FO: Fagforeningsgenser

Jeg slutter aldri å forundre meg over en del ting: 

1. At det skal være så vanskelig å få gjort ting ferdig om man har lagt det fra seg. 

2. Hvor kjedelige ting blir, bare over natta, av at man tar seg en liten pause. 

3. At jeg gidder å strikke med Nøstebarngarn og lignende sytråd. 

4. Hvor handicappet man blir av et lite sår på fingeren.

Denne genseren ble påbegynt på fagforeningskurs, og jeg raste gjennom bolen i løpet av én kursdag. Intense dager! Så kom dag to, og da skulle jeg strikke erme. Det var verre. Først strikket jeg nesten ferdig ett erme, før jeg irritert rekket opp alt sammen, fordi jeg hadde felt i feil tempo. Så strikket jeg et halvt erme i det som burde være rett tempo etter den logikken som fikk meg til å rekke opp det første. Så oppdaget jeg at det var det første som var riktig, og rekket opp igjen. Så strikket jeg ett riktig erme, og så skar jeg meg i den venstre tommelen med en brødkniv. Dermed var det gjort. Genseren ble lagt fra seg.

Målet for påsken var å gjøre genseren ferdig, og her er den:

Fagforeningsgenser
Mønster: Bestefartrøye fra Strikk til Nøstebarn
Garn: 80 gram Filcolana New Zealand Lammeuld
Pinner: 2,5 mm og 3 mm
Tidsbruk: 3 uker

Fagforeningsfolk er ikke bare snille og greie. Av og til må de også være tøffe.  Hodeskalleknapper fra Nálin i Reykjavík.

Påska har for det meste gått med til omgangssyke, men litt kos har vi også fått inn. Dette kalles multitasking: Tegning med sønnen, strikking og kjøkkenkos.