Rydd og vis

Nå har jeg omsider rukket å oppdatere meg sånn noenlunde på de bloggene jeg leser, og oppdaget en morsom utfordring fra Erica: Rydd garnlageret deres, og vis det frem!

Etter innkjøpet i forrige innlegg, ble jeg faktisk helt nødt til å rydde for å få plass til det nye og kvitte meg med noe av det gamle. Da passer det fint å vise det frem nå.

Dette er det av garnlageret som er i stadig bruk, det har fått plass i tv-stua (der strikkingen hovedsaklig foregår):


Oppå: Platelopi, nøstemaskin, strømpepinner i vase, rundpinnemappe, skrin med utstyr til amigurumi og tivoli-boks med knapper og sånt noe.

Inni er det faktisk alltid system, det er jeg ganske fornøyd med:


Venstre kommode:
1. Bomull, lin og lignende 2. Sjalgarn 3. Tykk ull
Høyre kommode:
1. Verktøy 2. Alpakka 3. Tynn ull og sokkegarn

Dette garnlageret klarer jeg meg ikke uten. Det kan ikke bli mindre enn dette, da hadde jeg ikke hatt nok utvalg til å kunne starte på nye ting, føler jeg. Men jeg har selvsagt mer enn det jeg absolutt trenger. Blant annet fordi det ikke er plass til større prosjekter i de relativt små skuffene. Derfor har jeg også utporsjonert litt garnlager her og der.

Ved siden av kommodene står stort sett disse to:


1. Restegarn 2. UFO- og monteringsvegring

Og så har jeg et lite lager i et kott på soverommet. Der har jeg to sånne esker som denne, med lokk:



Og ei veske full av Lètt-lopi som skal bli til genser til meg selv:



Jeg har selvsagt også et lager av strikkebøker, men de bor i bokhylla som uansett kan ses på Ravelry. Pågående prosjekter bor vanligvis i ei søt fletta kurv med blomstermønster, men genseren til min kjære er mye større enn som så, så nå har kurven fått seg en liten ferie. Den blir nok ikke så lang, for genseren er snart ferdig. Deilig!

Viking

Jeg har vært ute i viking, og det litt skikkelig. Dersom ingen i familien gifter seg, får barn eller (Gud forby!) dør i løpet av 2009, blir det altfor lenge til neste tur over. Det betyr at man kan risikere å gå tom for islandsk garn. Det kan man ikke ta sjansen på.

Lav kronekurs på Island kombinert med høy kronekurs i Norge og en del kronasjer i gaver og sånt, fører til dette innhogget i Islandske garnbutikker:







Det første er Álafoss lopi til en sånn:



Der er vi allerede godt i gang, for dette skal strikkes på pinne nr. 6, og går radig unna. Min kjære sitter spent og følger med, klar til å prøve på et øyeblikks varsel.

Den andre haugen skal bli til noe sånt:



Muligens denne:



Det siste er en haug med sjalgarn, som muligens skal bli til noe fra boka til høyre:



En god del garn, altså. Så godt som alt garnet og alle tre heftene er kjøpt på Handprjónasamband Íslands i Skólavörðurstigur 19 (rett ved Hallgrimskirkjan), til den nette sum av 890 norske kroner, minus tax free. Butikken anbefales, den, dersom du er villig til å gå gjennom hele det store lageret av ferdigstrikkede saker og ting til turister, og finne garnet innerst i en krok. Jeg var nokså lite fornøyd med at garnavdelingen lå rett ved et lager der betjeningen åpenbart røykte heftig, men ettersom det var såpass billig, var jeg villig til å overse det. Dette skal jo uansett vaskes før bruk.

Deretter tok jeg meg en tur på en garnbutikk jeg fikk anbefalt via Ravelrys Iceland-gruppe, Nálinn. Den ligger i Laugarvegur 8, og jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg kom dit. Da jeg bodde på Island, lå det nemlig en rimelig sørgelig butikk der. Den var mest for bestemødre med sans for glorete broderier, og så overlesset at man knapt kunne finne noe som helst, og langt mindre få lyst til å kjøpe noe. Nå var dette omgjort til en luftig butikk med masse lekkert luksusgarn, og betjening man har lyst til å spandere kaffe på. Og det aller, aller beste: de hadde Knit Picks Harmony. Til salgs. Et helt sett.



Jeg har aldri strikket med så deilige pinner noen gang, tror jeg. Det var virkelig verdt hver krone! I tillegg elsker jeg muligheten til å bytte pinnestørrelse og trådlengde uten å blunke. Fantastisk, særlig når man skal prøve. Da overfører man enkelt og greit strikketøyet på en skikkelig lang snor, tar av pinnene, fester på sånne lilla stoppeklosser, og får prøvd herligheten i realistisk størrelse uten at det er noe stress, og uten å miste masker. Herlig!

Hele settet i mappe kostet 8900 islandske kroner, oversatt til snaut 500 norske kroner minus tax free. Det er det verdt! Garnet der var nokså dyrt, men lekkert. Etter litt kjapp hoderegning (både på valuta og antall kilo i tillatt bagasje), kom jeg frem til at det meste av garnet var til salgs for en tilsvarende eller rimeligere penge hos Mer Garn, som jeg linker til på venstresiden her. Det er allikevel veldig fint å kunne få kjenne, fikle, kose og sikle litt på garnet ute i den virkelige verden.

Til sist tok jeg meg en tur på min desiderte favorittbutikk i Reykjavik, Fríða Frænka i Vesturgata 3. Den er egentlig ikke hobbyrelatert, men et funn for loppis-entusiaster. Innerst i et hjørne hadde de en svær kurv med superbillige knapper fra femtitallet. Jeg fikk med meg en god slump hjem:

Pakker, hurra!

Det anbefales virkelig å gifte seg. Da får man så masse pakker!
Jeg skal ikke vise frem alt her, dette er tross alt en strikkeblogg, men jeg måtte bare vise frem den pakka som overrasket aller mest:



Nøstebarn-boka (en av få strikkebøker til barn som jeg ikke har kjøpt meg selv) og to nøster Merino Lammeuld!

Eller som min kjære sa: Hvor er det blitt av gaven til meg?!

Fornuftig som han er, skjønte han kjapt at svaret på det spørsmålet er soleklart: Gaven er en kone som strikker varme og deilige ting både til ham selv og barna våre. Kan det egentlig bli bedre?

Gaven kom fra fetterne mine, som mistenkes for å være smuglesere av denne bloggen. Tusen takk!

Samme dag som Nøstebarn-gaven kom, fikk jeg også siste pakke fra Hemmelig Venn på Hobbyforum. Og jammen var det ikke fra den jeg hadde sendt til selv! En skikkelig bortskjemmingspakke, var det.

Sjokoladeovertrukne jordbær, lekkert sjalgarn fra Marie Victoria og mønsteret til Estonian Garden Wrap av Evelyn A. Clark.



Tusen takk!

Og til sist har jeg fått en liten gave til meg selv fra meg selv, via Capris:

Lykke

Det kan kanskje komme som en overraskelse at en perfeksjonist kan være lykkelig med noe uferdig. For en stund siden hadde jeg kanskje ikke trodd det selv, heller.

Nå har jeg prøvd det, og dette bildet bør kunne brukes som bevis:


Nygift i strålende solskinn: Bruden med sitt uferdige Swallowtail.

Det endte med at jeg gjorde som min navnesøster, og det var ingen andre enn meg selv som la merke til det. Etterhvert skal jeg strikke også den siste lily of the walley og få på noen peaked edges, men det blir ikke i dag, og sannsynligvis heller ikke i morgen.

Til dere som har tenkt på oss og sendt gratulasjoner: Tusen, tusen takk!

Tid

Det blir ikke mye verken av strikking eller blogging for tiden, og det til tross for at jeg har et sjal som må være ferdig om halvannen uke. Da er nemlig Den Store Dagen™. Jeg er kommet et stykke, er ferdig med Budding Lace 1 & 2, men kløner fælt med overgangen til Lily of the Valley border 2. Her er noen ting jeg har lært underveis:

1. Når man øker antallet repetisjoner i mønsteret, får dette følger for maskeantallet på pinnene. Det holder ikke å vite dette. Man må ta hensyn til det også.
2. To diagrammer holder ikke nødvendigvis samme maskeantall. Derfor må man regne seg frem til et antall repetisjoner som passer.
3. Det kan være lurt å regne på dette før man bestemmer seg for at man har laget mange nok repetisjoner og begynner rett på neste diagram.
4. Opprekking er kjedelig.
5. Det kan også lønne seg å regne riktig.
6. Opprekking er frustrerende.
7. Selv om man har regnet riktig, kan det lønne seg å følge med når man strikker et nytt diagram for første gang.
8. Det går ikke an verken å rekonstruere eller fjerne (k1, yo, k1, yo, k1) med påfølgende p5tog på en elegant måte når man selv er et par runder lenger opp.
9. Opprekking tar tid!

Jeg er altså kommet så langt at jeg nå sitter og rekker meg tilbake til å begynne på Lily of the Valley på nytt igjen, etter at jeg glemte å følge med på slutten av mønsterlinja i første mønsterrad. Hurra. Det er kanskje ikke så rart, siden denne strikkingen ble unnagjort i min brors konfirmasjon i helga. Handlingsrekka ovenfor ble utført i løpet av Norsk Litteraturfestival. Siden jeg kom tilbake fra disse to begivenhetene har jeg vært såpass irritert på meg selv at jeg har latt det gå ut over strikketøyet. Dessuten har det vært hysterisk travelt på jobb (den O' store Sommerinnspurten, alt må være ferdig før man drar på sommerferie), så jeg har rett og slett ikke orka konsentrere meg. Hjernen har vært overopphetet.

Men i dag skal jeg sette meg ned med dette igjen. Jeg skal ingen steder, og har ingenting annet på tapeten enn å vaske litt klær (og det er det jo strengt tatt maskina som gjør), vaske opp littegrann og kanskje bake en kake eller to. Det burde være overkommelig. Når dette sjalet er over, har jeg tenkt å love meg selv en lengre ferie fra pliktstrikking. Da skal jeg verken slanke garnlager, ta imot bestillinger eller sette deadliner for meg selv. Da skal det være BARE kos. For å hjelpe meg med det, har jeg disse to perlene på plass:



Maskeball av Tine Solheim og Strikk - en reise til indre ro av Kari Hestnes. Førstnevnte har noen helt utrolige plagg som jeg er nødt til å lage. Og for første gang noen sinne, tror jeg: Skikkelig fine strikkeplagg for gravide! Det finner jeg stort sett bare i nokså ulekre former på amerikanske mamma-nettsteder. Nå spørs det vel om det er så mye vits i å strikke disse denne gangen, siden jeg nå er over halvveis, men de kan være kjekke å ha i bakhodet.

Før jeg tar med meg Agnar Mykle og strikkepinner ut i sterk sol og plussgrader, tenkte jeg å svare på denne, som jeg fant hos Bea:

1) Hva gjorde du for ti år siden?
Jeg gledet meg nok storveis til å bli ferdig på ungdomsskolen, var nervøs for å synge på avslutningsfesten og planla hva jeg skulle ha med meg på årets kortur til Polen.

ETA: Jeg har faktisk regna feil! Det var det jeg gjorde sommeren for 9 år siden. Sommeren før gledet jeg meg nok bare til å ta sommerferie, og årets kortur til Østerrike. Som enkelte allerede har rukket å påpeke: Jeg er bare barnerumpa. *fnis* (Og ikke særlig god i matematikk.)

2) Hva er 5 ting på å-gjøre-lista mi i dag?
Rekke opp litt på sjalet og forhåpentligvis gjøre meg ferdig med èn mønsterrapport.
Vaske opp.
Vaske arbeidsklær til min kjære.
Bake wienerbrød.
Slappe av og lade opp.

3) Snacks jeg liker:
Nå for tiden er favorittene melon, plommer, de ekstra søte cherrytomatene, kanelkjeks og alle former for is, særlig den nye Frutz-isen med mango.

4) Ting jeg ville gjøre dersom jeg var millionær (eller billionær):
Gitt masse penger til Leger Uten Grenser og adoptert en liten flokk fadderbarn.
Straks gått i gang med oppussing av kjøkken og bad, og fått noen andre til å gjøre jobben.
Betalt ned lånet til foreldrene mine og spandert en lang ferie på hele familien.
Kjøpt en god hybridbil og tatt førerkort.
Laget meg et lysthus ute i hagen, hvor det ville være masse bøker og garn.

5) Steder jeg har bodd:
Eidsvoll, Oslo, Reykjavik, Bærum, Ås

6) Disse folka vil jeg vite mer om:
Badegakka, Ane og Mildrid.