FO: Tømmerstokker

Med mindre enn to måneder igjen til termin, er det ikke bare-bare å få tatt bilde av sine egne føtter. Men siden jeg nå likevel har strikket ferdig et par sokker, er jeg nødt til å trosse fysiske begrensninger og ta noen likevel. Sånn gikk det:

Grå orm

Oppskrift: Serpentine fra Socks from the toe up av Wendy D. Johnson

Garn: 100 gram italiensk souvenirsokkegarn
Pinner: 2,75

Det er sikkert utviklet en egen relativitetsteori omkring dette med hva som regnes som tynt og hva som regnes som tykt. Føttene mine er det ikke noe i veien med, så langt, nå snakker jeg om strikkepinner. Rett før jeg strikket disse, strikket jeg et annet par på pinner som var 2 mm tykke. Da jeg strikket disse sokkene, strikket jeg med 0,75 mm mer på hver pinne, og følte at sokkene vitterlig fløy av pinnene. Nå strikker jeg babyteppe på pinner nummer 7 og 8. Når 2,75 kan føles som tømmerstokker, hva i all verden er det jeg strikker med nå?

Mønsteret til disse sokkene var riktig fornøyelig, og enkelt å lære seg. Og det aller beste: De var fra tåa og opp. Som en selverklært pragmatiker, er jeg for alt som er praktisk. Jakker og gensere fra toppen og ned, sokker fra tåa og opp. Det er jo så kjekt å kunne prøve underveis! For ikke å snakke om fordelene når garnmengden skal beregnes. Her strikket jeg rett og slett så lenge jeg hadde garn til, og da blir det minimalt med garnrester etterpå. Veldig deilig.

Mønsteret er hentet fra ei av de nyeste bøkene i strikkebiblioteket - Socks from the toe up. Den er et funn for alle som vil lære seg å strikke sokker "riktig vei". Her forklares en del gode prinsipper, oppleggsmetoder og flere forskjellige typer hæl. Jeg har prøvd en som er ny for meg, sånn så den ut:

Gøy å prøve noe nytt!

PS: Dette ble februargaven i gavealongen til Annepålandet.

FO: Lilla regn

De fleste garnsnopere har opplevd å falle pladask for et garn, såpass at det bare måtte kjøpes, helt uten mål og mening. Det gjorde jeg da jeg så dette garnet, og mye på grunn av navnet: Lilla regn. For de som ikke øyeblikkelig setter på den indre stereoen, kan jeg hjelpe stemningen litt på vei.

Som noen kanskje har fått med seg, har jeg litt vondt for å gå fra lilla garn. Særlig når det kommer i dype, lekre toner som er omtrent umulig å gjengi med fotoapparatet. Da garnet ankom postkassa, bare visste jeg hva det måtte bli til, også. Og det ble det:

Lilla regn
Oppskrift: Selekjole i 2-trådsgarn fra Strikk til Nøstebarn av Katrine Gregersen
Pinner: 2,5 og 3 mm
Størrelse: 6 mnd
Garn: ca. 90 gram TuLLiBaLL Kos

Dette er et lidenskapsprosjekt fra ende til annen, verken garnet eller prosjektet er spesielt gjennomtenkt. Men siden jeg nå engang har et barn i magen, kan det jo hende at vi får bruk for plagget på sikt. Foreløpig er det bare Gud og en gynekolog på fødeavdelingen som vet om det er jente eller gutt som tumler omkring der inne, så det får komme for en dag om et par måneders tid. Hvis det ikke skulle dukke opp en passende mottaker hos oss, vet jeg med rimelig sikkerhet at det kommer minst ett jentebarn i omgangskretsen i løpet av nærmeste fremtid. Da får det bli en gave.

Kjolen har fått seg et par endringer, som vanlig. Jeg jazzet opp det rillestrikkede bærestykket med noen hullrader, og så måtte jeg legge på et par runder med fastmasker nederst for å få kanten til å ligge i ro. Jeg har tidligere klaget min nød over å strikke med Nøstebarn-garnet, men i håndfarget merino, kasjmir og nylon var det en litt annen opplevelse. Resultatet ble mye jevnere og penere også. Til sist har jeg kronet verket med noen søte vintage-knapper fra knappelageret. Endelig det rette prosjektet for dem, også.

Morsomme og/eller treffende fargenavn er gjennomgående for de to herlige damene som farger garnet TuLLiBaLL. I garnlageret mitt har jeg liggende herligheter som Brønnvann, Krapyl og Kranglefant, for å nevne noen. Garnet kan kjøpes på TuLLiBaLL-bloggen, eller så hender det at det dukker opp noen hesper på SnB Oslo. Sistnevnte handlestrategi må i større grad regnes som risikosport, etter min erfaring. Uansett - garnet anbefales varmt! Så langt har jeg testet to typer, TuLLiBaLL &Råll og Kos, og begge deler innfridde forventningene og vel så det i strikkeprosessen. &Råll ble brukt til et sokkepar, og det kan godt tenkes at dette blir mitt nye yndlingsgarn til formålet.

FO: Some Babies' Things

Strikkeguruen Elizabeth Zimmerman viet februar måned til babytøy i sin strikkealmanakk, og det ser det egentlig ut til at jeg også har gjort. Denne gangen ble det ikke oppskrifter fra hennes bok, for det strikket jeg sist jeg skulle ha barn, men jeg har fått brukt en del av de andre bøkene jeg har i hylla.

Det siste småplukket til hentesettet er ferdig - sånn ble det:

Djevellue og votter fra Myk Start av May B. Langhelle
Babyundertøy fra Strikk til Nøstebarn av Katrine Gregersen
Garn: 1,5 nøster Pickles Merino Silk
Pinner: 3 og 3,5 mm

Etter det som må sies å være uutholdelig lang ventetid, er endelig garnet til babyteppet ankommet fra Garnudsalg.dk. Det ankom akkurat den dagen jeg hadde bestemt meg for å gi opp ventingen og kjøpe annet garn - heldigvis ringte postmannen meg mens jeg satt på toget og fikk avverget unødvendig garnlageroppfeiting.

Babyteppe er per definisjon urkjedelig strikketøy, så jeg prøver å få unna to striper om dagen. Da blir det vel ferdig en gang. Mønsteret er Bestemorteppe fra Myk Start og garnet er 90 % lammeull og 10 % kasjmir i fargen Ærtebælg.

FO: En varm skulder

Jeg leker nisse for tiden, og deler ut gaver i øst og vest. Denne gangen er det gave til en kjær kollega som dessverre har funnet seg grønnere gress ved et annet gjerde.

Oppskrift: Shetland Triangle av Evelyn A. Clark

Garn: 110 gram Wollmeise Twin, fargen Campari Piccolo

Pinner: 4,5 mm

Dette sjalet har jeg strikket en gang før, og nok en gang må jeg si at jeg virkelig, virkelig elsker det. Enkelt og greit mønster, det sitter fort i hånda, og så blir det så dånelekkert etterpå. Techknitter har en hel post om det å strikke ting som krever relativt liten innsats for å få fantastisk resultat, og den er vel verdt å lese. (Resten av bloggen også, det er virkelig en av de mest matnyttige du kan ta deg til om du strikker.) Dette er et av de mønstrene jeg vet om som gir aller best uttelling. Du finner det i boka Wrap style, eller så går det an å kjøpe det enkeltvis hos designeren.

FO: Lille-Yoda

Jeg har hatt dette mønsteret i køen min lenge, men innser at en Yoda-jakke til baby kanskje ikke er for hvermansen. Anledningen kom endelig nå på nyåret, da ei tøff lita jente så dagens lys. Vi er så heldige å ha et vennepar som liker å få barna sine i samme tempo som oss, og som attpåtil deler vår glede over ting man får kjøpt på nerdebutikker og filmer med urealistiske lydeffekter. Sånt må man vise at man setter pris på.

Lille-Yoda

Mønster: Baby Yoda Sweater av Cari Luna
Garn: 150 gram dobbel Drops Baby Merino
Pinner: 6 mm

Velkommen til verden, lille frøken. Vi håper du blir like klok som den lille, store utgaven. Om ikke annet er du på det nåværende tidspunkt like søt og rynkete. ;)

FO: Prosjektmapper

Det finnes en drøss forskjellige utgaver av prosjektmapper. Et kjapt søk på Epla avslører typer som ser ut som toalettmapper, gymtøyposer, mer vanlige vesker og handlenett. Går du til utlandet, finner du enda flere typer. Etter at jeg nærmest ved et uhell sydde meg en litt stor, stående pose, har jeg fått meg en egen favoritt:

Ikke la dere lure av bildet, det er plass til ganske så mye oppi disse. De bakerste ville nok romme ei flaske vin, for de som er opptatt av å gjemme på sånt, eller et temmelig stort prosjekt. Den forrerste er perfekt til et par sokker.

Hvorfor liker jeg akkurat denne typen så godt? Jo, jeg har vært frustrert over at toalettmappetypene blir for grunne slik at ting faller ut, og posetypen liker jeg rett og slett ikke så godt fordi den blir snurpet sammen idet man henger den opp etter tråden. Dessuten er det vanskelig å få dem 100 % tette når de er snurpet igjen, sånn at man fort kan miste en maskemarkør eller fem. Her kan man få i både pose og sekk, bokstavelig talt, også står de av seg selv. Rommelige er de også.

Mine vindskeive sømmer er ikke til salgs, men dette er enkelt å sy seg selv. Eller få i gave, som er tilfellet for de to bakerste her. Det forrerste har jeg beholdt selv. Den er allerede på vei til å bli favoritten - ikke minst fordi den er så lett å få øye på.

PS: Jeg søker fortsatt etter Line Røde, som vant i gi-borten. Ta kontakt på hespetreblogg*@*gmail.*com (uten *).

FO: Elsket

Jeg har endelig fått overlevert den første av de gavene jeg strikket i januar. Ei strikkevenninne har termin et par uker etter meg, og da må jeg selvsagt sende videre noe av den gode karmaen jeg selv fikk da min første ble født.

Det ble en liten vest, til en baby som utvilsomt vil bli høyt elsket.

Oppskrift: Milo av Georgie Hallam

Variasjon: xo-mønsteret

Garn: 90 gram Cascade 220 i fargen Dusty Rose
Pinner: 5 mm
Størrelse: La opp til 3 mnd, endte opp med 9 mnd

Også her sleit jeg med å finne strikkefasthet som funket, men siden vesten skal være romslig i halsen og armehullene, gjorde det ikke så mye. Jeg gikk opp i pinnestørrelse så jeg fikk et stoff som ble luftig og strikket masketallet for 3 måneder til målene for 9 måneder. Kjapt og morsomt prosjekt.

Og vinneren er:

Vinneren av pulsvanter og lue ble ....

Line Røde!

Det ser ikke ut til at jeg får tak i deg via bloggen, så ta kontakt med meg så jeg får adressen din.

Du kan sende e-post til hespetreblogg @ gmail . com eller kontakte meg på Ravelry.

FO: Hvor er buksa mi?

Det begynner nå snart, ikke sant? Jobben med å holde styr på tingene til barna sine?
Så langt er det greit, her er den aller første buksa:

Hentebukse til mageboeren

Oppskrift: Bukse uten seler fra May B. Langhelles Myk start
Garn: 70 g Pickles Merino Silk
Pinner: 2,5 og 3,5 mm

Størrelse: 0-3 måneder

Jeg elsker denne typen bukse, etter at vi hadde det til Hespetre Jr. Den kan brettes opp og ned i begge ender, og har derfor uendelig mye lenger brukstid enn de fleste sparkebukser. Et raskt og behagelig strikketøy, selv om jeg blir litt mannevond av strikkeoppskrifter der selv erfarne strikkere må gjette seg til halvparten. Her har vi nordmenn en god del å lære av amerikanerne.

Så hva mangler nå? Ei lue. Litt undertøy. Noen knapper. Det Perfekte Garnet til babyteppet, forhåpentligvis, som jeg tålmodig venter på fra Danmark. Ja, også babyen, da.

PS: Ikke glem gi-borten - trekning 10. februar.

Gi-bort i februar

I motsetning til resten av verden, som gjorde seg ferdig med den intense gavestrikkinga i desember, har visst jeg greid å samle opp en hel haug med gaveprosjekter nå i januar og februar. Barselgaver, bursdagsgaver, takkegaver og avskjedsgaver. Og sånn som jeg er anlagt, greier jeg ikke å begrense meg til hurtigprosjekter heller, det skal jo være morsomt også. Det er en stund til de skal gis bort, så da blir det stille i bloggen.

Da jeg lette gjennom gaveskuffen, fant jeg et lystprosjekt fra i fjor, som aldri har fått vist seg frem på internettet, og som heller aldri har funnet seg en ny eier. Hvor morsomt det enn var å lage dette, var det rett og slett ikke helt min stil, eller stilen til noen jeg kjenner. Jeg hadde kanskje tenkt å lage meg Epla-butikk og legge det ut der, men på et eller annet tidspunkt får man vel kanskje innse at produksjonen slett ikke er stor nok til å dekke noe annet enn egne behov og påskjønnelser til umiddelbar omkrets. Det er egentlig også greit.

Så hva gjør man da? Lager gi-bort på bloggen!

Disse skal få seg et nytt hjem:

Både lua og pulsvantene er heklet av Bjørnegarn og pyntet med kniplinger fra svigermors loft og en perlemorsknapp med blomster på.

Jeg trekker en vinner onsdag 10. februar, og dette kan du gjøre for å få lodd:

1 lodd for kommentar her under

2 lodd for kommentar + følger på bloggen
3 lodd for kommentar + følger + bildelink fra egen blogg

Dette kan dere bruke til å linke med:

Lykke til!

FO: En får værra som en er om en itte vart som en sku'

Det er ikke veldig ofte jeg siterer Ole Ivars, men av og til treffer de blink. I utgangspunktet mener jeg at det aller meste kan forbedres, og at man får prøve å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Opp til et visst punkt. Før eller siden kommer man til det punktet der men enten får hive prosjektet i peisen, legge seg ned for å grine eller bare gjøre det ferdig og tenke ja, ja. Jeg valgte det siste, og tenker at det i det minste ble varmt. Garnlagergarn fikk jeg også brukt. Eller som mannen sa: Alt du lager må jo ikke bli pentøy, vet du.

En får værra som en er om en itte vart som en sku'. Ingen er da helt perfekt.

Oppskrift: Milo av Georgie Hallam
Garn: 65 g Rowan scottish tweed
Pinner: 4 mm
Størrelse: 6 mnd
Tidsbruk: 2 dager

Dette gikk galt:
1. Jeg greier visst ikke få riktig strikkefasthet på denne vesten, enda jeg brukte et av de anbefalte garnene. Vesten i nyfødt-størrelse fikk viddemålet til vesten i halvtårsstørrelsen.
2. Jeg hadde nok garn til nyfødtstørrelsen, men ikke til halvtårsstørrelsen. Rekk opp de fine uglene og begynn på nytt fra bærestykket av. I striper, denne gangen.

3. Dette ble da en fryktelig liten hals om den skal passe til en halvtåring. Da er det nok best å klippe den opp og sette i knapp. Gjør som Eunny Jang.
4. Vanligvis planlegger en jo strikketøysklipping nøye i forkant, og legger inn en klippestolpe. Det gjorde ikke jeg, ettersom det ikke var med i den opprinnelige planen. Antakelig funker ikke heklemetoden i linken over så veldig godt på rillestrikk, så sårkantene ble fryktelig lange. Altfor lange. Syr dem fast til kanten for å lage en slags liten krage. Det ble ikke særlig pent.

Ja, ja.

PS: Om du, som jeg, blir nødt til å finne sangen på Youtube for å få med deg teksten, finnes den her.

PS2: Dette innlegget betyr ikke at det er lov å fortelle meg hvor tjukk jeg har blitt, om det kanskje er aldri så sant.