Ørkenvandring

Varme + svangerskapskvalme = ørkenvandring. Sånn føles det iallfall. Heldigvis har jeg hatt følge av Kamelen Fred et stykke på veien. De vet jo som kjent hvordan man overlever.




Fred Textured Sweater fra Natural knits for babies and moms av Louisa Harding
Garn: ca. 60 gram Baby Kamel DK
Pinner: 3mm og 3,5 mm
Tilbehør: 3 små knapper
Tidsbruk: 3 dager

I tillegg til prosjekterklæringen i tidligere innlegg har jeg meldt meg på en "Bruk boka di!"-along på Hobbyboden, og dette er første bidrag. Neste bidrag er allerede på pinnene: Dress fra Strikk til Nøstebarn.

Curiosity killed the ... camel?

Jeg fortsetter med påstander her i dag, og legger til at jeg nå har en god del flere grunner til å elske postmannen (annet enn at vi er gift, altså). I dag kom min kjære innom med spesialleveranse på døra: Pakke fra Pinnsvindesign.

Egentlig har jeg nok spennende garn til å gjøre unna en hel del av de planlagte prosjektene, men etter at jeg brukte en ettermiddag på garnsurfing, greide jeg ikke å glemme Lotus-garnet på Pinnsvindesign. Nysgjerrigheten overvant fornuften lenge nok til at jeg hadde greid å bestille meg 2 nøster Baby Kamel DK. Fornuften kom sterkere tilbake i annen omgang, og sørget for at jeg ikke også puttet yak- og bambusgarn i kurven. Denne gangen. Sammen med kamelen kom ei hespe Malabrigo Lace i Emerald, som jeg har siklet på uendelig lenge. Jeg gleder meg til å prøve!

Her er herlighetene:


Bildet lyver litt på fargene, kamelgarnet er litt mer ... vel ... kamelfarget. Det er allerede spolt over på nøster, og satt i arbeid:


Jeg har akkurat nok til en babygenser, så jeg er flink jente og strikker fra en av de tidligere nevnte bøkene. Sørgelig nok har jeg allerede strikket fra den boka, så jeg får ikke strøket den fra lista over kommende prosjekter, men det er jo ikke min feil at det er så mange strikkbare oppskrifter i denne. Jeg snakker selvsagt om Natural knits for babies and moms av Louisa Harding, og genseren i anmarsj er Fred Textured sweater.

Egentlig har jeg et par større prosjekter i emning, men det er altfor, altfor varmt for store plagg i ull og alpakka akkurat nå. Selv med vifte.

Til sist kommer flere grunner til å elske postmannen: Før helga kom denne pakka i posten. Nokså uventet, fordi Interweave Press hadde sagt at det ville ta rundt 4 uker å sende bøkene mine. I stedet tok det bare ei. Her er de:


Alle ser herlige ut, og jeg gleder meg til å lese mer i dem. Særlig Knitter's companion ser svært så praktisk ut, og jeg har allerede planer om noen myke vaskekluter til junior med mønster fra de to Harmony Guidene.

I pakka lå det også en overraskelse, og ikke nødvendigvis av det gode slaget. Det viser seg at jeg både har fått og betalt ei bok jeg ikke kan huske å ha bestilt:


Interweave's compendium of finishing techniques av Naomi McEneely. Det ser ut til å være ei fin bok, men verken noe jeg har bruk for eller plass til. Dessverre vil det koste meg bortimot like mye å returnere boka som den kostet meg, så foreløpig prøver jeg å kvitte meg med den på annet vis. Om noen skulle ha lyst på den (særlig de av dere som broderer), kan den bli din for bare 100 kroner og porto. Bare hyl ut!

There's more than one way to skin a cat, you know

- Sier Nancy Sinatra. Og jeg sier at det er mer enn èn måte å kvitte seg med UFO'er på. Ja, jeg er fortsatt i kvitte-meg-med-dårlig-samvittighet-modus, og ser snart bunnen av kurven. Noe er gjort ferdig, noe er nesten helt gjort ferdig og noe er ... vel ...



Jeg ville aldri komme til å gjøre ferdig dette, som er fra et sjal-hefte fra Sandnes Garn, og heklet i svart Lanett. Mønsteret var OK, men nå var det bare kjedelige deler igjen. Dessuten var midten rar, synes jeg, og det har jeg syntes helt siden jeg begynte. Av den grunn ville jeg nok ikke brukt det all verden uansett.

Farvel, dårlige samvittighet!

Hjemmeseier

På tross av at jeg ikke kan skryte på meg sponsing fra Nike, har jeg lånt noe fra dem som gjorde at jeg denne gangen vant en knusende seier over monteringsvegringen. Slagordet deres. I stedet for å grue meg, bare gjorde jeg det. Sjokkerende, ikke sant?

Her er bamsedressen, ferdig montert:




Teddy Suit av Lois Daykin fra boka Baby Knits
Garn: Rowan Purelife - 7 nøster sand, 1/4 nøste hvitt
Pinner: 3,5 mm og 4 mm
Tidsbruk: ca. 1 uke

Jeg har gjort en del ubetydelige endringer. F.eks. ville jeg ikke ha noen ekle kunststoffer i dressen til mitt barn, så jeg har bytta ut Rowan Calmer med Rowan Purelife. For å få rett strikkefasthet har jeg derfor gått ned 2 str. fra pinne 5 til pinne 4. Jeg har også sløyfa votter og sokker som skulle syes på. Denne dressen vil bli brukt om våren/sommeren og da er det neppe behov for votter, og fastmonterte sokker begrenser bruksperioden ganske kraftig. Jeg synes nå den ble minst like fin uten.

Bildene ville selvsagt blitt finere med modell, men da er jeg redd det ville tatt altfor lang tid før jeg ville fått anledning til å vise frem noe. Observante lesere vil sikkert legge merke til at bamsedressen ikke har fått på seg noen glidelås, og det stemmer. Den delen av monteringa overlater jeg til noen som kan det, nemlig min søster. Også denne vil om kort tid finnes på Sømsenteret i Akersgata, sannsynligvis med glidelås.

Siden jeg ennå er i seiersrus (eller alvorlig syk), kastet jeg meg like godt over mer montering som har ligget i kurven. La meg få presentere Blubb:


Mønster: Curly Purly
Garn: Rester av Lizzie's wonderland BFL og Fritidsgarn
Pinner: 5

Og hvis noen lurer på hva jeg hørte på mens jeg gjorde alt dette, så var det først Norwegian Wood av Haruki Murakami og så The Subtle Knife av Philip Pullman.

Hva hjemmets filosofi avstedkommer

Mannen min og jeg er enige om mange ting, men en av de tingene som utgjør det lille ekstra er enigheten om at et hus ikke er møblert uten bøker, og at man aldri kan få for mange av dem. Det siste er definitivt en sannhet med moderasjoner. Dette har sørget for at vi aldri har nok hyllemeter, og at det oppbevares bøker i stort sett alle rom av huset. Både strikkebøker og andre bøker. Jeg jobber i bokbransjen, og kommer derfor drassende hjem med nye bøker bortimot hver uke. Noen ganger også strikkebøker.

På siste SnB snakket vi en stund om det vi har, men som aldri brukes. F.eks. de garnnøstene man liker, og derfor ikke kaster, men som man aldri kommer til å greie å bruke til noe. De skal vi ta med oss dit og bytte med hverandre. Nøstene får et godt hjem, og man kan ta med seg noe hjem som kanskje kan komme til nytte. Og så var det alle strikkebøkene: Strikker vi fra dem, egentlig?

Unsepus har tenkt det samme, og feirer blogg-jubileum med å straffe seg selv, sier hun. Straffen er å bruke garn hun har til å strikke oppskrifter hun allerede har det neste året. Etter å ha sett på biblioteket hennes, høres det ikke spesielt brutalt ut. Unsepus har nok strengere regler enn meg, men jeg har også lenge tenkt at jeg skulle ta meg sammen og faktisk strikke noe av alt det jeg har. Det er ikke lenge siden jeg gikk gjennom bøkene mine og la til i køen min på Ravelry. Jeg kan jo dele med dere.

Her sitter mitt strikkebibliotek og koser seg i morgensola:

I haugen finnes: Knitter's almanac av EZ, Domiknitrix av Jennifer Stafford, Myk start av May B. Langhelle, Alette Bulls strikkebok, Strikk - en reise til indre ro av Kari Hestnes, Feminin strikk av Lene Holme Samsøe, Usynlege trådar i strikkekunsten av Annemor Sundbø, 101 designer one-skein wonders, Strikk til Nøstebarn av Katrine Gregersen, Baby Knits av Lois Daykin, Natural Knits for babies and moms av Louisa Harding, Lace style, Wrap style, Scarf style, Knitting Nature av Norah Gaughan, A gathering of lace av Meg Swansen, Håndarbeid for alle 3, Norsk strikkedesign, Dikt i masker av Solveig Hisdal, Knitting without tears av EZ og Þríhyrnur og langsjöl.

I tillegg har jeg Grunnbok i strikking del 2 og begge grunnbøkene i hekling. Den første skjønner jeg ikke hvor har blitt av, men de to siste har jeg lånt bort til ei venninne. Og så har jeg handla på Interweave Press' Hurt book sale (i år også), så etterhvert kommer også The Knitter's Companion, Folk Knitting in Estonia, to Harmony Guides (lace and eyelets og knit and purl), No Sheep For You og The Best of Interweave Knits til å lande i denne haugen. Heldigvis er flesteparten av disse oppslagsverk, så det er bare Folk Knitting in Estonia og The Best of Interweave Knits som det skal strikkes noe fra.

30 bøker, altså, ikke medregnet hefter og denslags. Fra haugen over har jeg greid å lage noe av følgende:

Trollungejakke og babyteppe fra Myk start
En blomst fra Domiknitrix
En vaskevott fra Usynlege trådar (men jeg har lest boka fra perm til perm!)
En bortimot-ferdig bamsedress fra Baby Knits (WIP)
En mislykket kimono fra Natural Knits for babies and moms (det var dog ikke bokas feil at den ble mislykket!)
En påbegynt cardigan fra Lace Style som er henlagt fordi gravidehjernen min ikke greier å felle i utakt lenger.
Shetland Triangle fra Wrap Style
Ene's scarf fra Scarf Style

I tillegg har jeg begynt på en heklet blomster-et-eller-annet fra Håndarbeid for alle 3, og ellers brukt boka mye som oppslagsverk. Begge EZ-bøkene er lest fra perm til perm, noe annet kan man ikke vente seg. De egner seg i grunn nesten like bra som lesebøker, disse.

Det neste året har jeg også planer om å strikke fra biblioteket mitt. Først skal jeg gjøre ferdig bamsedressen (gudbedre for en haug med montering! *sukke tungt*), og så skal jeg ta fatt på Asymmetrisk jakke fra Strikk - en reise til indre ro. Garnet er kjøpt inn, og det skriker etter oppmerksomhet venter tålmodig på meg. Resten får vi ta etterhvert. Heldigvis har jeg vært flink til å kvitte meg med bøker jeg ikke har lyst til å lage noe fra underveis.

Ta på, kose på, lukte på

Om du også er av den typen som liker å ta på, kose med og lukte på garn og strikketøy, kan jeg nå opplyse at følgende av mine strikketøy er tilgjengelige for offentlig beføling:


Verdens enkleste teppe


Feather and fan-babyjakke


Trollungejakke

Om lysten skulle melde seg, finnes plaggene på Sømsenteret i Akersgata 8, Oslo.

Til sist legger jeg med et relatert bonusbilde: Pinneguri har oppfordret til garnsniffing, og det er en aktivitet jeg liker godt. Dette garnet lukter sau, gress og Island. Kos!

Strikking med noko attåt

Noe av det som gjør strikking til en velegnet hobby for rastløse sjeler, er selvsagt at man kan gjøre det samtidig som man driver med andre ting. Ikke husarbeid nødvendigvis, og jeg har heller aldri skjønt hvordan dere greier å strikke samtidig som dere sitter på dataen. Men jeg får allikevel drevet litt multitasking. Av og til så mye at prosjektet for alltid vil minne meg litt om det jeg så på da jeg strikket det. Argosy wrap minner f.eks. om denne karen:


Ènukesgenseren vil nok ha en liten ettersmak av kreklinglikør:


I sommer har jeg jobba meg gjennom en del lydbøker, og det er virkelig noe som passer med strikking. Følgende kan anbefales:

Sangen om den røde rubin av Agnar Mykle
Falketårnet av Erik Fosnes Hansen
Våre venner kinesarane av Are Kalvø
Det gylne kompasset av Philip Pullman

Jeg er i gang med nye bøker, og koser meg for øyeblikket med lydboka Gösta Berlings saga av Selma Lagerlöf når jeg er alene, og Den skarpeste kniven av Philip Pullman sammen med mannen. Vi bestemte oss for å lese ei bok sammen, for en gangs skyld. Koselig, og så er det så mye lettere når èn av oss (kremt) er skikkelig flink til å forsnakke seg på hva som skjer senere i boka.

I tillegg passer en del strikketøy ypperlig til sosialt samvær og reising. I sommer har jeg strikket på Gardermoen og Keflavik, i Reykjavik, i Oslo, i Eidsvoll, i Fredrikstad og på Svinesund, i tillegg til en god del strikking i egne og andres hager. Og jeg har faktisk greid å komme meg på strikkecafè opptil flere ganger. Ingen liten bragd, når man er av den typen som glemmer at det går an. Stitch'n'Bitch Oslo er en veldig koselig gjeng, absolutt verdt å besøke om man er i Oslo en tirsdag ettermiddag. I tillegg får man anledning til å nevle litt på andres garn og strikketøy, f.eks. Pinneguris lekre sjal i mykeste myke Wollmeise. Ikke bare det, hun hadde med seg en overraskelse til meg også:

Deilig merino lace fra 100purewool.com. Lekkert garn, som passer utmerket sammen med blomstene vi hadde i bryllupet vårt. ;)

Nå skal jeg avslutte rablingen og ta med meg det som skal bli en liten bamse til en liten mageboer og sette meg ned med Bleak House på DVD. Dagsformen er ikke noe særlig, så dagen kan bare ta seg opp herfra. Litt kos med Purelife økologisk bomull fra Rowan kan iallfall ikke skade!

Genser på ei uke

Hele denne genseren tok ei drøy uke fra start til slutt, med unntak av montering av knapper. Tradisjonen tro brukte jeg litt tid på å grue meg til det.

Her er genseren, med dens stolte eier inni:





Mønster: Órói av Védis Jónsdóttir fra Lopi 27
Størrelse: Vidde er S, lengde er lenger enn det som var angitt til XL i oppskriften
Garn: Álafoss Lopi - 6 nøster grønt, 2 nøster brunt, 1/2 nøste beige og 1/2 nøste irrgrønt
Pinner: 5 mm og 6 mm strømpepinner og rundpinner
Tilbehør: 4 knapper
Tidsbruk: Drøy uke på strikking, uke på montering

Mitt første prosjekt med steeking, strikkeoppskrift på islandsk og som gift kone.

Hespetre gjør noe hun ikke kan - del 1: Steeking

Jeg har utfordret meg selv til å gjøre ting jeg ikke kan, og her er første forsøk: Steeking. Egentlig hadde jeg tenkt å få Mamma til å vise meg dette, men hun var på ferie, og jeg var ivrig på å bli ferdig med min kjæres genser. Derfor ble det til at jeg fulgte anvisningene til Órói-oppskrifta i Lopi nr. 27, og improviserte litt selv. Slik gikk det, trinn for trinn:

Trinn 1: Man tager en genser ...


... og genseren må være strikket med en ekstra stolpe av kantmasker som er designet for å klippe i. I praksis: En stolpe bestående av to masker som er vrange på retten og rette på vrangen.

Trinn 2: Så trenger man en symaskin ...

... som kan sy rettsøm i hver av radene med vrangmaske, to runder.

Trinn 3: Så trenger man godt verktøy ...

... f.eks. en saks eller en sprettenål, og litt tålmodighet for å få rukket opp det kjervet som ble etter første forsøk. Enda det gikk så fint på prøvelappen!

Trinn 4: Så prøver man igjen ...


... og denne gangen går alt etter planen! I stedet for å feste alle de utallige trådene fra flerfargemønsteret, sydde jeg dem enkelt og greit fast inn i sømmen, ved å legge garnet på tvers over stolpen på den siden de hørte til. Det siste sto ikke i oppskrifta, det kom jeg på av meg selv.

Trinn 5: Så kommer det skumle:

Man klipper i strikketøyet mellom de to rettsømmene. Trådene som ble festet kan også klippes av mellom de to sømmene.

Trinn 6: En ekstra runde:

Nok en manøver som ikke sto i boka: Jeg benyttet meg av den sparsomme erfaringen jeg tilegnet meg forrige gang jeg rørte ved en symaskin og kastet over. Det kunne jeg strengt tatt fra før, men jeg har aldri gjort det uten å få beskjed om det før.

Og det var det hele!

Nå som jeg har fått teken på det, har jeg faktisk også fått gjort det på Lopi-jakka mi som har ligget i sykurven til moren min siden før jul. Flink jente!

Utfordring: Gjør noe du ikke kan!

Det finnes masse forskjellige tagger av mer eller mindre interessant karakter. De farer omkring, og er stort sett bloggfyll. Men noen ganger kommer det en tag som gjør inspirerer noe, og da jeg fant denne hos Merete, fikk jeg lyst til å sette i gang. Den handler om hvilke mål man setter seg for strikkingen, og det var særlig det første punktet jeg syntes var spennende: Hva jeg har tenkt å lære meg.

I stedet for å svare på taggen, starter jeg en ny serie her i bloggen, og utfordrer alle lesere til å gjøre det samme. Serien heter: Gjør noe du ikke kan!

Det behøver ikke å være noe stort eller banebrytende. Du behøver ikke å finne opp noe selv, eller gjøre avanserte triks. Du kan til og med herme etter andre. Det viktige er at du gjør noe du ikke har gjort før, og at du deler det med oss.

Jeg kan begynne: Mitt første mål har vært å lære meg det som på engelsk heter steeking, og som jeg på norsk kaller klippe-i-strikketøy-uten-å-begynne-å-gråte. Om noen kan det egentlige navnet på denne teknikken, hyl ut! Mitt forsøk er gjennomført, og behørig fotodokumentert. Det ble litt langt, så eget innlegg kommer.

Om du har et lignende prosjekt, legg igjen en kommentar i bloggen. Ingenting er bedre enn å utfordre seg selv, på godt og vondt!

We loves yarn!

Katten Otis bor sammen med tre mannfolk. De har ikke mye garn i hus. Rare folka! Etter første møte med deilig islandsk ull som lukter ordentlig sau og gress er dommen klar: We loves it!