Planen var å posere med denne FO-en, noe i stil med dette:
Men det var slett ikke så koselig ute, samme hvor fin koppen var. Surt og kaldt var det. Og vind!
Da gufset tok tak i strikketøyet, var motivet gjort:
Blowin' in the wind
Oppskrift: Ingen, men samme fremgangsmåte som ved nøstebarnsteppe fra hjørne til hjørne.
Garn: 100 gram Kauni
Pinner: 8 mm
Toving: To runder på 60 grader
Dette var altså sitteunderlaget fra sutre-PS tidligere i høst, muligens årets verste strikkeopplevelse. Nå var jeg riktig nok helt nygravert, men maken til støvlukt på dette garnet tror jeg sjelden jeg har vært borti. Det er fristende å hive hele restenøstet, men det er vel å gå litt drastisk til verks. Falmet gjorde det også, etter rundene i vaskemaskinen. Håndtaket ble skakt, selv etter hekling. Usj og æsj over hele prosjektet. Men heldigvis for meg, så lykkes det i den viktigste funksjonen: Å holde stumpen til Hespetre Jr. varm når han har turdag i barnehagen. Syns godt i skogen, gjør det også. Så får heller vannflaska hans stå for den estetiske fryden.
3 kommentarer:
Kjedelig å strikke ferdig ting man har fått en avresjon på! Men det ble jo fint da! Og som du sier, - lett å få øye på i skogen!=D
Blåsevær er no dritt forresten...
Synes det blei fint eg. Ha ein fin søndag. ;)
Synes det blei fint eg. Ha ein fin søndag. ;)
Legg inn en kommentar