Huset er lysegrønt

I vår gikk mannen og jeg løs på den ganske overveldende oppgaven å male huset vårt. Med to små barn, to fulle jobber og absolutt minimalt med oppholdsvær, og et hus som måtte både vaskes og skrapes, så vi ikke spesielt lyst på oppgaven. Da var det at en av mannens beste venner meldte seg selv frivillig til å hjelpe oss, og han tok attpåtil på seg jobben med å tromme sammen et dugnadslag som kunne møte her i en uke for å hjelpe oss. Alle måtte reise fra utlandet for å komme, så dette er en rørende innsats. Forsynet reduserte arbeidslaget vårt med 50 %, da to av fire ble rammet av dødsfall i familie og omgangskrets, men to solide karer stilte opp og hjalp oss, i møkkavær uten like.

Hvordan lønner man denslags, foruten i takknemlighetsgjeld? Jeg visste ikke, men den initiativrike engelen hadde et eget forslag. Han har nemlig fått et par sokker av meg før, så han ser verdien i noen hundre meter ullgarn. "Jeg vil ha et sokkepar til!" - sa han. Og kompisen kunne ikke være ringere, så han ville ha sokker, han også. Og gjerne noe fint til dama.

Her er altså sokkene, begge i størrelse 43:

Det første paret er strikket etter oppskrift, og de ble fine, om jeg skal si det selv. Det er ikke så lett å finne fine herresokker som ikke gjør en døden nær av kjedsomhet, men disse virker, syns jeg. Dessuten gjorde de seg godt i ensfarget garn.

Oppskrift: Diamond Gansey Socks av Wendy D. Johnson fra boka Socks from the toe up
Garn: 120g Silja sokkegarn
Pinner: 2 mm

Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Den sokkeboka er gull. Jeg har strikket ganske mange forskjellige par sokker fra den boka (her, her og her) brukt mange av teknikktipsene og generelt lært en god del. Anbefales, anbefales, anbefales!

 Dugnadssjefen sjæl fortjente noe ekstra spesielt, syntes jeg. Han fikk derfor egendesignede sokker:

 Med hus på!

Oppskrift: Min egen, improviserte

Garn: 100g PT5 sport

Pinner: 3 mm

Og siden begge sokkene er strikket fra tåa og opp (såklart!), avsluttes disse sokkene, som dette blogginnlegget, med et stort TAKK!