Denne genseren har jeg vært kraftig irritert på. Ikke skulle den vært så knall, og ikke skulle halsen rullet, og ikke hadde jeg nok garn heller. Siden garnet er importert godhet fra Amerika, var det ikke akkurat lett å erstatte det med samme garn og samme innfarging. Så da ble det improvisering, som slett ikke ble like fint som det skulle. Som dere hører; et håpløst prosjekt. Jeg har gitt opp i flere puljer, men endelig fikk jeg tatt meg på tak og gjort den ferdig, mens jeg grudde meg til å begynne på årets siste julegave. Den siste runden besto egentlig i å strikke ferdig den mørke delen av det ene ermet, få på litt pynt og fikse den rullende halskanten. Piece of cake, altså.
Genseren tok utgangspunkt i
denne oppskriften, men så ballet det såpass på seg at de egentlig ikke har noe til felles annet enn maskeantallet og første del av raglanøkninga. Resten er improvisert, og så har jeg lagt til midjeøkning- og felling. Oppskriften var finere på bildet enn jeg syns det ble i virkeligheten, men det syns heldigvis mindre i ull enn i bomull.
Jeg begynte på genseren i løpet av sommerferien i august, den samme ferien som avslørte våre lykkelige omstendigheter. Siden dette er fra toppen og ned, la jeg til noen kortrader for å gjøre genseren lenger foran enn bak. Da hastet det å få den ferdig, sånn at jeg fortsatt skulle ha en mage til å ha inni. Sånn:
Dummegenser
Oppskrift: Det begynte som
Emmaline fra årets vår- og sommernummer av
Knitty, og ballet det på seg
Garn: ca. 300 gram Brown Sheep Lamb's Pride Worsted + 100 gram DSA Tynn Alpakka holdt sammen med 100 gram Drops Delight
Pinner: 6 mm
Pynt: Gammelt mønster fra Usynlege trådar i strikkekunsten av Annemor Sundbø, sydd på med maskesting
Til syvende og sist ble det vel ikke så verst. Jeg kan bruke den, så lenge det varer. Uansett har jeg kvittet meg med den dårlige samvittigheten, og fått unna litt garn fra lageret.