Ting jeg har lært om bleiebukser

Nå har ikke jeg vært tøybleiemamma i mer enn fire måneder, og det finnes mange der ute med adskillig mer erfaring på baken. De må gjerne komme med innspill og tillegg. Allikevel drister jeg meg til å komme med noen av de erfaringene jeg har gjort meg så langt, sett fra et strikkeperspektiv:


#1: Om mengde
Du trenger mange. Mange! Jeg har lest diverse steder at du trenger 2-3 dagbukser og 1 nattbukse i hver størrelse. Du bør lage mange fler enn det. Årsak: Du har mye bedre tid FØR ungen er født enn etterpå. Så når det ligger noen bleiebukser til vask (håndvask, urk) må du ha noe annet å ha på, for det kan ta lang tid før du har overskudd til å gjøre noe med dem. Ditto med lanolinisering. Visst virker lanolinen selvrensende, men jeg tror ikke at jeg hittil har vasket bleiebukse fordi den har luktet urin, det har vært fordi den ikke er tett lenger og har trengt et nytt lanolinbad, eller fordi det har skjedd et lite uhell. I begynnelsen må man regne med en del av dem.


#2: Om type
Her vil jeg komme med rent subjektiv erfaring, for jeg vet at mange andre ikke har samme erfaring som meg. Det sies at bleiebukser skal være luftig strikket, og at de ikke behøver å være tette noe sted, egentlig, fordi det er nok at bleia inni ikke kommer i kontakt med tøyet utenfor. Denne erfaringen stemmer ikke hos oss. Både Helios og Nøstebarn opererer med dagbukser (over, til venstre) versus nattbukser (over, til høyre). Dagbuksene skal strikkes i 2-trådsgarn, og være luftige, mens nattbuksene skal strikkes i tretrådsgarn og være mer massive. Jeg innrømmer gladelig å være såpass kvasi at det brukes papirbleier om natta. Rett og slett fordi de holder så lenge at man ikke må opp og skifte i mørket. Men nattbuksene er i ivrig bruk her allikevel, for det er virkelig de som holder best. Muligens blir det en selvoppfyllende profeti, men nattbuksene brukes mest fordi de er tettest, noe som fører til at de blir tettere av å brukes mye. Dagbuksene har vi iallfall ikke fått helt dreisen på, jeg syns de ofte lekker en del ved sømmen og ved lårene. Vi har bleiebukser av typen Nøstebarn dagbukse/Helios' Knerten, Nøstebarn nattbukse/Helios' Dagny, Curly Purly og Turtle butt.

Om utseende og grad av underholdning i strikketøyet skal legges til side, vil jeg si at Nøstebarn nattbukse/Helios Dagny og Curly Purly er våre desiderte favoritter i bruk.


#3 Om garn:
Som tidligere sagt: Det skal i teorien være nok å strikke bleiebukser av tynt garn på tynne pinner, men her i huset er de ikke så gode i bruk. Det er mulig vi har en stortisser, men altfor tynne bleiebukser holder ikke bra nok her. Visst får du en litt nettere bleierumpe da, men det er ikke all verden til forskjell, etter min mening. Våre beste bleiebukser er strikket i litt tykkere garn (3-trådsgarn, Fritidsgarn, Lizzie's Wonderland BFL, Mor Aase ullgarn), men vi hadde også noen knallgode Curly Purlyer da Hespetre Jr. var nyfødt som var strikket i PT2. I oppskriftene står det ofte at man skal strikke med 2-trådsgarn på pinne 5, men disse Curlyene tror jeg må ha vært strikket på mindre pinner. Husker du, Mammadragen?

For å legge til det elementære, og det viktigste: Garnet må være i ren ull, og det må ikke være superwash. Det MÅ ikke være lanolingarn, men kan gjerne være det. Uansett må bleiebuksene lanoliniseres med jevne mellomrom.


#4: Om fasong:
Da Hespetre Jr. var nyfødt, hadde han lår på størrelse med de tykkeste strikkepinnene mine. Vi strevde og strevde med å finne en bleieløsning som faktisk var tett, og jeg måtte løpe ut 5 dager etter fødselen for å kjøpe mer klær i str. 50 fordi vi hadde så mange uhell. De formsydde bleiene vi hadde var altfor store, og brettebleiene ble for løse i lårene, uansett hvordan vi brettet, brettet annerledes, festet eller kledde på. Til slutt endte vi med å bruke papir i en periode, for å få noe som holdt. Men heller ikke det ble tett rundt lårene. Da ble løsningen papirbleie med bleiebukse utenpå.

Etter min mening har den perfekte bleiebukse denne formen:

• Lang og smal i fasongen, men tøyelig. Det gjør ingenting om den når til oppunder armene i begynnelsen. (Alle som har skiftet en opp-etter-ryggen-bleie kan skrive under på den!)
• Den har snor i livet, så den passer selv om den er litt stor.
  
• Den har en eller annen for for ribb øverst, og er strikket høyere bak. Gjerne 2-3 cm, bleierumper tar mye plass.
  
• Den har en tett, men elastisk kant ved lårene. Denne kanten bør sitte inntil på selv tynne lår, men være såpass elastisk i fellinga (fell på pinner som er 2 mm større enn de du strikket med) at den også passer når barnet vokser, eller på litt rundere barn.
  

Det var det for denne gang, det er mulig det blir fler innlegg som dette. Om du er interessert i tøybleier, finner du en instruksjon i lanolinisering av bleiebukser her, og masse informasjon på TettInntil.