Noen ganger tar ting t i d. Noen ganger er det fordi det er vanskelig. Noen ganger er det fordi det er kjedelig. Noen ganger er det fordi det er stort. Noen ganger er det fordi man må gjøre noe annet innimellom. Enkelte ganger blir ting til og med liggende uten at noe av dette gjelder. Det må være lov til å spørre seg om hvorfor det ...
Svigerfar fikk dette paret til jul i fjor:
Jeg satte sporenstreks i gang med et par til, for dette var morsomt, kjapt og en grei metode for å kvitte seg med Lopi-rester. Det gikk bra, en stund. Men så, hva skjedde?
Ja, den gapende tøffelen lurer også. For et par dager siden satte jeg meg faktisk ned og gjorde ferdig den andre. Det tok til sammen fire timer. Hvor lenge har jeg hatt dårlig samvittighet for dette? I nesten 10 måneder. Forstå det, den som kan.
Jeg har sett andre som har greid å tømme kurven helt for sånne flyvende greier. Jeg har nå igjen fire stykker før jeg kan ta av. Det hadde vært deilig, det.
Jeg må bare grue meg litt først.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
Sånne flyvende objekter, ja. Flink du er som har tatt opp kampen. Jeg tok opp kampen her, men plutselig slo panikken meg da jeg nærmet meg seier. Måtte starte på en del nye prosjekter, og da var jeg i gang igjen.
Skikkelig flotte høsttøffler du har laget! Det er rart med sånne strikketøy som blir ufoer. Det er ikke alltid så logisk, og ofte er det jo ikke mange timene med arbeid før en er ferdig. Godt å få gjort ferdig litt ufoer innimellom :)
Ja, det er rart med det... Jeg hadde en gang en halvferdig genser liggende i nesten et år. Bare fordi jeg ikke gadd å prøve den på for å se om jeg skulle begynne med mønster. Forstå det den som kan ;-) Finfine tøfler. Ser ut til at de sitter godt på også.
Legg inn en kommentar