Garnoppnøsting er det
nest kjedeligste jeg vet. Når jeg har bestemt meg for hva jeg skal strikke og endelig er ferdig med forrige prosjekt, vil jeg starte
straks. Derfor er det greit med litt barnearbeid. Når Hespetre Junior hjelper til med nøstinga, tar det foreløpig tre ganger så lang tid og en god del mer roping enn når jeg gjør det selv, men det er utvilsomt koseligere. Når han bare blir litt større, kan dette garantert sortere under
inntektsbringende arbeid.
Fire nøster senere, og jeg er klar. Den lille barnearbeideren har fått vesten sin. Lillebroren min har fått ei strikkejakke. Nå er det
min tur, og jeg vil ha en
Sweet Vanilla Tunic i fargen Ruby Thursday sammen med siste sesong av Tru Blood på DVD. Mmm!
Innlegg
2 kommentarer:
Vil tro han vil synes det er litt morsommere enn å gå med søpla for å si det sånn!;)
Haha... Veldig enig med Frk. Badegakk for å si det sånn! Har en på 3,5 som elsker Nøstemaskinen. Han er så fan av den at han liker å besøke den lokale huslfiden siden de har en sånn skrudd fast i bordet der... Jeg kan gå i evigheter rundt i butikken mens han sitter der og sveiver.... :)
Legg inn en kommentar