Om flyvende objekter

Noen ganger tar ting t i d. Noen ganger er det fordi det er vanskelig. Noen ganger er det fordi det er kjedelig. Noen ganger er det fordi det er stort. Noen ganger er det fordi man må gjøre noe annet innimellom. Enkelte ganger blir ting til og med liggende uten at noe av dette gjelder. Det må være lov til å spørre seg om hvorfor det ...

Svigerfar fikk dette paret til jul i fjor:

Jeg satte sporenstreks i gang med et par til, for dette var morsomt, kjapt og en grei metode for å kvitte seg med Lopi-rester. Det gikk bra, en stund. Men så, hva skjedde?

Ja, den gapende tøffelen lurer også. For et par dager siden satte jeg meg faktisk ned og gjorde ferdig den andre. Det tok til sammen fire timer. Hvor lenge har jeg hatt dårlig samvittighet for dette? I nesten 10 måneder. Forstå det, den som kan.

Jeg har sett andre som har greid å tømme kurven helt for sånne flyvende greier. Jeg har nå igjen fire stykker før jeg kan ta av. Det hadde vært deilig, det.

Jeg må bare grue meg litt først.

FO: Yellow submarine

Mens jeg strikket på de gule sokkene, lurte jeg på hvem som skulle få dem av meg. Det funker ikke å gå med dem selv, ikke engang hjemme, det visste jeg. Så var det dét, da. Hvem? Jeg har noen kandidater, og alle sammen er sokkeverdige. Men hvilken var den beste? Mens jeg tenkte på dette, begynte jeg å se meg litt rundt i huset mitt. For en som ikke liker gult, er jeg jammen omringet av mye av fargen. Jeg bor i et gult hus med gul garasje og gult uthus. Gult kjøkken, gult bad, og tidligere var det jammen tre gule soverom her. Nå er det bare ett gult soverom igjen, men dog.

Ekteparet som eide huset før oss bygde dette huset selv, og bodde her i over femti år. De må ha elsket gult. De flyttet bare like over veien, og vi har stadig hatt kontakt siden vi flyttet hit. I vinter døde mannen, og den søte kona ble alene etter over 50 år med å snakke i munnen på mannen sin. Hun ville ikke ha blomster eller annet ved begravelsen, men kanskje hun vil ha en liten kosegave nå på høsten? Det er iallfall et forsøk verdt.

Her er altså gaven, den gule gaven. Jeg har kalt den Yellow Submarine, etter følelsen man tidvis får av å bo her.

Yellow Submarine
Mønster: Rivulets socks av Wendy D. Johnson
Garn: ca. 100 gram PT5 sport
Pinner: 2,5 mm
Tidsbruk: Halvannen uke med sykt mye å gjøre på jobben

Prøvde en del nytt på disse sokkene. Den tidligere nevnte tå-opp-metoden, ny form for baklengs-hæl og så prøvde jeg meg på italiensk felling, men det ble for mye for min slitne hjerne. Jeg endte meg å strikke de to siste rundene som i italiensk felling og felle med EZs sydde felling, etter å ha prøvd å sy sånn som det står i den italienske en 4-5 ganger og gitt opp. Det funka fint, det. Men én dag. Da! Kanskje noen kan forklare med forskjellen? Gjerne med teskje eller video.

FO: Flatfot

Mitt første virkelig gyselige sokkepar er ferdig. Det er ikke ofte jeg strikker ferdig noe jeg selv syns blir stygt, men her hadde jeg egentlig ikke noe valg. Garnet måtte brukes opp.

Her er "herligheten", jeg er omtrent like fornøyd med den som med omgivelsene: Ugress i plattingen og druknede potteplanter.


Flatfot
Oppskrift: Improviserte tå-opp
Garn: Conjoined Creations Flat Feet
Pinner: 2,5 mm
Tidsbruk: Ca. 1 uke med intens motvilje.

Rett nok er det en fiffig idé å strikke av noe flatt, men når resultatet er et strikketøy som er så ujevnt at det ser ut som du lærte strikkekunsten forrige uke, er det ikke mye morsomt å holde på. Det ble litt bedre av at jeg vrengte dem, men ikke all verden. Ikke passet strikkefastheten noen oppskrift heller, enda jeg byttet pinner og byttet pinner. Og så kommer min største innvending mot sokkene: Sokker som ikke hører sammen? Jo, det er det sikkert mange som vil ha (meg selv inkludert), men det er kanskje en fordel at foten og leggen på samme sokk matcher? I tillegg ble det noen skjemmende hull i hælen, godt hjulpet av nudel-garnet, og stram felling. Ikke mitt beste verk, nei. Det er som om misnøyen med garnet brer om seg.

Jeg ble dog fornøyd med et par ting på sokken. Det første må vel være hvor bra de faktisk passet inni mine vakre Crocs Mary Jane. Det neste er den fiffige ribben jeg fant på selv:

Den begynner litt der den selv vil, helt etter innfallsmetoden.

Mannen min er hjertens enig i at dette ble stygge sokker, men til tross for det, er det faktisk noen her i verden som var fornøyd med dette strikketøyet. Nød lærer naken kvinne å spinne, og det samme gjør åttiårslag med tenåringsgutter. Broder'n er en flink og ivrig strikker, men det er ikke ofte han kaster seg over et strikketøy som er a) mitt b) sokker og c) på tynne pinner.

Hespetre gjør noe hun ikke kan (igjen)

Selv om jeg avsluttet deltakelsen i årets lue-along etter halvgått løp, går jeg på en ny lang samstrikk med friskt mot. Sokker, denne gangen, til alles overraskelse. Det er Sockdown! Ravelry, hvor man skal utfordre seg selv med et sokkepar og en ny teknikk hver måned.

Denne måneden er utfordringen å strikke ensfarget eller i semi-solid farge, og de har valgt fargen for oss også. Grøss og gru. Det måtte jo være gult, min hat-farge nr. 1. Nuvel. Jeg går løs på utfordringen med solbriller på og hvitvin (kan jo ikke forbedre ødelegge fargen med rødvinssøl) lett tilgjengelig. Denne gangen måtte jeg faktisk kjøpe garn, selv om det ikke står på budsjettet, for gult - nei det har man ikke.

Uansett: Jeg har satt meg tre ting fore. Ikke bare skal jeg strikke i gult, og strikke sokker av månedens designer Wendy D. Johnson, jeg skal lære meg en ny teknikk. Derfor prakker jeg på dere det som muligens er den tregeste og mest skravlete strikke-tutorialen jeg har vært borti: Cat Bordhi viser hvordan man gjør Judy Beckers magiske (og usynlige) doble opplegg.


Sånn så det ut da jeg var ferdig:

FO: Kjekk og kjapp

Onsdag fant jeg ut at sønnen trengte en ny vest som han kunne ha på seg i kommende lørdags bursdagsfeiring. Med den lille strikketiden jeg har til rådighet hver dag, betyr det reserstrikking. Men jeg ble faktisk ferdig, og den lille festløven sjarmerte samtlige. Her er han, i et sjeldent øyeblikk ved bordet.

Kjekk og kjapp
Oppskrift: Pickles' Spinnville flettevest
Garn: 100 g Cascade 220 Superwash
Pinner: 4,5
Modell: Hespetre Jr. og Dyrene mine. Yndlingsbok!

Det mangler riktig nok kanting rundt ermene, men man kan da ikke være så fryktelig fin på det ...