Crack?

Jeg har gått på en aldri så liten garnsprekk. Og når jeg sier liten, så mener jeg egentlig ganske stor. Men det var uunngåelig, rett og slett.

Inni og oppå den grønne dragen befinner det seg 900 gram ferskt og fint garn:

• 8 nøster Pickles Merinosilk i fargen kremet nougat, som skal brukes til et hullteppe fra Myk Start til den nye mageboeren.
• 1 nøste Pickles Abuelita Tjukk Merino i fargen bjørnen sover, som skal bli til ny lue til Hespetremannen
• 2 nøster grå Arwetta, som har flyttet fra garnlageret til Amylin over til mitt. Tusen takk!
• Tre nøster vakkert, vakkert TuLLiBaLL-garn som bare var fullstendig uimotståelig da jeg og 50 andre garngribber heiv oss over utvalget til Kaos og Månestråle på SnB:
  1 nøste TuLLiBaLL & Råll i fargen 16. juli
  1 nøste Ullent i fargen siste sjanse
  1 nøste Kos i fargen smaragd (det sier seg selv - smaragder går man ikke forbi)

Siden dette helt avgjort er lekkert, uimotståelig garn, og jeg har en plan for minst halvparten, eier jeg ikke dårlig samvittighet. Dessuten er det evigheter siden sist.

Jeg avrunder innlegget med kloke ord fra en av mine helter:

There's a crack, a crack in everything. That's how the light gets in.

God helg!

Fjorårs-FO: Nysekanin og kosekanin

Da Hespetre-familien reiste til Praha i fjor høst, kjøpte jeg med luksusangora som jeg tenkte å lage noe fint med. I fiberrusen hadde jeg åpenbart glemt at jeg er allergisk mot angora. Såpass allergisk at vi måtte kvitte oss med angorakaninene vi hadde da jeg var liten. Hvordan kom jeg på det igjen? Jo, det kom ganske enkelt for en dag da jeg strikket en liten nysegenser til Lille Nevø, født 1. desember. Han skulle få den sammen med en kosekanin i økologisk bomull, og jeg orket ikke endre på planen. Derfor presenterer jeg nå, med rennende øyne og kløende nese: Nysekanin og kosekanin

Nysekanin
Oppskrift: Fred Textured Sweater av Louisa Harding (a.k.a. Kamelen Fred)
Garn: ca. 50 gram nyseangora fra MarLen
Pinner: 3,5 mm og 4 mm
Tidsbruk: Uendeligheter, føltes det som

Kosekanin
Oppskrift: Etter eget hode
Garn: Diverse rester av økologisk bomull, hovedsaklig Rowan Purelife
Pinner: 4 mm

Kosekaninen har vært i-veska-strikketøy i en lengre periode, så kosekaninen har allerede fått være med i svømmehallen (mor strikker, far og sønn bader), på kaffeskravling og på seminar om lesebrett, før den tok turen til Island. Forhåpentligvis vil den lille mottakeren ta den med seg videre rundt.

Det tiloversblevne angoragarnet har, i likhet med de tidligere nevnte kaninene, fått et nytt og mer vennlig innstilt hjem. Hos lillesøster, kaninentusiast.

Bakst

Øverst: Lemonade og Lemon Lime
Nederst: Slammin' Strawberry Kiwi og Black Cherry

Hespetre presenterer:

Mitt første to-trådsgarn! *fanfare*



Dette kunne strengt tatt vært ett stort nøste, men det er ikke alltid det er så enkelt å følge med på både det hendene driver med og det snella driver med (lurer garnet til å hoppe av krokene f.eks.), og plutselig har man kjørt fast garnet på stanga som får snella til å gå rundt. Jadda. I stedet for å fikle altfor mye og ta fra hverandre rokken, fant jeg ut at det var bedre å rive av tråden og få to nøster. Det øverste nøste ble sammennøstet først, og er altså det fineste garnet jeg har laget. Nå i begynnelsen blir læringskurven relativt bratt, så du ser stor forskjell fra nøste til nøste. Det nederste nøstet er på begynnelsen, så det er litt mer ujevnt.

Her er begge luringene:


Nå holder jeg på med håndteinen, og har kommet et lite stykke. Det er morsomt, og jeg kjenner at jeg gleder meg til å fortsette. Må bare få strikket ferdig en liten genser først.

Ull på hjernen

I går lovet jeg å vise frem innholdet i posene på stuegulvet. Her er de:


Og her er innholdet:




2 250 gram med førstegangsklipp fra Norsk Spælsau. Litt i brunt, litt i grått, litt i svart og litt i hvitt. Uvasket og ukardet, det lukter skikkelig sau. På grunn av lukta var det fristende å putte ulla i lukkede poser, men det skal man visst ikke gjøre. Ull skal oppbevares i papir eller kurv, så det får puste. Nå har posene fått bolig i kjelleren inntil videre, men jeg gleder meg til å få kardet og spunnet det. Fargene er virkelig nydelige!