Nytt kapittel i mannelueføljetongen

Mannen min er ikke spesielt lett å få strikket til. Ikke fordi han ikke vet å sette pris på strikketøy, for det gjør han. Han er en god strikkerådgiver og generell entusiast til mine fritidsinteresser. Men det å få strikket noe som 1) passer ham, 2) han har lyst på og 3) jeg har lyst til å strikke, det viser seg å være en nøtt. Helst vil jeg strikke genser etter genser til ham, for det syns jeg er gøy. Mannen mener at han allerede har genser, så det trenger han ikke. Selv ønsker han seg fingervanter, men jeg kan knapt nok tenke meg noe kjedeligere enn 10 fingre med tilhørende trådfesting. Også gjengangeren, da: Lue.

Det er ikke sånn at han ikke har fått lue før. Det har han, både én, to, tre og fire ganger. Han bruker dem også, men det er noe i veien med dem, alle sammen. Han ønsker seg noe som passer bedre, og det er jo et rimelig ønske, tross alt. Jeg hadde halt ut tiden og sagt kanskje en stund, da omstendighetene endelig var på vår side. I kapasitet av strikkerådgiver, ble han nemlig presentert for utvalget av kandidater til januarlua i luealongen på Uformelt, og sa at han syns jeg skulle strikke den med ugler - til seg. Og sånn ble det:

Det tok tre forsøk, men endelig ble lua passe lang og passe bred. Men kanskje i trangeste laget? Mannen bedyrer at hans hoder pleier å vide ut luer, og det er problemet med flere av de andre, så de som lever får se. Den passer til meg også, så om ikke annet, kan jeg arve den.

For å få den litt baggy, måtte jeg strikke godt over en inch lenger enn oppskrifta tilsa. Jeg strikket også lua etter egen strikkefasthet, så denne ble i størrelse infant, men med mønsterdiagrammet til voksen.

Endelig fornøyd? Mann med lue - og årgangsstrikkegenser:

Oppskrift: Pigwidgeon hat av Terry Kruse

Garn: 52g av ymse tretråds fra garnlageret (Sjølingstad, Nøstebarn og rester fra babyteppe)

Pinner: 2,5 og 3 mm

Stilleben

Barn leker, mor strikker. Paraplyer kan brukes til så mangt, også til å holde garn tørt i det våte gresset. 

FO: What shall we do with the drunken sailor?

Det er ikke alt garn det er like lett å bruke opp. Garn med mye fargeskift har en tendens til å bli garnlagerfyll hos meg, rett og slett fordi jeg syns det er vanskelig å lage noe fint av det. To nøster som blir seende ut som lugaren til en full sjømann har ligget i lageret lenge. Jeg fikk brukt opp litt på vottesokkene i forrige innlegg, men jammen ble det ikke rester. Jeg bestemte meg for å bli kvitt dem, først som sist.

Svaret på det innledende spørsmålet er altså: Strikke votter!

What shall we do with the drunken sailor?
Oppskrift: Rillestrikkede votter fra Strikk til Nøstebarn
Garn: 75 g mystisk vanskelig garn fra lageret og Freestyle-rester
Pinner: 4,5 mm
Størrelse: 4-5 år

Og i tilfelle noen andre enn Hespetre-mannen skulle ha vondt i fantasien sin: Pynten skal altså forestille seilbåter som har ankret opp ute på opprørt hav. Nemlig!

PS: Julegavesamstrikkingen til Anne på landet er i gang i år også. Denne gangen har jeg meldt meg på generell gave-samstrikking på forumet Uformelt også. Her er årets første bidrag.

En god grunn

Det finnes mange gode grunner til at jeg nå ønsker meg et mye mindre garnlager. Her er den mest sjarmerende:

Kongen på haugen!

Hjertesukk: Det kjedeligste jeg vet

Ting tar tid, og noen ting tar laaaaang tid. Jeg liker å strikke blonde. Jeg liker til og med å feste tråder og montere, etter at jeg for noen år siden kom over skrekken. Men det gjenstår fortsatt ting jeg ikke liker, samme hvor mye jeg elsker hobbyen min: Blokking.

Hver gang jeg er ferdig med noe som trenger blokking (og som ikke skal gis bort på flekken), blir det liggende og liggende og liggende, mens jeg gruer meg. Mannen pleier å komme med hjelpsomme kommentarer av typen: Hvorfor gidder du å strikke ting som skal blokkes, når du hater det sånn? Eller: Kan du ikke bare la være? Det er sikkert ingen som ser forskjell.

Sånne dumheter viser selvsagt forskjellen på den som strikker selv og den som bare ser på, enda han pleier å ha en viss strikkefornuft. For ja, det er en forskjell, og nei, jeg kan ikke bare la det være. Det blir ikke like fint, det vil jeg irritere meg over. Og er det noe alternativ å la være å strikke blonde? I think not.

Så her er vi, da. Godt og vel en måned etter siste maske, og med vintersesongen på hell. Ferdig-bilder kommer snart, men til det jeg egentlig lurer på: Er det flere som har det sånn?

Og finnes det noen som gjør sånne ting med glede? I såfall bytter jeg gjerne bort jobben mot en flaske vin, montering av de kjedeligste du har eller trådfesting inn i evigheten.

Ekko

Da jeg var liten, var det ordentlig gøy med bilder inni bilder. Man kunne se et lite bilde av bildet inni bildet, og et bilde inni det bildet igjen og inni det bildet igjen og inni det bildet igjen.

Riktig så mange ekko ble det ikke her, men et lite ett?
Bildet er tatt på trappa til svigers, og bildet i bildet er hentet fra det nyeste heftet til Lopi, nummer 29.
Kult!

PS: I samme hefte finnes det også en vest med samme navn som svigerfar. Tilfeldigheter?

FO: Flatfot

Mitt første virkelig gyselige sokkepar er ferdig. Det er ikke ofte jeg strikker ferdig noe jeg selv syns blir stygt, men her hadde jeg egentlig ikke noe valg. Garnet måtte brukes opp.

Her er "herligheten", jeg er omtrent like fornøyd med den som med omgivelsene: Ugress i plattingen og druknede potteplanter.


Flatfot
Oppskrift: Improviserte tå-opp
Garn: Conjoined Creations Flat Feet
Pinner: 2,5 mm
Tidsbruk: Ca. 1 uke med intens motvilje.

Rett nok er det en fiffig idé å strikke av noe flatt, men når resultatet er et strikketøy som er så ujevnt at det ser ut som du lærte strikkekunsten forrige uke, er det ikke mye morsomt å holde på. Det ble litt bedre av at jeg vrengte dem, men ikke all verden. Ikke passet strikkefastheten noen oppskrift heller, enda jeg byttet pinner og byttet pinner. Og så kommer min største innvending mot sokkene: Sokker som ikke hører sammen? Jo, det er det sikkert mange som vil ha (meg selv inkludert), men det er kanskje en fordel at foten og leggen på samme sokk matcher? I tillegg ble det noen skjemmende hull i hælen, godt hjulpet av nudel-garnet, og stram felling. Ikke mitt beste verk, nei. Det er som om misnøyen med garnet brer om seg.

Jeg ble dog fornøyd med et par ting på sokken. Det første må vel være hvor bra de faktisk passet inni mine vakre Crocs Mary Jane. Det neste er den fiffige ribben jeg fant på selv:

Den begynner litt der den selv vil, helt etter innfallsmetoden.

Mannen min er hjertens enig i at dette ble stygge sokker, men til tross for det, er det faktisk noen her i verden som var fornøyd med dette strikketøyet. Nød lærer naken kvinne å spinne, og det samme gjør åttiårslag med tenåringsgutter. Broder'n er en flink og ivrig strikker, men det er ikke ofte han kaster seg over et strikketøy som er a) mitt b) sokker og c) på tynne pinner.

Fordi jeg fortjener det?

Fordi jeg fortjener det? Nja.
Fordi jeg trenger det? Aldeles ikke.
Fordi jeg har lyst? Ja!

To nøster Donegal Silketweed fra den nye nettbutikken Malsen og mor.

Sa noen koko?

Du vet det har tippet over i galskap når du sitter og ser en episode av en av dine yndlingsserier, og alt du ser er Catherine Wheel-teppet som ligger på sofaen bak der handlingen skjer. Jadda.

Til Hespetre

Jeg har tidligere prøvd å påkalle Garnnissens oppmerksomhet, uten hell. Da ble det tydelig for meg at Garnnissen ikke leser denne bloggen. Siden den tid har jeg funnet ut hvordan det skal gjøres. Jeg satte ut en salatbolle i hagen og ventet tålmodig. Det burde vært grøt, men siden jula er over, antok jeg at Nissen er på slanker'n, han som oss andre. I dag fikk jeg denne leveransen:


Cascade 220 Superwash Turkis, Cascade 220 Dusty Rose og Kauni i grønn/blå/lilla.

Garnnissen i vårt distrikt har jammen sikker fargesans. Og hvordan kunne han vite at jeg trengte ny lue?

Dere med mindre nissetekke enn meg kan ta dere en tur på Strikkinnom. Ta 3, betal for 2 Cascade 220.

Teselskap

Frk. Badegakk har invitert til teselskap, og det syntes jeg passet bra. Arvingen ble parkert i armkroken til faren sin, mens jeg fikk en liten times kvalitetstid med tekoppen og strikketøyet før neste fôring.

I tekoppen: Anis-, fenikkel- og karvete
I bakgrunnen: Mørkets Makter av Robert Wilson
I magen: Plommer
Gakka oppfordret til kakespising, men det går ikke hvis man har tenkt å få magen tilbake i pre-gravid stand. Heldigvis er det også godt med frukt!

Det er lite tid med ledige hender, så jeg har ikke noe ferdig å vise frem. I stedet får jeg presentere noe av det som er på pinnene for tiden:


Órói nummer 2 - denne gangen i høstfarger.
Dette er en bursdags- og julegave bestilt av min lillebror, etter at han forelsket seg i svogerens grønne utgave. Denne må være ferdig i begynnelsen av desember, og nå går det en runde eller to om dagen på ren viljestyrke. Begynner å bli passe lei dette mønsteret nå. Broren min er for liten for standardmålene, så han vet om gaven. Bedre å få noe som passer. Dette blir en hjemmesnekra XS.


WIP nr. 2: February Lady Sweater til meg selv.
Nei, jeg greide ikke motstå fristelsen. Verken den fristelsen det var å legge opp til ny jakke til meg selv straks jeg var ferdig med den forrige, eller den fristelsen Angora-Tweed til 30 % avslag utgjør. Så da ble det sånn, da. Så langt er jeg ferdig med raglan-økingen.


Til sist, WIP nr.3, fordi jeg er så grei: Blånisselue som skal være modell på Sømsenteret.

Knute på tråden

Vi har det harmonisk sammen, vanligvis. Krangler lite, og nyter hverandres selskap. Men det finnes altså dager hvor alt går galt, og vi overhodet ikke snakker samme språk.

Det finnes faktisk dager da jeg vurderer å avslutte mitt kjærlighetsforhold til garn.

I dag har vært en sånn dag.



Heldigvis har jeg vært fremsynt nok til å sørge for å ha nok garn. Så når èn type går meg i mot, har jeg annet som kan tilby trøst. Takk og pris for det. Og for at vi får en dag i morra, garnet og jeg, hvor vonde minner er fortrengt, og gjemt garn er glemt garn. Helt til jeg er villig til å tilgi.

We loves yarn!

Katten Otis bor sammen med tre mannfolk. De har ikke mye garn i hus. Rare folka! Etter første møte med deilig islandsk ull som lukter ordentlig sau og gress er dommen klar: We loves it!

Rydd og vis

Nå har jeg omsider rukket å oppdatere meg sånn noenlunde på de bloggene jeg leser, og oppdaget en morsom utfordring fra Erica: Rydd garnlageret deres, og vis det frem!

Etter innkjøpet i forrige innlegg, ble jeg faktisk helt nødt til å rydde for å få plass til det nye og kvitte meg med noe av det gamle. Da passer det fint å vise det frem nå.

Dette er det av garnlageret som er i stadig bruk, det har fått plass i tv-stua (der strikkingen hovedsaklig foregår):


Oppå: Platelopi, nøstemaskin, strømpepinner i vase, rundpinnemappe, skrin med utstyr til amigurumi og tivoli-boks med knapper og sånt noe.

Inni er det faktisk alltid system, det er jeg ganske fornøyd med:


Venstre kommode:
1. Bomull, lin og lignende 2. Sjalgarn 3. Tykk ull
Høyre kommode:
1. Verktøy 2. Alpakka 3. Tynn ull og sokkegarn

Dette garnlageret klarer jeg meg ikke uten. Det kan ikke bli mindre enn dette, da hadde jeg ikke hatt nok utvalg til å kunne starte på nye ting, føler jeg. Men jeg har selvsagt mer enn det jeg absolutt trenger. Blant annet fordi det ikke er plass til større prosjekter i de relativt små skuffene. Derfor har jeg også utporsjonert litt garnlager her og der.

Ved siden av kommodene står stort sett disse to:


1. Restegarn 2. UFO- og monteringsvegring

Og så har jeg et lite lager i et kott på soverommet. Der har jeg to sånne esker som denne, med lokk:



Og ei veske full av Lètt-lopi som skal bli til genser til meg selv:



Jeg har selvsagt også et lager av strikkebøker, men de bor i bokhylla som uansett kan ses på Ravelry. Pågående prosjekter bor vanligvis i ei søt fletta kurv med blomstermønster, men genseren til min kjære er mye større enn som så, så nå har kurven fått seg en liten ferie. Den blir nok ikke så lang, for genseren er snart ferdig. Deilig!

Tid

Det blir ikke mye verken av strikking eller blogging for tiden, og det til tross for at jeg har et sjal som må være ferdig om halvannen uke. Da er nemlig Den Store Dagen™. Jeg er kommet et stykke, er ferdig med Budding Lace 1 & 2, men kløner fælt med overgangen til Lily of the Valley border 2. Her er noen ting jeg har lært underveis:

1. Når man øker antallet repetisjoner i mønsteret, får dette følger for maskeantallet på pinnene. Det holder ikke å vite dette. Man må ta hensyn til det også.
2. To diagrammer holder ikke nødvendigvis samme maskeantall. Derfor må man regne seg frem til et antall repetisjoner som passer.
3. Det kan være lurt å regne på dette før man bestemmer seg for at man har laget mange nok repetisjoner og begynner rett på neste diagram.
4. Opprekking er kjedelig.
5. Det kan også lønne seg å regne riktig.
6. Opprekking er frustrerende.
7. Selv om man har regnet riktig, kan det lønne seg å følge med når man strikker et nytt diagram for første gang.
8. Det går ikke an verken å rekonstruere eller fjerne (k1, yo, k1, yo, k1) med påfølgende p5tog på en elegant måte når man selv er et par runder lenger opp.
9. Opprekking tar tid!

Jeg er altså kommet så langt at jeg nå sitter og rekker meg tilbake til å begynne på Lily of the Valley på nytt igjen, etter at jeg glemte å følge med på slutten av mønsterlinja i første mønsterrad. Hurra. Det er kanskje ikke så rart, siden denne strikkingen ble unnagjort i min brors konfirmasjon i helga. Handlingsrekka ovenfor ble utført i løpet av Norsk Litteraturfestival. Siden jeg kom tilbake fra disse to begivenhetene har jeg vært såpass irritert på meg selv at jeg har latt det gå ut over strikketøyet. Dessuten har det vært hysterisk travelt på jobb (den O' store Sommerinnspurten, alt må være ferdig før man drar på sommerferie), så jeg har rett og slett ikke orka konsentrere meg. Hjernen har vært overopphetet.

Men i dag skal jeg sette meg ned med dette igjen. Jeg skal ingen steder, og har ingenting annet på tapeten enn å vaske litt klær (og det er det jo strengt tatt maskina som gjør), vaske opp littegrann og kanskje bake en kake eller to. Det burde være overkommelig. Når dette sjalet er over, har jeg tenkt å love meg selv en lengre ferie fra pliktstrikking. Da skal jeg verken slanke garnlager, ta imot bestillinger eller sette deadliner for meg selv. Da skal det være BARE kos. For å hjelpe meg med det, har jeg disse to perlene på plass:



Maskeball av Tine Solheim og Strikk - en reise til indre ro av Kari Hestnes. Førstnevnte har noen helt utrolige plagg som jeg er nødt til å lage. Og for første gang noen sinne, tror jeg: Skikkelig fine strikkeplagg for gravide! Det finner jeg stort sett bare i nokså ulekre former på amerikanske mamma-nettsteder. Nå spørs det vel om det er så mye vits i å strikke disse denne gangen, siden jeg nå er over halvveis, men de kan være kjekke å ha i bakhodet.

Før jeg tar med meg Agnar Mykle og strikkepinner ut i sterk sol og plussgrader, tenkte jeg å svare på denne, som jeg fant hos Bea:

1) Hva gjorde du for ti år siden?
Jeg gledet meg nok storveis til å bli ferdig på ungdomsskolen, var nervøs for å synge på avslutningsfesten og planla hva jeg skulle ha med meg på årets kortur til Polen.

ETA: Jeg har faktisk regna feil! Det var det jeg gjorde sommeren for 9 år siden. Sommeren før gledet jeg meg nok bare til å ta sommerferie, og årets kortur til Østerrike. Som enkelte allerede har rukket å påpeke: Jeg er bare barnerumpa. *fnis* (Og ikke særlig god i matematikk.)

2) Hva er 5 ting på å-gjøre-lista mi i dag?
Rekke opp litt på sjalet og forhåpentligvis gjøre meg ferdig med èn mønsterrapport.
Vaske opp.
Vaske arbeidsklær til min kjære.
Bake wienerbrød.
Slappe av og lade opp.

3) Snacks jeg liker:
Nå for tiden er favorittene melon, plommer, de ekstra søte cherrytomatene, kanelkjeks og alle former for is, særlig den nye Frutz-isen med mango.

4) Ting jeg ville gjøre dersom jeg var millionær (eller billionær):
Gitt masse penger til Leger Uten Grenser og adoptert en liten flokk fadderbarn.
Straks gått i gang med oppussing av kjøkken og bad, og fått noen andre til å gjøre jobben.
Betalt ned lånet til foreldrene mine og spandert en lang ferie på hele familien.
Kjøpt en god hybridbil og tatt førerkort.
Laget meg et lysthus ute i hagen, hvor det ville være masse bøker og garn.

5) Steder jeg har bodd:
Eidsvoll, Oslo, Reykjavik, Bærum, Ås

6) Disse folka vil jeg vite mer om:
Badegakka, Ane og Mildrid.

Leketøy del 2 og ting man driver med for tiden

Tidligere i bloggen har jeg vist frem leketøy til far og leketøy til barn. Denne gangen har mor unnet seg litt leker selv:



Nøstemaskin, også kjent som "morsomt leketøy for folk som er så glade i garn at de ikke synes det er nok bare å strikke med det". Den kom i posten på fredag, tusen takk til snille postmannen som la den oppå postkassa i stedet for å tvinge meg til å hente den på postkontoret. På grunn av hans generøse holdning fikk jeg gjort en hel del ting som ikke sto på To Do-lista (den er lang) i løpet av en fredagskveld med snop og Woody Allen.

Her er et lite stilleben over ting jeg ikke trengte å få gjort:



Jeg trengte ikke å få nøstet opp verken lyseblå eller mellomblå Lucca Merino fra MerGarn-premien min, noen av de *kremt* tre nye nøstene med 3-tråds Nøstebarn merino som på naturlig mystisk vis har havnet i garnlageret mitt de siste ukene, det morsomme grønne garnet som Felisi sendte meg, eller av alle ting: de ferdignøstede nøstene med Tynn Alpakka.

Egentlig trengte jeg vel ikke nøstemaskinen heller, men etter at generøse folk på Ravelry har sendt meg masse deilig Bluefaced Leicester i sånne kjekke dra-fra-midten-nøster (aka. center pull balls), har jeg blitt hekta. Det er utrolig deilig at nøstet ligger stille når man strikker, særlig når man strikker på toget. Min maskin er av merket Royal, og er kjøpt for en svært billig penge gjennom denne siden. Anbefaler siden på det sterkeste, både fordi jeg synes det er et veldig fint arbeidsmarkedstiltak, og fordi det er utrolig billig! Sjekk gjerne ut prisen på Indiecita alpakka om du stikker hodet innom. Fint garn til utrolig lav pris. Her er siste tilskudd av garn, som snille zinzia har sendt meg:



Det har gått en del sånne nøster også, ettersom jeg har rast meg gjennom et lite antall Curly Purly bleiebukser i det siste. Veldig morsom oppskrift, med et fornøyelig resultat. Jobber med pynten, men sånn ser ei standard bleiebukse ut når den er ferdig:



Nok reklame og utenomsnakk. Jeg burde vel egentlig ikke blogge nå heller. Det jeg egentlig burde gjøre, er å gjøre unna ting til bryllupet (under tre uker igjen!), pakke kofferten min før ukens litteraturfestival, og gjøre ferdig Sjalet.

La meg si det sånn, det har skjedd en del på Sjal-fronten, men det betyr ikke at jeg har kommet langt. Det betyr at oppskriften har blitt byttet ut, og byttet ut igjen. Og så har garnet blitt det. Til slutt har vi endt opp med et fullstendig annerledes sjal, som faktisk har sjans til å bli ferdig. Det ble et Evelyn A. Clark-sjal (bombe) i Tynn Alpakka (bombe igjen!). Eller som min utkårede sa: Har ikke du strikket dette før?



Nei, jeg har altså ikke det. Men jeg liker faktisk både Evelyns oppskrifter, garnet og akkurat denne fargen svært godt. Så det så. Flere bilder og detaljer kommer når jeg er ferdig. Eller noe sånt. ;)

Noen tenker på meg

Selv om jeg ikke har tid til å blogge all verden, er det andre der i bloggerland som tenker på meg. Det er jo hyggelig. Ane har tagget meg, så da får jeg vel se til å svare:

Pick up the nearest book.
Open on page 123.
Find the fifth sentence.
Post the next three sentences.
Tag five people, and acknowledge who tagged you.

Jeg måtte lete litt for å finne noen bøker, noe som i seg selv er relativt sjokkerende. Nå har det seg sånn at jeg nettopp rydda her, og derfor satte inn en bråte bøker i bokhylla. Den nærmeste boka ble derfor ei interiørbok, Norge nå av Sølvi dos Santos. Side 123 er et helsides fargefoto der man ser gjennom dørene til tre lysmalte rom. På motstående side er det derimot littegrann tekst, så jeg stjeler derfra:

De fire soverommene har både dører ut og mellom rommene. Det gir et luftig og åpent inntrykk, og selv om det er mange av dem, er dørene aldri i veien. Gulvene er nye, brede furuplanker som er lutet.

Jeg tagger Ruth, Strikkelaura, Mrs. Darcy, Fru Johansen og Bjørgs bokleseblogg - om dere har lyst, såklart.




Og så til en veldig hyggelig liten oppmerksomhet fra Merete, som skriver en av mine absolutte favorittblogger: Monstermønster. Hun har gitt meg denne her, og jeg har lyst til å gi den videre til et bittelite utvalg av mine favoritter, uavhengig av om de har fått den før eller ei.

Disse bloggene synes jeg at dere bør oppdage, om dere ikke allerede har det:
Frk. Badegakk skriver om hus, hund og håndarbeid, og har en blogg man kan bli glad av. Dessuten er vi i samme båt når det gjelder ufrivillig hobby fremover: Vi har begge kjøpt oss hus med en del å gjøre i.
Olesdatter har en av de lekreste bloggene på nettet, alt som kommer fra hennes hånd ser ut som noe jeg skulle ønske at jeg fikk til selv.
Gurin lager utrolig flotte ting av ting man i utgangspunktet ikke ville brukt til noe.
Strikkoman er en strikkefersking som aldeles fryktløst gir seg i kast med nye prosjekter. Ikke bare er læringskurven bratt, men hun tør å eksperimentere også.
Pinneguri bruker strikkepinner jeg vil karakterisere som uforsvarlig tynne til å trylle frem de lekreste votter (hvorav jeg er så heldig å eie et par), på noe som virker som minutter. I tillegg skriver hun både morsomt og informativt om det. Sånt står det respekt av.

Nå har jeg en hel lang liste med blogger som bør leses, men nå var det visst bare fem som kunne trekkes frem. Ta dere en tur på linkelista til venstre her, der er det masse bra!

Abandon ship!

Jeg har prøvd meg på Queen Anne og kommet opp med følgende regnestykke:

strålende sol
+ over 20 grader i skyggen
+ gravid dame av det utålmodige slaget
+ umedgjørlig mohair
+ 4 rundpinner på èn gang
+ mønster hvor man selv må huske å ta en blank runde
+ èn måned igjen til bryllupet
= mannevondt hespetre

Jeg er redd for at dette prosjektet ville endt opp med enten en skallet og rødøyd brud, eller en brud som ender opp som stakkars Rupert på kjøleskapet mitt:

I have given Queen Anne a test run, and come up with the following piece of math: Bright sunlight + more than 20 degrees Celsius in the shade + impatient pregnant woman + uncooperative mohair + 4 circulars at once + a pattern where you have to remember a blank round yourself + one month left before the wedding = maneating spinster. I'm afraid this project would have me end up either as a balding, red-eyed bride, or like poor old Rupert on my fridge:



Derfor har jeg bestemt meg for å gå over på et mer medgjørlig mønster som bare krever èn rundpinne. Det passer dessuten bedre til stoffet i brokaden på kjolelivet. Ja, vi har endelig fått kjøpt inn både stoff til kjolen og to par sko. Stakkars forloveren min, aka. kjoledesigneren, aka. sydamen, aka. brudens søster. Hun får det travelt fremover! Jeg har tenkt å gi QA et forsøk til ved en senere anledning, men da skal jeg nok følge Junglejanes eksempel og bruke Evilla.

After tallying up, I've decided to abandon ship in favor of a more friendly pattern that only calls for one circular at a time. It also goes better with the patterned fabric on the chest of my wedding dress. We've finally picked it out last week, as well as two pairs of shoes to go with the outfit. I pity my maid of honor, aka. the dress designer, aka. the sowing lady, aka. sister of the bride. She'll be busy the next month! I do intend to give QA another go, but then I'll be following Junglejane's example and knitting it in Evilla.

Strikkerelatert innhold?

Det er mangel på strikkerelatert innhold om dagen. Jeg holder på og holder på, men det blir lite bloggeverdig. Lopien rusler avgårde, jeg er ferdig med diagrammene, og mangler bare halsen, stolpe i midten og montering. Det har ikke gått helt med 15 minutter dagen, men jeg tror regnskapet har jevna seg ut alt i alt.

Siden sist har jeg vært en tur i Stavanger, uten verken å kjøpe garn eller strikke noe. Anledningen var denne. Det nærmeste jeg kommer strikkerelatert oppførsel der, var at jeg møtte Strikkoman til middag, og fikk kikke litt på naturvottene hennes (de blir kjempefine!), og vist frem de nydelige PIF-vottene mine og en del strikkebøker.

Nå lurer jeg på om jeg skal sette meg foran TV-en med en episode Taken, og begynne på et nytt strikketøy til meg selv. Oppdaget at oppskrifta jeg hadde tatt med til platelopien min var til feil genser, så derfor tror jeg at den mørkelilla fargen får en mening med livet: Å bli til denne jakka, Just Right Wrap fra Lace Style.

Siden vi nå er inne på lite strikkerelaterte ting, og jeg har avspasert fra jobb for å slappe av litt, har jeg tid og lyst til å være meningsløs. Denne lista har jeg stjålet fra Mildrid:

*Dagens leppestift/lipgloss: Som vanlig; ingenting. Mulig jeg tar på meg litt Lipsyl etterpå, men det er omtrent så langt som jeg strekker meg på den fronten.
*Dagens duft (parfyme/lotion/shampoo/hva enn du dufter av): Oceanus fra Body Shop
*Dagens sko: Bare sokkelesten på meg.
*Dagens smykker: Forlovelsesringen min, og ring i nesa og ørevingen.
*Dagens bok (altså den du leser nå): Carl Frode Tiller: Skråninga
*Siste cd du hørte på: Bubbi Morthens: Frelsi til sölu
*Siste film du så: The big sleep (skjønte ikke all verden).
*Siste reise du var på (innenlands/utenlands): Stavanger mandag til onsdag.
*Siste nettsted du var innom før denne bloggen: blog.mildrid.net
*Siste te/kaffe du drakk: Lipton Earl Grey Green Tea
*Siste setning du sa: Jess, ha det bra (til sjefen min i telefonen).
*List opp tre ting fra veska di: To appelsiner, 4 røde kulepenner, Koss PortaPro hodetelefoner.

Sjarmør på en søndag

Strikkelise fikk meg til å gå inn på I can has cheezburger, og jeg har sittet der og humra lenge. Mye, mye morsomt! Men den som virkelig vant mitt hjerte var denne: