I skapet

Lillesøster har akkurat blogget om Skapet, det Skapet hun måtte sende bort fordi hun har for liten leilighet. Det havnet ikke i barndomshjemmet hennes, men i hennes tredje hjem her i verden, som så mye annet. Vi har nemlig for stort hus, og plass til hennes pjask og pjank. Praktisk for oss, da vi nå har både et arbeidsbord, et lite håndarbeidsbord/lekekiste og nå altså Skapet til lagring og bruk.

Her var det - og her er det nå:

Litt mindre dekorativt og luftig, men ikke så veldig mye mindre lekkert innhold. Sånn egentlig.

Skapet har fått et nytt liv her, og det kom i grevens tid. Det stakkars garnlageret mitt har nemlig blitt jaget huset rundt i det siste. Det ble forvist fra kommodene sine til et skap på gjesterommet til noen pappesker på barnerommet fordi vi skal bruke gjesterommet som malerverksted. Kan ikke ha malingslukt av garnet, hå-nei. Nå har det endelig fått seg et permanent hvilested. Frem til det skal ut i krigen, altså.

Mens jeg flyttet fikk jeg veid over herligheten også. I dette skapet er det blitt plass til søttentusentrehundreogåttifem gram ferske og fine garnnøster og tretusentrehundreogførti gram restegarn. Hjelpes. Og ennå går det an å lukke døra. Det er vel bare å strikke på.

(Og ja, om noen skulle lure: Det svarte, hvite og oransje garnet øverst i midten skal selvsagt bli til pingvindressen. Var det egentlig mulig å motstå?)