Klar - ferdig - strikk!

Siden jeg nå ser for meg et år med sokkestrikking, har jeg splæsja på litt inspirasjon og godt utstyr. Socks on the road av Nancy Bush og Interweaves Favorite Socks. Og noen deilige, deilige rundpinner i 2,25 og 2,5. To par i hver størrelse, så jeg kan strikke sokkene samtidig. Som min kompanjong til høyre der, er det ikke alltid sokkene går så fort fremover. Derfor har jeg brutt med min monogame strikkestil og gått over til stor kjærlighet. Dette har jeg på pinnene - et saktegående pirkepar og et hurtigtog på pinne 3:

Siden det meldes flom fra himmelen, er det bare å strikke videre. God helg!

FO ganger to: Jula varer helt fra påske

Mens vi ventet på Hespetre Mini, rakk jeg ikke bare å strikke ferdig den selvlysende genseren, jeg rakk også å få ferdig en julegave. Her er julegaven for april - et par ordentlige julesokker:

Julehjerter

Oppskrift: Hearts and flowers socks fra boka Socks from the toe up av Wendy D. Johnson
Garn: 65 gram knallrød Fabel
Pinner: 2 mm

Jeg ville ha noen ganske pleine sokker med hjerter på, og til tross for at det var hele tre oppskrifter med hjertesokker i boka mi, fant jeg ikke akkurat det jeg lette etter. Så da ble det modifisering - igjen. I stedet for å strikke både hjerter og blomster, strikket jeg hjerter over hele fjøla, byttet ut forsterket hæl med det som kalles gusset heel og lagde picotkanten øverst litt bredere. Etter min mening ble det litt lite elastikk i den kanten, så jeg la også inn to runder med strikk inni, så sokkene helt bestemt skulle holde seg på plass.

Da disse var ferdige, hadde jeg fortsatt både tid og garn til overs, men kjente at oppmerksomheten ikke virket helt. Jeg måtte ha et strikketøy for å få tiden til å gå, men det måtte være så enkelt at selv mor kunne klare det, rett etter at hun var blitt mor. Dermed ble disse sokkene til:

Så enkle at selv mor kan klare det
Oppskrift: Improvisert fra tåa og opp
Garn: Rester av rød Fabel etter hjertesokkene og grå Arwetta etter Vor nr. 2
Pinner: 2 mm

Målet for sokkene var å få brukt opp litt restegarn, og det greide jeg til gangs. Det var igjen til sammen én meter med grått og rødt garn. I tillegg hadde jeg lyst til å bruke den fine mønsterboka jeg fikk til jul for en stund siden, men jeg hadde ikke lyst til å strikke tofargestrikk. Løsningen ble å brodere på mønster med maskesting, hentet fra et diagram i boka Íslensk sjónabók - Patterns and ornaments found in Iceland. Før jeg strikket ribbekanten, selvsagt, for å være sikker på å få nok garn. Jeg syns det ble ganske fint, jeg. Og ettersom sokkene er strikket tå-opp, sitter de som et skudd på meg, med bare 60 masker.

FO: Tømmerstokker

Med mindre enn to måneder igjen til termin, er det ikke bare-bare å få tatt bilde av sine egne føtter. Men siden jeg nå likevel har strikket ferdig et par sokker, er jeg nødt til å trosse fysiske begrensninger og ta noen likevel. Sånn gikk det:

Grå orm

Oppskrift: Serpentine fra Socks from the toe up av Wendy D. Johnson

Garn: 100 gram italiensk souvenirsokkegarn
Pinner: 2,75

Det er sikkert utviklet en egen relativitetsteori omkring dette med hva som regnes som tynt og hva som regnes som tykt. Føttene mine er det ikke noe i veien med, så langt, nå snakker jeg om strikkepinner. Rett før jeg strikket disse, strikket jeg et annet par på pinner som var 2 mm tykke. Da jeg strikket disse sokkene, strikket jeg med 0,75 mm mer på hver pinne, og følte at sokkene vitterlig fløy av pinnene. Nå strikker jeg babyteppe på pinner nummer 7 og 8. Når 2,75 kan føles som tømmerstokker, hva i all verden er det jeg strikker med nå?

Mønsteret til disse sokkene var riktig fornøyelig, og enkelt å lære seg. Og det aller beste: De var fra tåa og opp. Som en selverklært pragmatiker, er jeg for alt som er praktisk. Jakker og gensere fra toppen og ned, sokker fra tåa og opp. Det er jo så kjekt å kunne prøve underveis! For ikke å snakke om fordelene når garnmengden skal beregnes. Her strikket jeg rett og slett så lenge jeg hadde garn til, og da blir det minimalt med garnrester etterpå. Veldig deilig.

Mønsteret er hentet fra ei av de nyeste bøkene i strikkebiblioteket - Socks from the toe up. Den er et funn for alle som vil lære seg å strikke sokker "riktig vei". Her forklares en del gode prinsipper, oppleggsmetoder og flere forskjellige typer hæl. Jeg har prøvd en som er ny for meg, sånn så den ut:

Gøy å prøve noe nytt!

PS: Dette ble februargaven i gavealongen til Annepålandet.

FO: Some Babies' Things

Strikkeguruen Elizabeth Zimmerman viet februar måned til babytøy i sin strikkealmanakk, og det ser det egentlig ut til at jeg også har gjort. Denne gangen ble det ikke oppskrifter fra hennes bok, for det strikket jeg sist jeg skulle ha barn, men jeg har fått brukt en del av de andre bøkene jeg har i hylla.

Det siste småplukket til hentesettet er ferdig - sånn ble det:

Djevellue og votter fra Myk Start av May B. Langhelle
Babyundertøy fra Strikk til Nøstebarn av Katrine Gregersen
Garn: 1,5 nøster Pickles Merino Silk
Pinner: 3 og 3,5 mm

Etter det som må sies å være uutholdelig lang ventetid, er endelig garnet til babyteppet ankommet fra Garnudsalg.dk. Det ankom akkurat den dagen jeg hadde bestemt meg for å gi opp ventingen og kjøpe annet garn - heldigvis ringte postmannen meg mens jeg satt på toget og fikk avverget unødvendig garnlageroppfeiting.

Babyteppe er per definisjon urkjedelig strikketøy, så jeg prøver å få unna to striper om dagen. Da blir det vel ferdig en gang. Mønsteret er Bestemorteppe fra Myk Start og garnet er 90 % lammeull og 10 % kasjmir i fargen Ærtebælg.

FO: Fagforeningsgenser

Jeg slutter aldri å forundre meg over en del ting: 

1. At det skal være så vanskelig å få gjort ting ferdig om man har lagt det fra seg. 

2. Hvor kjedelige ting blir, bare over natta, av at man tar seg en liten pause. 

3. At jeg gidder å strikke med Nøstebarngarn og lignende sytråd. 

4. Hvor handicappet man blir av et lite sår på fingeren.

Denne genseren ble påbegynt på fagforeningskurs, og jeg raste gjennom bolen i løpet av én kursdag. Intense dager! Så kom dag to, og da skulle jeg strikke erme. Det var verre. Først strikket jeg nesten ferdig ett erme, før jeg irritert rekket opp alt sammen, fordi jeg hadde felt i feil tempo. Så strikket jeg et halvt erme i det som burde være rett tempo etter den logikken som fikk meg til å rekke opp det første. Så oppdaget jeg at det var det første som var riktig, og rekket opp igjen. Så strikket jeg ett riktig erme, og så skar jeg meg i den venstre tommelen med en brødkniv. Dermed var det gjort. Genseren ble lagt fra seg.

Målet for påsken var å gjøre genseren ferdig, og her er den:

Fagforeningsgenser
Mønster: Bestefartrøye fra Strikk til Nøstebarn
Garn: 80 gram Filcolana New Zealand Lammeuld
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Tidsbruk: 3 uker

Fagforeningsfolk er ikke bare snille og greie. Av og til må de også være tøffe.  Hodeskalleknapper fra Nálin i Reykjavík.

Påska har for det meste gått med til omgangssyke, men litt kos har vi også fått inn. Dette kalles multitasking: Tegning med sønnen, strikking og kjøkkenkos.

Juleferieprosjekt nr. 2 er ferdig! Tykke pinner og lite montering egner seg godt for lat feriestrikk, og den ferdige genseren er nødvendig når Østlandsværet viser seg på sitt beste.


Lopigenseren min
Mønster: Lopapeysan mín fra Rósaleppaprjón í nýju ljósi av Hélène Magnusson
Garn: ca 600 gram Álafoss lopi
Pinner: 6 mm
Tidsbruk: 1 uke på ferie


Jeg gjorde noen endringer: Etter å ha målt brystvidden, fant jeg ut at jeg skulle strikke str. S (gisp! så lite!), men den ville bli altfor kort på min lange overkropp. Dermed ble det maskeantall fra den, men lengdemål fra den største størrelsen (etter å ha konferert med Thyrnirós, som er akkurat passe lang). Så strikket jeg ferdig mønsteret, med plan om at de resterende fargene skulle sys på med maskesting. Men da jeg kom så langt, var både jeg og hovedkonsulenten (a.k.a. Hespetre-mannen) så fornøyde med resultatet at det ble med det. En mer diskret genser, men fremdeles veldig vakker. Og gul! Så dere det? Gult - på en genser til meg. Jeg blir forundret om verden står til påske.

På pinnene

Det første av romjulsstrikketøyene varte ikke engang halvveis frem til nyttår. Så hva gjør man da? Man setter straks i gang med noe fra den nye boka si! På pinnene:

Boka heter Rósaleppaprjón í nýju ljósi på islandsk (Icelandic Knitting Using Rose Patterns på engelsk) og er skrevet av Hélène Magnusson. Spennende teknikk og vakker bok! Det anbefales å ta en titt på boka, den finner du her.

Garnet er selvsagt Álafoss Lopi, så dette går kjapt.

Kupp!

Vi har alle så mange slags talenter. Ett av mine mest verdsatte er evnen til å rote frem kupp:

La du merke til prislappen? Ikke det?

Dagens anbefaling: Norli i Universitetsgata (Oslo). Det er en av mine yndlingsbokhandler. Kanskje nest etter Tronsmo, som bare ligger et steinkast unna. Vel verdt et besøk!

Om bestemødre og svigermødre

Jeg har meldt meg på Badegakkas samhekling En bestemor om dagen. Herlig, herlig banner, og en deilig tanke når man sliter med å bli ferdig med teppe.

Her er teppet, hvor jeg nå har fått lagt til fire ferdige lapper. Jeg monterer underveis.


Over til svigermødrene. Det er en velkjent sak at det er lov å klage over svigermødre, og jeg ser det er folk som gjør det åpenlyst. Dem om det. Jeg har en aldeles super svigermor, og vil derfor heller gjøre det motsatte.

For en tid tilbake var svigerfar på konferanse i London, og svigermor ble med for turens del. Vi snakket med dem på Skype, og svigermor spør om vi har noen tips til ting hun kan gjøre. Jeg har aldri vært i London, så jeg slenger kjekt og greit ut: "Kjøpe garn til meg!" Det var vel ikke så seriøst ment, egentlig, men utrolig stas når det blir fulgt opp. I helga mellomlandet svigerfar her på vei til en ny konferanse. Dette hadde han med i kofferten til meg:


4 nøster Rowan Scottish Tweed DK, 3 nøster Rowan Pure Wool 4ply og ett nøste Rowan Pure Wool DK. Det mangler ett gult nøste her, det er blitt prøvekjørt til et strikkeprosjekt. Også denne boka:


Heldig?

FO: Er det en fugl? Er det et fly?

Nei, det er Nøstebarndressen fra i fjor sommer!




Dressen som skal sørge for at jeg kjenner igjen min sønn i mengden
Oppskrift: Nøstebarndress #1950 av Katrine Gregersen
Kilde: Strikk til Nøstebarn
Garn: ca. 200 g Askeladen 3-tråds merino lammeuld
Pinner: 3 og 3,5 mm
Tidsbruk: Det vil jeg ikke engang tenke på ...
Tilbehør: 40 cm glidelås

Endelig, ENDELIG er denne ferdig. Godt hjulpet av snille lillesøster som viste meg hvordan man setter i glidelås. Vi driver med litt symaskinopplæring om dagen, uten at jeg skal snakke for høyt om det. Det kan jo bli bare tull ut av det. Jeg merker et godt skifte i det som tidligere var monteringsvegring. Nå syns jeg faktisk at det kan være litt morsomt. Sjokkerende, ikke sant? Denne gangen lærte jeg meg å sy en usynlig søm over to halve maskestolper fra Knitter's companion. Jeg har sikkert sagt det hundre ganger nå, men den boka er genial.

De første flaks med Flylady + startitis blandet med en plutselig og slitsom forpliktningsvegring fører vel egentlig bare til én ting: Rydding i UFO-kurven. Det gjør godt for samvittigheten, selv om det noen ganger er smertefullt å kvitte seg med ting. Kjedelig å gjøre ting man er forbi entusiasme-stadiet på, og enda kjedeligere å rekke opp timesvis med arbeid når man innser at det ikke blir noe ut av det allikevel. Mysterieprosjektet mitt har blitt til turkise nudler. Nå har jeg bare noen få igjen: Én tøffel, en og en halv vott, kanten på bryllupssjalet mitt, og det store lappeteppet. Sistnevnte vil nok fortsatt ta litt tid. Og så tar jeg kanskje fatt på den jakka som graviditeten tok knekken på. Vi får se. Er det egentlig noe jeg vil komme til å bruke?

Jeg gleder meg til å begynne på noe nytt nå. Jeg brygger på noe stort.

Forskudd på arv

Lillefamilien har vært på besøk hos morsslekta i Trondheim i helga. Når de eldste familiemedlemmene begynner å bli skrøpelige til beins, er det enklere å ta med seg den yngste på visitt enn omvendt. Vi hadde en knallkoselig helg, mens resten av Østlandet sloss med snøen.

På strikkefronten har det også lønt seg. Jeg er straks ferdig med et lite reiseprosjekt (eget innlegg kommer), og på tross av at jeg ikke hadde lagt inn noe garnshopping i programmet, snublet vi over Jens Hoff på Trondheim Torg. Jeg fikk tusle og pusle og kjøpe garn både til meg og til kusina mi, mens mannen tok barnevogna og gikk seg en tur (til morsdagspresang-butikken). Jeg fikk rotet med meg tre nøster deilig økologisk babyull (som skal bli nok et eksemplar av det jeg strikket på reisen):


Dernest fikk jeg omsider klørne i et garn jeg har hatt lyst til å prøve lenge:

Dette blir nok en halsvarmer til meg, tenker jeg.

Så til overskrifta: Mine besteforeldre, Hespetre Juniors oldeforeldre, er svært generøse mennesker. Ikke bare fikk vi to sett hverdagstallerkner, ti stastallerkner, isformer, reisepenger og en sykkel, vi fikk noe jeg vil kalle et forskudd på arv. Min snille håndarbeidende mormor har ikke kastet noe av restegarnet sitt, men sirlig oppbevart det i tilfelle noe skulle komme til nytte. Nå skal de flytte fra enebolig og over i leilighet, og har følgelig litt mindre plass på loftet. Da vanket det en hel søplesekk med restegarn på undertegnede. Herlig! Jeg fikk ikke med meg alt nå (da ville det blitt overvekt på flyet), men denne vakre buketten med Finull(?) fikk sneket seg med i kofferten.


Og hva passer bedre enn at denne ankom (og måtte graves ut av postkassa) selvsamme dag?

Æ glær mæ!

På Facebook finnes det en gruppe som heter A bad day of fishing is better than a good day of work. Jeg kunne ikke si meg mer enig: En dårlig dag med strikking er bedre enn en god dag med husarbeid. Dessverre er sistnevnte mer nødvendig, særlig når Roteféen tydeligvis har vært på besøk mens vi har vært borte. Nuvel, jeg sniker meg til et lite øyeblikk ved kjøkkenbordet, og håper at rotet blir borte mens jeg sitter der.


I morgen skal jeg på spinnekurs!

Anvendt strikking

Et nytt bilde i serien "actionbilder av strikketøyet i bruk". Nå er det kanskje ikke så mye action på dette bildet akkurat, men det blir det rett etterpå. Bildet er tatt på vei til dåpen, og da skal jeg love deg det var liv i gutten.

Lua er fra Myk Start, og den er helt ypperlig. God passform: tett rundt ørene og så stikker den godt ned i panna. Og akkurat passe varm.

Nytt på pinnene

Nytt prosjekt; ny utfordring: Votter til meg selv på tynne pinner.

Mønsteret kommer ikke særlig godt frem på disse bildene, men det skal være rosa stjerner på brun bakgrunn, og et tradisjonelt hjertemønster på hånda.

Mønster: NMH #7 fra Selbuvotter av Terri Shea
Garn: PT2
Pinner: 2,25 mm

Denne boka kan anbefales på det varmeste, interessant lesning!

FO: Hentesett del 2 og 3

Hentesettet er ferdig - og det i god(?) tid før termin. Herlig!


Bukse til hentesettet
Oppskrift: Eget sammenkok, basert delvis på selebuksa og delvis på buksa uten seler i Myk Start, delvis på prøv-og-feil-mens-du-måler-på-ferdige-plagg-metoden.
Garn: 65 g Filcolana New Zealand Lammeuld
Pinner: 2,5 og 3 mm.
Tidsbruk: 2-3 dager

Denne gangen tok jeg ingen sjanser, og både prøvemålte ivrig på andre plagg, og sørget for en oppskrift som lar seg brette både opp og ned i begge ender. Resultatet ble bra! Buksa er strikket frem og tilbake på rundpinne på rillestrikkpartiet, noe som resulterte i en skummel slutt for oss med monteringsvegring. Heldigvis gikk det bra, buksa ble ferdig. Og pen! Det er to gode grunner til at dette gikk bra, og den ene er følelsen av hastverk som hyppige kynnere underveis i strikkingen gir, og den andre er at jeg endelig fikk en forklaring på hvordan man monterer rillestrikk på en pen måte. For de som ikke ennå har skaffet seg Knitter's Companion: Den er en virkelig perle. Jeg mistenker at jeg heretter ikke vil kunne strikke (a.k.a. leve) uten.

Selv om det til tider kunne virke som jeg hadde det travelt med å bli ferdig, har jr. heldigvis ikke så dårlig tid. Derfor rakk jeg også ei lita trøye til å ha inni, den binder sammen jakka og buksa på en fin måte, synes jeg.


Trøye til hentesettet
Oppskrift: Eget sammenkok, med løselig utgangspunkt i denne trøya fra Strikk til Nøstebarn.
Garn: 15 g Filcolana New Zealand Lammeuld
Pinner: 3,5 mm.
Tidsbruk: 4 timer

Trøya er også improvisert, mer eller mindre. Jeg la opp masker som til babytrøya, men snudde hele greia på hodet og strikka ryggen først. Det gjorde jeg for å kunne felle inn mønsterrapporten fra jakka på brystpanelet, den strikkes fra toppen og ned. I stedet for å strikke dobbel ribbestrikk, strikket jeg enkel, som på buksa. Sånn fikk jeg ei trøye som ligner litt på begge deler, i tillegg til at den ligner ganske mye på den lekre dametrøya i Feminin Strik av Lene Holme Samsøe. Fornøyd med den.

Siden Mammadragen nå har sørga for at jeg ikke trenger å strikke noen flere bleiebukser, kan jeg endelig legge babyprosjektene til side for en stund, og konsentrere meg om større oppgaver. Fornuften tilsier at jeg burde kaste meg over UFO-haugen i kurven og den voksende lista med julegaver, men jeg har en liten mistanke om at jeg kommer til å høre på den lille stemmen i magen som sier: "Begynn på jakke til deg selv! Du vet du har lyst! Du har garn!". Hvem jeg hører på, vil tiden vise.

Lagt til: Siden det ser ut til å være tvil om den saken, så er både buksa og vesten BRUNE. Mannen synes de ser rosa ut, men det greier ikke jeg å se, selv på bildene. Så vi vet fortsatt ikke kjønnet (og liker fortsatt ikke rosa).

FO: Første del av hentesettet

Første del av hentesettet er ferdig! Etter at forrige forsøk på hentesett gikk så dårlig, er jeg veldig fornøyd med endelig å ha noe klart.






Hentejakke til min førstefødte.
Mønster: Baby jacket on two needles (February) av Elizabeth Zimmerman fra Knitter's Almanac
Garn: 45 g Filcolana New Zealand Lammeuld i fargen bamboo
Pinner: 3 og 3,5 mm
Tidsbruk: Et par kvelder
Tilbehør: 3 fantastiske årgangsknapper

Mønsteret var veldig greit, kjapt og morsomt å strikke. Jeg valgte å øke ved å kaste over, slik at bryststykket fikk rader med huller, etter å ha sett det på Ravelry. Godt fornøyd med den effekten. Jeg blåste i alle lengdemål som sto i oppskriften, og laget lengden på bol og ermer til å passe en body i rett størrelse. Herlig å kunne strikke fra toppen og ned, så man kan regulere sånt etter eget forgodtbefinnende underveis. Garnet passer egentlig bedre på pinne nr.3, synes jeg, men da ville jakka blitt litt snau. Nå er den blitt akkurat passelig, ca. størrelse 62, lett og luftig.

Alt i alt er jeg godt fornøyd, både med oppskrift, garn og resultat. Rosinen i pølsa må allikevel være at jeg fikk brukt de vakre knappene som har ligget i knappestæsjet mitt i årevis og ventet på rett anledning. De kommer nok fra samme periode som boka, så dette passet bra.

Resten av hentesettet er på pinnene, det blir halvveis improvisert, halvveis Myk Start-inspirert bukse i brunt. Om jeg rekker, blir det vest og sokker også. Det blir opp til mageboeren hva vi får tid til.