FO: Dummegenser

Denne genseren har jeg vært kraftig irritert på. Ikke skulle den vært så knall, og ikke skulle halsen rullet, og ikke hadde jeg nok garn heller. Siden garnet er importert godhet fra Amerika, var det ikke akkurat lett å erstatte det med samme garn og samme innfarging. Så da ble det improvisering, som slett ikke ble like fint som det skulle. Som dere hører; et håpløst prosjekt. Jeg har gitt opp i flere puljer, men endelig fikk jeg tatt meg på tak og gjort den ferdig, mens jeg grudde meg til å begynne på årets siste julegave. Den siste runden besto egentlig i å strikke ferdig den mørke delen av det ene ermet, få på litt pynt og fikse den rullende halskanten. Piece of cake, altså.

Genseren tok utgangspunkt i denne oppskriften, men så ballet det såpass på seg at de egentlig ikke har noe til felles annet enn maskeantallet og første del av raglanøkninga. Resten er improvisert, og så har jeg lagt til midjeøkning- og felling. Oppskriften var finere på bildet enn jeg syns det ble i virkeligheten, men det syns heldigvis mindre i ull enn i bomull.

Jeg begynte på genseren i løpet av sommerferien i august, den samme ferien som avslørte våre lykkelige omstendigheter. Siden dette er fra toppen og ned, la jeg til noen kortrader for å gjøre genseren lenger foran enn bak. Da hastet det å få den ferdig, sånn at jeg fortsatt skulle ha en mage til å ha inni. Sånn:

Dummegenser

Oppskrift: Det begynte som Emmaline fra årets vår- og sommernummer av Knitty, og ballet det på seg

Garn: ca. 300 gram Brown Sheep Lamb's Pride Worsted + 100 gram DSA Tynn Alpakka holdt sammen med 100 gram Drops Delight

Pinner: 6 mm

Pynt: Gammelt mønster fra Usynlege trådar i strikkekunsten av Annemor Sundbø, sydd på med maskesting

Til syvende og sist ble det vel ikke så verst. Jeg kan bruke den, så lenge det varer. Uansett har jeg kvittet meg med den dårlige samvittigheten, og fått unna litt garn fra lageret.

FO: Socktober

Socktoberfest er en årlig begivenhet, og jeg tenkte i år at jeg skulle ta del. Dessverre tok det sin tid å få strikkelysten tilbake, og ikke minst bloggelysten. Derfor brukte jeg Socktober til å ferdigstille et par sokker som jeg har hatt liggende siden jeg kom ut av tellinga en gang i sommer.

Mønster: Skew av Lana Holden

Garn: nesten 100 gram mystisk garn fra RAK

Pinner: 2,5 mm

Størrelse: 43

Tidsbruk: Ahem. Tre måneder.

Mønsteret jeg har strikket må vel være det eneste som faktisk krever garn av typen "klovnespy". For å få dette mønsteret til virkelig å synes, trengs det en del mønster. Kjempemorsom konstruksjon, jeg bøyer meg i støvet for matteferdighetene til denne designeren. Dessverre er jeg ikke kjent for å være flink til å telle (særlig ikke når hjernen er full av gravidegrums), så det tok meg litt tid. Jeg er storfornøyd med utfallet, selv om det var litt vanskelig å beregne størrelse, og med å få brukt opp litt garn fra lageret.

Jeg har faktisk strikket flere andre ting også, i min måned med stillhet. Det kommer nok, skal dere se.

FO: Eldgamle synder

Ulempen med å bli voksen og skaffe seg hus, er ikke ansvaret eller forpliktelsene. Det er det faktum at foreldre ser ut til å synes at man nå er blitt stor nok til å oppbevare alt skrotet sitt selv. Så nå dumpes det kasser hos oss over en lav sko, enda så mye jeg har tømt fra før av.

I siste lass dukket det opp en pose, med noe som må kunne betegnes som mine aller eldste UFO-er. Disse husker jeg knapt å ha strikket, men siden de ligger samlet i et system som utvilsomt er mitt, må det vel være jeg som er skyldig. Blant påbegynte lappetepper og annet diverse, fant jeg et rektangel som formodentlig var på vei til å bli et skjerf. I noe mystisk (og antakelig syntetisk) mohairaktig, med bare littegrann mer igjen på nøstet. Dette er i grunn typisk for barneprosjektene: Sjekker man om det er nok garn til å gjøre seg ferdig? Næh!

Så hva gjør man, da? Det var altså ikke nok garn til å strikke ferdig skjerfet. Det ville være litt for ille å kaste det hele, og det å rekke opp ville være et mareritt fra ende til annen. Og hva skulle jeg vel brukt garnet til etterpå? Nei, her måtte det improviseres.

Her er resultatet:


Kjærlighetsrede til Herr og Fru Baldriansen.
Eller en hals til oss voksne.

God påske!

Om flyvende objekter

Noen ganger tar ting t i d. Noen ganger er det fordi det er vanskelig. Noen ganger er det fordi det er kjedelig. Noen ganger er det fordi det er stort. Noen ganger er det fordi man må gjøre noe annet innimellom. Enkelte ganger blir ting til og med liggende uten at noe av dette gjelder. Det må være lov til å spørre seg om hvorfor det ...

Svigerfar fikk dette paret til jul i fjor:

Jeg satte sporenstreks i gang med et par til, for dette var morsomt, kjapt og en grei metode for å kvitte seg med Lopi-rester. Det gikk bra, en stund. Men så, hva skjedde?

Ja, den gapende tøffelen lurer også. For et par dager siden satte jeg meg faktisk ned og gjorde ferdig den andre. Det tok til sammen fire timer. Hvor lenge har jeg hatt dårlig samvittighet for dette? I nesten 10 måneder. Forstå det, den som kan.

Jeg har sett andre som har greid å tømme kurven helt for sånne flyvende greier. Jeg har nå igjen fire stykker før jeg kan ta av. Det hadde vært deilig, det.

Jeg må bare grue meg litt først.

På 'an igjen

Å begynne på ny frisk med prosjekter som har ligget i et år og vel så det kan vel ikke akkurat kalles gøy. Det er mer å sammenligne med det å strikke på bestilling. Du vil bare få det unna, bli ferdig, uten egentlig å være ivrig.

Fellingen på denne var visst for vanskelig for en hjerne infisert av gravidehormoner. Nå har jeg tatt forholdsregler.

Prosjekt: Just Right Cardigan fra Lace Style i Plötulopi.
Ryggen down, resten to go.

FO: Irr! Grønt!

Det må være lov til å gratulere seg selv når man har gjort ferdig et fryktet prosjekt av visse proporsjoner, ikke sant?

Her er endelig - endelig! - bryllupssjalet mitt ferdig, med perler og det hele. Det blir blokke-bilder i første omgang, actionbilder får vente til jeg har flere alternativer til fotograf enn åttemånedingen. Han ville nok helst tatt bilder av innsiden av munnen sin eller sleiket på linsa. Akk ja.

Her er noen smakebiter:




Bryllupssjalet
Oppskrift: Swallowtail Shawl av Evelyn Clark
Garn: ca. 250 g Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka i den fiiine grønnfargen (153).
Pinner: 4,5 mm
Tilbehør: Perler
Tidsbruk: Ahem. Et år og en måned.

Sjalet ble modifisert noe fordi jeg åpenbart ikke kan telle. Jeg ville ha det stort, og la til noen repetisjoner. (Det ble d i g e r t! Nesten ikke plass på gjestesenga.) Derfor gikk ikke overgangen mellom mønstre opp. Jeg fylte inn en ekstra rad med rettmasker for å få det til å gå opp - det var ikke aktuelt å strikke nuppe-seksjonen om igjen for femtende gang da jeg var kommet så langt. Alt dette gjorde jeg i fjor sommer. Så lurte jeg på hva jeg skulle gjøre med den dumme raden, det så jo ikke så bra ut. Så kom jeg på den lure idéen å sy på perler til å pynte opp litt der, men jeg hater jo som kjent å sy. Derfor ble det liggende. Etter en svært skremmende inspirerende UFO-tilståelse fra en av moderatorene på det nye hobbyforumet Uformelt, tok jeg utfordringen. Det får være grenser for hvor mye håndarbeid man skal ha liggende, og det er jo spesielt dumt når det faktisk er ferdig strikket, og et vakkert produkt, egentlig. Perlene ble påsydd etter "et kvarter om gangen"-prinsippet til FlyLady. Man gjør et kvarter med kjedelig, og så kan man gjøre morsomt håndarbeid etterpå. Funker som bare det!

Jeg brukte, som tidligere nevnt, sjalet i bryllupet mitt, uferdig. Nå skal jeg endelig bruke det helt ferdig. Og anledningen? Ett års bryllupsdag på søndag.

FO: Er det en fugl? Er det et fly?

Nei, det er Nøstebarndressen fra i fjor sommer!




Dressen som skal sørge for at jeg kjenner igjen min sønn i mengden
Oppskrift: Nøstebarndress #1950 av Katrine Gregersen
Kilde: Strikk til Nøstebarn
Garn: ca. 200 g Askeladen 3-tråds merino lammeuld
Pinner: 3 og 3,5 mm
Tidsbruk: Det vil jeg ikke engang tenke på ...
Tilbehør: 40 cm glidelås

Endelig, ENDELIG er denne ferdig. Godt hjulpet av snille lillesøster som viste meg hvordan man setter i glidelås. Vi driver med litt symaskinopplæring om dagen, uten at jeg skal snakke for høyt om det. Det kan jo bli bare tull ut av det. Jeg merker et godt skifte i det som tidligere var monteringsvegring. Nå syns jeg faktisk at det kan være litt morsomt. Sjokkerende, ikke sant? Denne gangen lærte jeg meg å sy en usynlig søm over to halve maskestolper fra Knitter's companion. Jeg har sikkert sagt det hundre ganger nå, men den boka er genial.

De første flaks med Flylady + startitis blandet med en plutselig og slitsom forpliktningsvegring fører vel egentlig bare til én ting: Rydding i UFO-kurven. Det gjør godt for samvittigheten, selv om det noen ganger er smertefullt å kvitte seg med ting. Kjedelig å gjøre ting man er forbi entusiasme-stadiet på, og enda kjedeligere å rekke opp timesvis med arbeid når man innser at det ikke blir noe ut av det allikevel. Mysterieprosjektet mitt har blitt til turkise nudler. Nå har jeg bare noen få igjen: Én tøffel, en og en halv vott, kanten på bryllupssjalet mitt, og det store lappeteppet. Sistnevnte vil nok fortsatt ta litt tid. Og så tar jeg kanskje fatt på den jakka som graviditeten tok knekken på. Vi får se. Er det egentlig noe jeg vil komme til å bruke?

Jeg gleder meg til å begynne på noe nytt nå. Jeg brygger på noe stort.

FO: Evighetsjakke

Redebyggingsinstinktet kan ta så mange former. Bare dager før termin sitter jeg her og blåser en lang marsj i støvsuging og vindusvasking (denslags har jeg leid vaskehjelp til), men føler allikevel behov for å rydde opp. Klær har blitt plukket ut og havnet hos Fretex, og jeg har fått gitt bort overflødig restegarn til en barnehage i nabolaget. Og så har jeg fått ryddet i UFO-kurven.

Denne jakka har vært UFO i flere runder, men nå er den endelig ferdig!



Lopi-jakke til meg selv
Mønster fra Lopi-hefte nr. 21, gjort om til to farger i stedet for tre og jakke i stedet for genser
Garn: 1200 g Ístex Álafoss Lopi
Pinner: 4,5 og 6 mm
Tidsbruk: 11 måneder!
Tilbehør: 7 knapper fra Du store alpakka

Svært fornøyd med resultatet, selv om det har tatt sin tid. Garnet kjøpte jeg faktisk på Island første gang jeg var der, den sommeren jeg ble kjent med han som nå er mannen min! Det har vært noen modifiseringer, feilstrikkinger, opprekkinger, juks og utprøvinger av ny teknikk underveis, og så måtte jeg til sist improvisere halsen, og det var den aller siste bøygen. Nå er halsen ferdig. Det tok 2 timer, og jeg måtte ikke engang rekke opp. Mye vits i å grue seg sånn til det, ja! Knappene sydde jeg i straks, klok av skade. Det eneste sørgelige er at den for øyeblikket ikke passer modellen, men det bedrer seg vel i løpet av den nærmeste måneden, tenker jeg. Jeg pleier jo ikke å ha mage med eget postnummer.

... men at det er en nyttig ting kan ingen komme fra

Noen husker kanskje lappeteppet i bomull som ble påbegynt en gang på vårkvisten? Jeg var ivrig i omtrent 4 lapper, men så oppdaget jeg at jeg egentlig ikke hadde nok av kaffe latte-fargen, og så var jeg ikke helt fornøyd med det foreløpige resultatet. Jeg burde ha laget identiske lapper, i stedet for å variere på fargene. Så det ble liggende.

På grunn av manglende garn, ble jeg nødt til å justere ambisjonsnivået. Jeg kunne selvsagt kjøpt mer garn, men siden jeg ikke var så ivrig på prosjektet, så jeg heller for meg garnlagerfyll. Kanskje skulle jeg bare lage noe mindre? Vognteppe? Pute? Eller grytekluter!

Prosjektet endte litt som julegaveprosjektet til Prøysens Jensemann; det gikk fra sybord til skjærefjøl. Og refrenget må vel kunne bli det samme:

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert glad, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra!


Grytekluter til kjøkkenet
Oppskrift: Chocolate delight fra Dayna's Crochet + bakside i improviserte fastmasker
Garn: Gjestal Bomull Sport
Pinne: 3,5 og 4 mm heklekrok
Tidsbruk: Månedsvis!

Lat katt

Denne katta tok makelig bolig i UFO-kurven min en gang i fjor, og der lå den godt. Helt til jeg nå, i desperasjon etter stillesittende småarbeid som kan utføres uten stor tankekraft, har begynt de arkeologiske utgravningene. Denne mangla bare litt mat i magen, to små sømmer og noen detaljer. Øyne er f.eks. kjekt å ha.




Oppskrift: Monsieur Cat av Lucinda Guy fra Designstrikk til barna
Garn: Ukjent mengde Fritidsgarn
Tilbehør: 2 øyne

Det er så lenge siden jeg strikket denne at jeg ikke husker hvor mye garn som gikk med, hvor lang tid det tok å strikke eller hvilke pinner jeg brukte. Den ble tovet i vaskemaskin, men hva slags temperatur det var på er heller ikke godt å si. Jeg husker derimot at dette var den eneste oppskrifta jeg kunne tenke meg å lage fra Designstrikk til barna, og at boka derfor har fått vandre videre til en mer takknemlig eier.

There's more than one way to skin a cat, you know

- Sier Nancy Sinatra. Og jeg sier at det er mer enn èn måte å kvitte seg med UFO'er på. Ja, jeg er fortsatt i kvitte-meg-med-dårlig-samvittighet-modus, og ser snart bunnen av kurven. Noe er gjort ferdig, noe er nesten helt gjort ferdig og noe er ... vel ...



Jeg ville aldri komme til å gjøre ferdig dette, som er fra et sjal-hefte fra Sandnes Garn, og heklet i svart Lanett. Mønsteret var OK, men nå var det bare kjedelige deler igjen. Dessuten var midten rar, synes jeg, og det har jeg syntes helt siden jeg begynte. Av den grunn ville jeg nok ikke brukt det all verden uansett.

Farvel, dårlige samvittighet!

Et triumfens øyeblikk

Dette sjalet har tatt meg minst tre år.
3 uker strikking - 3 år venting, gruing og utsetting - 2 timer ferdigstillelse.

Grunnen til at jeg ikke gjorde det ferdig, tror jeg rett og slett var at jeg ikke visste om jeg hadde nok garn til å gjøre ferdig kanten, og så ville jeg ikke rekke opp. I følge oppskriften skal sjalet ha samme kant øverst som det har rundt. Men jeg har strikket dette sjalet på 2 1/2 nøste (eller deromkring) med mohair fra åttitallet, som mamma har hatt liggende siden, så det er ikke mulig å oppdrive mer. Helt sjanseløst. Det var ikke før jeg tok det frem nå at jeg innså at det er fullt mulig å gjøre denne ferdig uten kanten. Jeg kan rett og slett bare felle av, og det blir helt fint.

Dessuten er ikke akkurat lyserosa mohair min stil. Ei heller noen jeg kjenner sin. Jeg begynte egentlig på dette sjalet fullstendig på impuls, mens jeg var hjemme hos mamma og pappa en stund, og snublet over oppskriften i et reklameblad. Hadde ikke noe håndarbeid med meg, så da tok jeg det garnet og de pinnene jeg hadde for hånden.

Nå vet jeg fortsatt ikke hva jeg skal gjøre med sjalet. Jeg kommer aldri til å gå med det selv, det er en bitteliten skjønnhetsfeil på det, så jeg kan ikke selge det, og jeg kjenner ingen som ville blitt glade for å få det i gave.

Er det noen der ute i bloggerland som vil ha det?
Bytter det gjerne i et par nøster garn eller noe sånt.





Harde fakta:
Garn: ca. 150 gram mystisk mohair fra åttitallet.
Pinner: Rundpinne nr. 6
Mønster: Drops design
Mål: bredde ca. 165 cm., høyde ned til spissen ca. 100 cm.

På tross av at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med det, er dette en gledens dag: Mitt første hullstrikkprosjekt er altså ferdig, og UFO-haugen er blitt ett prosjekt fattigere.
Da må det vel snart være lov til å begynne på noe nytt?


Dette sjalet blir forresten mitt første bidrag til "Alle gode ting er 3"-alongen på Hobbyforum. Temaet for alongen er å gjøre ferdig UFO'er, sokker og toving. Dette er det første bidraget, og så vet jeg at jeg tilfeldigvis har et sokkepar (les: èn sokk) som også er en UFO liggende. Snakk om effektiv. I tillegg til strømpe nummer 2 til aller søteste søster. Resten får vi se på, jeg skal holde dere oppdaterte.

UFO'er

Nå har jeg kommet fra Island til Norge, og har kommet over alle de andre uferdige prosjektene som ble etterlatte her. Komplett liste følger:

Rosa sjal i mohair - 80% ferdig

Grønt frilly-skjerf i Létt-Lopi - 70% ferdig

Knappeløs jakke i sort- og hvitmelert Álafoss Lopi, som er en ny versjon av en tidligere UFO - 10% ferdig.

Sort heklesjal i Lanett, med rose som mønster. Usikker på hvor stort det skal bli, så det er usikkert hvor mye jeg har igjen.

Bolero i rødmelert Álafoss Lopi, mangler bare ermer - 70% ferdig.

Limegrønne og svarte raggsokker - 50% ferdig.

Liten kanin i hvit alpaca, ferdig strikket, må monteres.

Babyjakke i grønn alpaca, bør være ferdig innen juni - 20% ferdig.