Om sjelefrender

Det hender jeg kjøper garn som jeg ikke er helt sikker på fargen på. Riktignok gjøres det ikke så ofte. Det går svært ofte i lilla, sjøgrønt og naturfarger. Men av og til blir jeg tiltrukket av garn selv om det ikke er "helt meg". Det oransje garnet til venstre her er et godt eksempel:

Jeg vet ikke om jeg tror på sjelefrender som sådan. Eller telepati og denslags. Men litt selsomt er det jo, at omtrent i samme øyeblikk som jeg går hen og kjøper tre nøster Silke-tweed i en farge som er litt uforklarlig tiltrekkende, står min lillesøster med disse tre nøstene i hånda:

Vi har begge vært tiltrukket av fargene, men det har vært noe som skurret. Kanskje fordi vi har kjøpt hverandres garn?

Nå er imidlertid feilen rettet opp. Det er greit med søstre. :)

Vedlikehold

Når det går garn ut, må det jo også komme garn inn? Ja?

Jeg greide uansett ikke å motstå Silke-alpakka til 22 kroner nøstet. Det gikk bare ikke. Og ikke la deg lure av bildet. Det ble nok litt mer enn tre nøster. La oss nøye oss med å si at det med dette og bloggjubileet gikk mer garn ut enn inn, men at det bare var 100 grams forskjell.

I tillegg har bestemorarven ankommet. Lykke!

FO: Mesi

Jeg har tidligere snakket om hva som kan skje når man setter i gang strikkeprosjekter på impuls av garn i fine farger, og nå har jeg nok et eksempel i den kategorien. Ei lue ferdig, som det ikke er noe fare for at jeg eller noen andre i vår husholdning kan komme til å bruke. Heldigvis, får en si, pleier våre gjester fra svigerfamilien aldri å huske på at det faktisk er bikkjekaldt i Norge om vinteren, så det kan være greit å ha noen utlånsluer. Her er lua:

April-lua 2
Oppskrift: Mesi av Suvi S.
Pinner: 3,5 mm
Garn: Oransj Østlandsgarn, tror jeg, og noe gult som ligner fra mormor-arven.
Tidsbruk: Et par ettermiddager.

I mangel av passende modell (mannen er for tykkhodet, sønnen er for ufokusert og selv ser jeg nokså gusjete ut i oransj), fikk garnvinden Vindelguri jobben. Jeg har kalt henne opp i kjærlig minne etter datteren til en gymlærer jeg hadde på videregående.

Og nok an gang hadde jeg is (snø? gul snø?) i magen da det nærmet seg slutten. Jeg hadde faktisk mindre enn 15 cm. igjen av det gule garnet. Puh.

Heldig!

Jeg har fått en RAK! Hurra!



Denne er fra snille Guri, og tok sin tid å blogge, fordi min snille mann har vært flink til å rydde bort sånt som kan sette seg fast i små halser. De lå ikke i huset sitt, så da måtte jeg lete litt.
Nå som jeg har funnet dem, har de flyttet inn sammen med de andre maskemarkørene i det herlig vintage maskemarkørhuset fra Friða Frænka i Reykjavik:

Tusen takk, Guri!

FO: U-hu (eller: med venner som dette ...)

U-hu
Oppskrift: Eget hode
Garn: ca. 100 gram Drops Vienna + litt Mayflower Cotton 8
Heklenål: 3,5 mm
Tidsbruk: Påsken og vel så det

På Hobbyboden har de en hemmelig uvenn-byttering, hvor man får en partner som man skal sende sitt aller verste garn til. Du vet, den typen man har kjøpt i et anfall av sinnssykdom, antakelig på salg eller på internett, og som man siden har stappet lengst inn i garnlageret. Jeg meldte meg ikke på, for jeg tenkte som så at det er bedre å rette opp i egne feil, fremfor å måtte ta ansvar for andres. Jeg hadde mest sannsynlig en plan da jeg kjøpte garnet selv, og har sannsynligvis kjøpt farger jeg selv liker. Uansett: I påsken tok jeg meg sammen for å få brukt opp noe av det garnet jeg har kjøpt mens lyset har vært tent i toppetasjen uten at noen har vært hjemme.

Jeg er litt småforelsket i amigurumi-designeren Brigitte Read, og fascinert av hennes dyr som ser ut til å ha ekte pels. (Bare SE på disse, da!) Det tenkte jeg at jeg skulle prøve meg på. Derfor brettet jeg opp ermene, og fikk til å lage denne lille uglevennen etter eget hode. Det ble en del frustrasjon underveis, for dette er garn som det overhodet ikke er mulig å rekke opp. Virkelig. Den første basen til dyret ble rar, og gikk rett i søpla. Denne ble jeg imidlertid fornøyd med. Så fornøyd, faktisk, at det kan hende at jeg en gang lager mønster til den. Jeg må bare komme meg over mohair-angsten igjen først.

Og vinnerne eeeer ...

Ved hjelp av Random.org har jeg nå trukket en vinner og to trøste-småpremier. Her er vinnerne:
1. Livet er heeeerlig
2. Monstermønster
3. Shygirl

Monstermønster har, som hun selv påpekte, fått pakke av meg før.

Karusellen går og går

Jeg er et produkt av flere generasjoner håndarbeidsglade kvinner. I går fikk jeg arvegods fra min salige farmor: hennes gode garnvinde, som har vært på reparasjon hos min kjære farfar. Denne husker jeg godt fra barndommen, vi satt mye i solveggen mens farmor håndnøstet nøster. Det var skikkelig koselig, men antakelig koseligst med selskap. Selv er jeg glad for at jeg har nøstemaskin.

Påskeparty

Manne på Hobbyboden har invitert til påskeparty, og jeg er ikke snauere enn at jeg stiller opp. Årets påskeegg ser sånn her ut:

Eller kanskje ikke? Dette håndarbeidsprosjektet hadde kanskje gjort seg som reir for noen marsipan-egg fra Anton Berg, hva vet jeg, men da hadde det blitt vanskelig å jobbe med. Litt klissete også, kanskje. Det skal ikke bli reir, men nesten. Hva det blir får dere se senere.

Her er de ordentlige eggene, retro mann- og koneegg:

Jeg drikker min påske-te fra gul kopp med den reneste samvittighet. Dette er fair-trade-te, kjøpt på Kiwi. Bra tiltak!

Har du også lyst på ren samvittighet?

Til sist noe som minner om påske. Det blir altså ikke påske uten denne mannen:

God påske!

PS: Har du lyst på garn? Les denne posten!

PS2: Jeg har besøkt
Torunn - Petunia - Gudrun - Sjante - Vibbedille - The single girl - Stubbetufsa - Marihøna - Sommerfuglen - Som dagene går

Hurra for meg som fyller min blogg

Foto: Vegan yum-yum
Jeg er ikke så veldig flink til å huske på bloggjubileer, bryllupsdager og denslags. To årsdager og snart fem halvtårsdager her på bloggen har gått meg hus forbi, dessverre. Men litt feiring skal det nå kunne bli, nå som jeg ved et tilfelle oppdaget at jeg nesten har skrevet 200 innlegg i denne bloggen.

Jeg feirer på sedvanlig strikkebloggervis ved å gi bort garn. Trekningen skjer lørdag 18. april klokka 12, og alle som innen den tid legger inn en kommentar i feltet under, er med i trekningen. Linker du til meg (og forteller det i kommentaren), får du to lodd. Linker du til meg og reklamerer med et innlegg (og forteller meg om det), får du tre lodd.

Hurra for Hespetre!

Redigert: Jeg må bare inn for å legge til at det ikke er jeg som har bakt muffinsen. Jeg har lånt bildet (på lovlig vis) fra Vegan Yum-Yum. Klikk på linken under bildet, hun har lagt ut oppskrift på bloggen sin. ;)

Litt musikk til arbeidet

Jeg holder på med en liten gave i et traurig garn. Kombinert prøve-noe-nytt og bli-kvitt-dette-rælet-fra-garnlageret. Mens jeg jobber, ser jeg Flight of the Conchords. Her er en smakebit:



HBO produserer masse bra serier og selv om jeg ikke har kanalen selv, har jeg sett det meste de har laget. Det passer bra sammen med håndarbeid, alt sammen.

FO: Aprilsnarr

Jeg er allerede ferdig med lua for april i lue-alongen på Hobbyboden! Skikkelig stolt av meg selvfor å bryte syklusen med evig utsetting av selv de enkleste prosjekter. Denne lua var kjapt unnagjort, og nervepirrende på slutten. Man må ha is i magen for å kunne avslutte et prosjekt med bare denne lille garnstumpen igjen:

Aprilsnarr
Mønster: Waffle hat av Gail Bable (som er nesten helt lik Eva-lua)
Garn: 60 g Artic fra Trysilgarn
Pinner: 5 og 6 mm
Tidsbruk: Noen få timer

Jeg gjorde en liten endring, fordi jeg så at dette kunne bli en skikkelig jentete lue: La til én rad med *strikk to rett sammen, ett kast* for å lage hullrad til å tre sløyfe gjennom.
Her er lua:

Det er strikkaren sjølv som poserer.*

* Dere vet at jeg syns det er stas med lydbøker. Det dere kanskje ikke visste, var at det er enda mer stas når lydboka innledes med setningen "det er forfattaren sjølv som les". Man blir liksom litt kjent med forfatteren, og får med seg hvordan han eller hun hørte dette for seg inni hodet sitt. Spennende.

Omtelling

Når man tror at man endelig har fått oversikt over garnlageret, kommer det plutselig for en dag at ammetåka ligger tettere over åsene enn man hadde trodd. Og det er i og for greit, når det i praksis betyr at man hadde glemt utestående garn.

I går fikk jeg denne haugen i posten:

Ja, jeg sier haugen, for det der er MYE garn. Jeg har lagt ved gifteringen min som målestokk. Kan du se den?

Årsaken til at garnet ble glemt var antakelig at dette er et overskuddsfenomen uten like. Husker dere uglevesten? Alle i Vestuary-gruppa som fikk ferdig en vest i løpet av februar var med i trekninga av fine premier. Jeg vant nok garn til å strikke meg en ny vest, fra snille CelticMemory i Irland. Som om ikke den fine lille uglevesten var premie nok!

Jeg er vel ikke den som flittigst tråkker ned parketten i effektgarn-avdelinga, så jeg hadde litt av en utfordring da jeg skulle finne en oppskrift som passet til garnet.

Men jeg fikk nok garn til å strikke en prøvelapp, og endte med å ønske meg garn til denne vesten fra Garnstudio:

Heldig?

I skapet

Lillesøster har akkurat blogget om Skapet, det Skapet hun måtte sende bort fordi hun har for liten leilighet. Det havnet ikke i barndomshjemmet hennes, men i hennes tredje hjem her i verden, som så mye annet. Vi har nemlig for stort hus, og plass til hennes pjask og pjank. Praktisk for oss, da vi nå har både et arbeidsbord, et lite håndarbeidsbord/lekekiste og nå altså Skapet til lagring og bruk.

Her var det - og her er det nå:

Litt mindre dekorativt og luftig, men ikke så veldig mye mindre lekkert innhold. Sånn egentlig.

Skapet har fått et nytt liv her, og det kom i grevens tid. Det stakkars garnlageret mitt har nemlig blitt jaget huset rundt i det siste. Det ble forvist fra kommodene sine til et skap på gjesterommet til noen pappesker på barnerommet fordi vi skal bruke gjesterommet som malerverksted. Kan ikke ha malingslukt av garnet, hå-nei. Nå har det endelig fått seg et permanent hvilested. Frem til det skal ut i krigen, altså.

Mens jeg flyttet fikk jeg veid over herligheten også. I dette skapet er det blitt plass til søttentusentrehundreogåttifem gram ferske og fine garnnøster og tretusentrehundreogførti gram restegarn. Hjelpes. Og ennå går det an å lukke døra. Det er vel bare å strikke på.

(Og ja, om noen skulle lure: Det svarte, hvite og oransje garnet øverst i midten skal selvsagt bli til pingvindressen. Var det egentlig mulig å motstå?)