terningen for n'te gang, lastet jeg enkelt og greit ned en terning-app til telefonen. Genialt!

Sånn ser den ut i stillestående versjon:

Og til tross for at jeg hentet garnet i tilbudskassa, fikk jeg til og med garn til overs denne gangen. Det ble til ei lita lue, som minsten skal få. Her beregnet jeg lue til voksne, og endte med lue til ettåring. Ja, ja. Aldri så galt.

Oppskrift: Catwoman av Julia Biryukova
Garn: 60g Dale Freestyle
Pinner: 4 mm