Jeg har en bror som lenge har vært ordentlig, skikkelig lillebror. En sånn bror som man fortrenger at kommer til å bli voksen, selv om han unektelig har antatt en ganske voksen høyde, har begynt å drikke kaffe og er kommet lenger enn en selv på veien mot førerkortet.
I 2008 strikket jeg en genser til den vesle karen her under. Han er ikke så liten lenger.
Den rustrøde genseren passer ikke lenger. Så når den lange, voksne slampen jeg nå har til bror har tenkt å flytte hjemmefra, kommer han ikke til å pakke med seg denne. Men som god storesøster, må jeg jo sørge for at han har beskyttelse mot den potensielt kalde verdenen han skal ut i? Det må bli en ny genser.
Samme gutt, samme garn, samme designer:
Oppskrift: Frost av Védis Jónsdóttir fra Lopi 29 Garn: Álafoss Lopi Pinner: 4,5 og 6 mm
Genseren ble tatt i bruk umiddelbart, siden den norske sommeren som kjent ikke er av de varmeste. Den ble i løpet av dagen godkjent for lek både ute og inne.
Om jeg ikke kommer til å savne strikketøyet - 3 lange runder med tre farger på én gang - så blir det unektelig tomt her uten gutten. Heldigvis er det ikke lenge til høstferie!
Jeg har vel nevnt det et par ganger, at jeg elsker TuLLiBaLL &Råll? Det mener jeg bestemt. Og da fargen Krapyl meldte seg, var det bare å slå til. En grønnfarge med et av mine favorittord til navn er fullstendig uimotståelig for meg. Selvsagt måtte det også bli et barneplagg av det!
Mitt eget lillekrapyl
Skumle knapper!
Grønn og fin
Oppskrift: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn Garn: 150 gram Tulliball &Råll i fargen Krapyl Pinner: 2,5 og 3 mm Størrelse: 2 år Tilbehør: 3 knapper
Jeg har strikket denne genseren av to hesper, og selv om de er samme innfarging, er de ikke like. Sånn er det med håndfarget garn. For å unngå for synlige fargeskift, har jeg strikket bolen og det ene ermet med den ene hespen og det andre ermet med den andre. På brystpartiet strikket jeg to runder fra hver - og greide akkurat å bruke opp restene fra det første hespet. Sånn ble det ganske jevnt og fint, syns jeg selv.
Ting tar tid. Jeg ser av køen min på Ravelry at jeg har hatt planer om å strikke Maritas stilige vei-lue siden sommeren 2010. Vel, det tok visst bare to år, men til gjengjeld har jeg laget to stykker, og tatt nokså mange bilder av dem:
Brøytebil - fritt etter fantasien
Med tilbehør, selvsagt!
Tankbil
Personbil
Lastebil
Magisk Vespa som kjører helt på egenhånd
Dette ble, som forventet, en hit hos husets tre-og-et-halvtåring. Han så selvsagt hva dette skulle forestille med én gang og gjenopprettet moras fallende tiltro til figurative evner med heklenåla. Vi kunne selvsagt ikke nøye oss med vanlige personbiler over hele fjøla, etter å ha lest den samme bildeboka med forskjellige kjøretøy om att og om att att hver kveld i godt og vel et år, her måtte det mer avanserte ting til.
Oppskriften er enkel og effektiv, og en sikker vinner. Jeg har modifisert litt, for å få ei større lue. Her er specsene:
Oppskrift:Min bil Garn: Dalegarn Free Style. Det gikk med rundt ett nøste til bunnfarge og nærmere ett til vei og litt småplukk til dekoren Pinner: 4 og 4,5 mm, heklepinne nr. 6 Størrelse: Fra 4 år og oppover. Den passet til meg også. Tilbehør: Knapper til hjul
Det å få en entusiastisk fyr i denne størrelsen til å posere, krever lave krav til detaljrikhet. Men jeg fikk da formidlet stemningen:
Det ene påskeprosjektet lar vente på seg, så da blir det mer tid til det andre. Stripegenseren er ferdig, med knapper og det hele.
Da jeg kjøpte det grønne garnet i denne genseren, hadde jeg ikke helt sett for meg hvor grønt det var. Grønt av den typen man hadde på gamle datamaskiner. Grønt som lyser i mørket. Å lage noe til meg selv ble helt utelukket. Vi voksne vokser gjerne av oss evnen til å kle enhver farge, og særlig neonfargene, men der er heldigvis ikke to-og-et-halvtåringen ennå. Så da ble det genser til ham, som bortimot synes i mørket. Vi vil iallfall kunne finne ham ganske greit igjen i barnehagen:
Selvlysende genser
Mønster: Rullegenser fra Strikk til Nøstebarn
Størrelse: 4 år
Garn: 210 g Wollmeise Twin i blågrønn Neptun og og selvlysende Frühling Pinner: 2,5 og 3 mm
Med mindre enn to måneder igjen til termin, er det ikke bare-bare å få tatt bilde av sine egne føtter. Men siden jeg nå likevel har strikket ferdig et par sokker, er jeg nødt til å trosse fysiske begrensninger og ta noen likevel. Sånn gikk det:
Grå orm
Oppskrift: Serpentine fra Socks from the toe up av Wendy D. Johnson
Det er sikkert utviklet en egen relativitetsteori omkring dette med hva som regnes som tynt og hva som regnes som tykt. Føttene mine er det ikke noe i veien med, så langt, nå snakker jeg om strikkepinner. Rett før jeg strikket disse, strikket jeg et annet par på pinner som var 2 mm tykke. Da jeg strikket disse sokkene, strikket jeg med 0,75 mm mer på hver pinne, og følte at sokkene vitterlig fløy av pinnene. Nå strikker jeg babyteppe på pinner nummer 7 og 8. Når 2,75 kan føles som tømmerstokker, hva i all verden er det jeg strikker med nå?
Mønsteret til disse sokkene var riktig fornøyelig, og enkelt å lære seg. Og det aller beste: De var fra tåa og opp. Som en selverklært pragmatiker, er jeg for alt som er praktisk. Jakker og gensere fra toppen og ned, sokker fra tåa og opp. Det er jo så kjekt å kunne prøve underveis! For ikke å snakke om fordelene når garnmengden skal beregnes. Her strikket jeg rett og slett så lenge jeg hadde garn til, og da blir det minimalt med garnrester etterpå. Veldig deilig.
Mønsteret er hentet fra ei av de nyeste bøkene i strikkebiblioteket - Socks from the toe up. Den er et funn for alle som vil lære seg å strikke sokker "riktig vei". Her forklares en del gode prinsipper, oppleggsmetoder og flere forskjellige typer hæl. Jeg har prøvd en som er ny for meg, sånn så den ut: Gøy å prøve noe nytt!
PS: Dette ble februargaven i gavealongen til Annepålandet.
De fleste garnsnopere har opplevd å falle pladask for et garn, såpass at det bare måtte kjøpes, helt uten mål og mening. Det gjorde jeg da jeg så dette garnet, og mye på grunn av navnet: Lilla regn. For de som ikke øyeblikkelig setter på den indre stereoen, kan jeg hjelpe stemningen litt på vei.
Som noen kanskje har fått med seg, har jeg litt vondt for å gå fra lilla garn. Særlig når det kommer i dype, lekre toner som er omtrent umulig å gjengi med fotoapparatet. Da garnet ankom postkassa, bare visste jeg hva det måtte bli til, også. Og det ble det:
Lilla regn Oppskrift: Selekjole i 2-trådsgarn fra Strikk til Nøstebarn av Katrine Gregersen Pinner: 2,5 og 3 mm Størrelse: 6 mnd Garn: ca. 90 gram TuLLiBaLL Kos
Dette er et lidenskapsprosjekt fra ende til annen, verken garnet eller prosjektet er spesielt gjennomtenkt. Men siden jeg nå engang har et barn i magen, kan det jo hende at vi får bruk for plagget på sikt. Foreløpig er det bare Gud og en gynekolog på fødeavdelingen som vet om det er jente eller gutt som tumler omkring der inne, så det får komme for en dag om et par måneders tid. Hvis det ikke skulle dukke opp en passende mottaker hos oss, vet jeg med rimelig sikkerhet at det kommer minst ett jentebarn i omgangskretsen i løpet av nærmeste fremtid. Da får det bli en gave.
Kjolen har fått seg et par endringer, som vanlig. Jeg jazzet opp det rillestrikkede bærestykket med noen hullrader, og så måtte jeg legge på et par runder med fastmasker nederst for å få kanten til å ligge i ro. Jeg har tidligere klaget min nød over å strikke med Nøstebarn-garnet, men i håndfarget merino, kasjmir og nylon var det en litt annen opplevelse. Resultatet ble mye jevnere og penere også. Til sist har jeg kronet verket med noen søte vintage-knapper fra knappelageret. Endelig det rette prosjektet for dem, også.
Morsomme og/eller treffende fargenavn er gjennomgående for de to herlige damene som farger garnet TuLLiBaLL. I garnlageret mitt har jeg liggende herligheter som Brønnvann, Krapyl og Kranglefant, for å nevne noen. Garnet kan kjøpes på TuLLiBaLL-bloggen, eller så hender det at det dukker opp noen hesper på SnB Oslo. Sistnevnte handlestrategi må i større grad regnes som risikosport, etter min erfaring. Uansett - garnet anbefales varmt! Så langt har jeg testet to typer, TuLLiBaLL &Råll og Kos, og begge deler innfridde forventningene og vel så det i strikkeprosessen. &Råll ble brukt til et sokkepar, og det kan godt tenkes at dette blir mitt nye yndlingsgarn til formålet.
Strikkeguruen Elizabeth Zimmerman viet februar måned til babytøy i sin strikkealmanakk, og det ser det egentlig ut til at jeg også har gjort. Denne gangen ble det ikke oppskrifter fra hennes bok, for det strikket jeg sist jeg skulle ha barn, men jeg har fått brukt en del av de andre bøkene jeg har i hylla.
Det siste småplukket til hentesettet er ferdig - sånn ble det:
Djevellue og votter fra Myk Start av May B. Langhelle Babyundertøy fra Strikk til Nøstebarn av Katrine Gregersen Garn: 1,5 nøster Pickles Merino Silk Pinner: 3 og 3,5 mm
Etter det som må sies å være uutholdelig lang ventetid, er endelig garnet til babyteppet ankommet fra Garnudsalg.dk. Det ankom akkurat den dagen jeg hadde bestemt meg for å gi opp ventingen og kjøpe annet garn - heldigvis ringte postmannen meg mens jeg satt på toget og fikk avverget unødvendig garnlageroppfeiting.
Babyteppe er per definisjon urkjedelig strikketøy, så jeg prøver å få unna to striper om dagen. Da blir det vel ferdig en gang. Mønsteret er Bestemorteppe fra Myk Start og garnet er 90 % lammeull og 10 % kasjmir i fargen Ærtebælg.
Jeg leker nisse for tiden, og deler ut gaver i øst og vest. Denne gangen er det gave til en kjær kollega som dessverre har funnet seg grønnere gress ved et annet gjerde.
Oppskrift: Shetland Triangle av Evelyn A. Clark
Garn: 110 gram Wollmeise Twin, fargen Campari Piccolo
Pinner: 4,5 mm
Dette sjalet har jeg strikket en gang før, og nok en gang må jeg si at jeg virkelig, virkelig elsker det. Enkelt og greit mønster, det sitter fort i hånda, og så blir det så dånelekkert etterpå. Techknitter har en hel post om det å strikke ting som krever relativt liten innsats for å få fantastisk resultat, og den er vel verdt å lese. (Resten av bloggen også, det er virkelig en av de mest matnyttige du kan ta deg til om du strikker.) Dette er et av de mønstrene jeg vet om som gir aller best uttelling. Du finner det i boka Wrap style, eller så går det an å kjøpe det enkeltvis hos designeren.
Jeg har endelig fått overlevert den første av de gavene jeg strikket i januar. Ei strikkevenninne har termin et par uker etter meg, og da må jeg selvsagt sende videre noe av den gode karmaen jeg selv fikk da min første ble født.
Det ble en liten vest, til en baby som utvilsomt vil bli høyt elsket.
Oppskrift: Milo av Georgie Hallam
Variasjon: xo-mønsteret
Garn: 90 gram Cascade 220 i fargen Dusty Rose Pinner: 5 mm Størrelse: La opp til 3 mnd, endte opp med 9 mnd
Også her sleit jeg med å finne strikkefasthet som funket, men siden vesten skal være romslig i halsen og armehullene, gjorde det ikke så mye. Jeg gikk opp i pinnestørrelse så jeg fikk et stoff som ble luftig og strikket masketallet for 3 måneder til målene for 9 måneder. Kjapt og morsomt prosjekt.
Det er ikke veldig ofte jeg siterer Ole Ivars, men av og til treffer de blink. I utgangspunktet mener jeg at det aller meste kan forbedres, og at man får prøve å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Opp til et visst punkt. Før eller siden kommer man til det punktet der men enten får hive prosjektet i peisen, legge seg ned for å grine eller bare gjøre det ferdig og tenke ja, ja. Jeg valgte det siste, og tenker at det i det minste ble varmt. Garnlagergarn fikk jeg også brukt. Eller som mannen sa: Alt du lager må jo ikke bli pentøy, vet du.
En får værra som en er om en itte vart som en sku'. Ingen er da helt perfekt.
Oppskrift:Milo av Georgie Hallam Garn: 65 g Rowan scottish tweed Pinner: 4 mm Størrelse: 6 mnd Tidsbruk: 2 dager
Dette gikk galt: 1. Jeg greier visst ikke få riktig strikkefasthet på denne vesten, enda jeg brukte et av de anbefalte garnene. Vesten i nyfødt-størrelse fikk viddemålet til vesten i halvtårsstørrelsen. 2. Jeg hadde nok garn til nyfødtstørrelsen, men ikke til halvtårsstørrelsen. Rekk opp de fine uglene og begynn på nytt fra bærestykket av. I striper, denne gangen.
3. Dette ble da en fryktelig liten hals om den skal passe til en halvtåring. Da er det nok best å klippe den opp og sette i knapp. Gjør som Eunny Jang. 4. Vanligvis planlegger en jo strikketøysklipping nøye i forkant, og legger inn en klippestolpe. Det gjorde ikke jeg, ettersom det ikke var med i den opprinnelige planen. Antakelig funker ikke heklemetoden i linken over så veldig godt på rillestrikk, så sårkantene ble fryktelig lange. Altfor lange. Syr dem fast til kanten for å lage en slags liten krage. Det ble ikke særlig pent.
Ja, ja.
PS: Om du, som jeg, blir nødt til å finne sangen på Youtube for å få med deg teksten, finnes den her.
PS2: Dette innlegget betyr ikke at det er lov å fortelle meghvor tjukk jeg har blitt, om det kanskje er aldri så sant.
Det er ikke alt garn det er like lett å bruke opp. Garn med mye fargeskift har en tendens til å bli garnlagerfyll hos meg, rett og slett fordi jeg syns det er vanskelig å lage noe fint av det. To nøster som blir seende ut som lugaren til en full sjømann har ligget i lageret lenge. Jeg fikk brukt opp litt på vottesokkene i forrige innlegg, men jammen ble det ikke rester. Jeg bestemte meg for å bli kvitt dem, først som sist.
Svaret på det innledende spørsmålet er altså: Strikke votter! What shall we do with the drunken sailor? Oppskrift: Rillestrikkede votter fra Strikk til Nøstebarn Garn: 75 g mystisk vanskelig garn fra lageret og Freestyle-rester Pinner: 4,5 mm Størrelse: 4-5 år
Og i tilfelle noen andre enn Hespetre-mannen skulle ha vondt i fantasien sin: Pynten skal altså forestille seilbåter som har ankret opp ute på opprørt hav. Nemlig!
PS: Julegavesamstrikkingen til Anne på landet er i gang i år også. Denne gangen har jeg meldt meg på generell gave-samstrikking på forumet Uformelt også. Her er årets første bidrag.
Denne genseren har jeg vært kraftig irritert på. Ikke skulle den vært så knall, og ikke skulle halsen rullet, og ikke hadde jeg nok garn heller. Siden garnet er importert godhet fra Amerika, var det ikke akkurat lett å erstatte det med samme garn og samme innfarging. Så da ble det improvisering, som slett ikke ble like fint som det skulle. Som dere hører; et håpløst prosjekt. Jeg har gitt opp i flere puljer, men endelig fikk jeg tatt meg på tak og gjort den ferdig, mens jeg grudde meg til å begynne på årets siste julegave. Den siste runden besto egentlig i å strikke ferdig den mørke delen av det ene ermet, få på litt pynt og fikse den rullende halskanten. Piece of cake, altså.
Genseren tok utgangspunkt i denne oppskriften, men så ballet det såpass på seg at de egentlig ikke har noe til felles annet enn maskeantallet og første del av raglanøkninga. Resten er improvisert, og så har jeg lagt til midjeøkning- og felling. Oppskriften var finere på bildet enn jeg syns det ble i virkeligheten, men det syns heldigvis mindre i ull enn i bomull.
Jeg begynte på genseren i løpet av sommerferien i august, den samme ferien som avslørte våre lykkelige omstendigheter. Siden dette er fra toppen og ned, la jeg til noen kortrader for å gjøre genseren lenger foran enn bak. Da hastet det å få den ferdig, sånn at jeg fortsatt skulle ha en mage til å ha inni. Sånn:
Dummegenser
Oppskrift: Det begynte som Emmaline fra årets vår- og sommernummer av Knitty, og ballet det på seg
Garn: ca. 300 gram Brown Sheep Lamb's Pride Worsted + 100 gram DSA Tynn Alpakka holdt sammen med 100 gram Drops Delight
Pinner: 6 mm
Pynt: Gammelt mønster fra Usynlege trådar i strikkekunsten av Annemor Sundbø, sydd på med maskesting
Til syvende og sist ble det vel ikke så verst. Jeg kan bruke den, så lenge det varer. Uansett har jeg kvittet meg med den dårlige samvittigheten, og fått unna litt garn fra lageret.
Endelig har jeg fått ut finger'n og laget meg matchende votter og lue. Det har vært mange år med hummer og kanari nå, fordi jeg aldri prioriterer et helt sett. Neste stopp er en fin hals som passer også, men da må jeg ut og kjøpe garn.
Bella's ble ikke helt etter planen. Jeg greide nemlig å snu flettene på hodet. Jeg oppdaget det ikke engang selv før den første votten var nesten ferdig, og da var det for seint å snu. Pytt, sann. De ble fine likevel, selv om toppen ble litt rar.
Socktoberfest er en årlig begivenhet, og jeg tenkte i år at jeg skulle ta del. Dessverre tok det sin tid å få strikkelysten tilbake, og ikke minst bloggelysten. Derfor brukte jeg Socktober til å ferdigstille et par sokker som jeg har hatt liggende siden jeg kom ut av tellinga en gang i sommer.
Mønsteret jeg har strikket må vel være det eneste som faktisk krever garn av typen "klovnespy". For å få dette mønsteret til virkelig å synes, trengs det en del mønster. Kjempemorsom konstruksjon, jeg bøyer meg i støvet for matteferdighetene til denne designeren. Dessverre er jeg ikke kjent for å være flink til å telle (særlig ikke når hjernen er full av gravidegrums), så det tok meg litt tid. Jeg er storfornøyd med utfallet, selv om det var litt vanskelig å beregne størrelse, og med å få brukt opp litt garn fra lageret.
Jeg har faktisk strikket flere andre ting også, i min måned med stillhet. Det kommer nok, skal dere se.
Innlegg
