FO: Stripey

Vi har hatt en drøy uke uten internett, og da rekker man jammen mye. Jeg har ommøblert halve huset, kommet til bunns i klesvasken og tatt den store garnomorganiseringen anno 2009. I min husmoderlige iver har det merkelig nok ikke blitt så mye strikking, men jeg har fått ryddet en del i strikkestæsjet, og fått ferdig Februarlua:



Stripey fra Torirot design
Garn: ca. 75 g Rauma tretråds strikkegarn fra garnlageret
Pinner: 3 og 3,5 mm
Tidsbruk: En ukes tid
Selskap: Poirot
Modell: Lillebror Ola

Jeg var ikke spesielt motivert for denne lua, ettersom jeg nå er blitt rimelig lei fargearbeider. Men er man med, så er man med. På knitalong, altså. Nå kommer det snart nye muligheter for mars, så jeg håper å slippe billigere unna denne gangen. Om resultatet? Joda, jeg er fornøyd. Ok strikketøy, fint å få brukt opp litt garn fra lageret, og endelig en lue jeg kan tenke meg å ha selv. Broder'n er bare modell, lua får han ikke. Han er storprodusent av strikkede luer selv, så han trenger den ikke heller. Dessuten var den visst i trangeste laget for ham. Jeg tror ordet "badehette" ble brukt i beskrivelsen. Ikke noe man ikke kan ordne med litt blokking. Dessuten tror jeg han er tjukkere i huet enn søsteren sin.

FO: Ugler i snøen

Det er fint lite mose ute, selv om vi vanligvis har bra med det i plenen. Ugler har vi, åkke som.


Ugler i snøen a.k.a. Trondheimsstrikketøy
Mønster: Owl Baby Vest av Jodi Haraldson (Ravelry)
Størrelse: 4-6 mnd.
Garn: 80 gram Twilleys of Stamford Sincere Organic Cotton + litt brunt til øyne
Pinner: 3,5 og 4 mm + flettepinne
Tilbehør: 2 knapper
Tidsbruk: En helg
Selskap: Slekt og venner i Bartebyen

Veldig fornøyd med denne, søte ugler på søt gutt. Min sønn har arva sin fars tjukke hue og ettersom jeg valgte å bytte det opprinnelige ullgarnet med svært lite tøyelig bomull, ble halsåpningen for trang. Rekke opp litt, og legge på knapper på den ene skuldra, og vips! problem løst.

Har du lyst til å strikke deg en vest i februar du også? Ta en titt på Vestuary-gruppa på Ravelry!

Ting jeg har lært om bleiebukser

Nå har ikke jeg vært tøybleiemamma i mer enn fire måneder, og det finnes mange der ute med adskillig mer erfaring på baken. De må gjerne komme med innspill og tillegg. Allikevel drister jeg meg til å komme med noen av de erfaringene jeg har gjort meg så langt, sett fra et strikkeperspektiv:


#1: Om mengde
Du trenger mange. Mange! Jeg har lest diverse steder at du trenger 2-3 dagbukser og 1 nattbukse i hver størrelse. Du bør lage mange fler enn det. Årsak: Du har mye bedre tid FØR ungen er født enn etterpå. Så når det ligger noen bleiebukser til vask (håndvask, urk) må du ha noe annet å ha på, for det kan ta lang tid før du har overskudd til å gjøre noe med dem. Ditto med lanolinisering. Visst virker lanolinen selvrensende, men jeg tror ikke at jeg hittil har vasket bleiebukse fordi den har luktet urin, det har vært fordi den ikke er tett lenger og har trengt et nytt lanolinbad, eller fordi det har skjedd et lite uhell. I begynnelsen må man regne med en del av dem.


#2: Om type
Her vil jeg komme med rent subjektiv erfaring, for jeg vet at mange andre ikke har samme erfaring som meg. Det sies at bleiebukser skal være luftig strikket, og at de ikke behøver å være tette noe sted, egentlig, fordi det er nok at bleia inni ikke kommer i kontakt med tøyet utenfor. Denne erfaringen stemmer ikke hos oss. Både Helios og Nøstebarn opererer med dagbukser (over, til venstre) versus nattbukser (over, til høyre). Dagbuksene skal strikkes i 2-trådsgarn, og være luftige, mens nattbuksene skal strikkes i tretrådsgarn og være mer massive. Jeg innrømmer gladelig å være såpass kvasi at det brukes papirbleier om natta. Rett og slett fordi de holder så lenge at man ikke må opp og skifte i mørket. Men nattbuksene er i ivrig bruk her allikevel, for det er virkelig de som holder best. Muligens blir det en selvoppfyllende profeti, men nattbuksene brukes mest fordi de er tettest, noe som fører til at de blir tettere av å brukes mye. Dagbuksene har vi iallfall ikke fått helt dreisen på, jeg syns de ofte lekker en del ved sømmen og ved lårene. Vi har bleiebukser av typen Nøstebarn dagbukse/Helios' Knerten, Nøstebarn nattbukse/Helios' Dagny, Curly Purly og Turtle butt.

Om utseende og grad av underholdning i strikketøyet skal legges til side, vil jeg si at Nøstebarn nattbukse/Helios Dagny og Curly Purly er våre desiderte favoritter i bruk.


#3 Om garn:
Som tidligere sagt: Det skal i teorien være nok å strikke bleiebukser av tynt garn på tynne pinner, men her i huset er de ikke så gode i bruk. Det er mulig vi har en stortisser, men altfor tynne bleiebukser holder ikke bra nok her. Visst får du en litt nettere bleierumpe da, men det er ikke all verden til forskjell, etter min mening. Våre beste bleiebukser er strikket i litt tykkere garn (3-trådsgarn, Fritidsgarn, Lizzie's Wonderland BFL, Mor Aase ullgarn), men vi hadde også noen knallgode Curly Purlyer da Hespetre Jr. var nyfødt som var strikket i PT2. I oppskriftene står det ofte at man skal strikke med 2-trådsgarn på pinne 5, men disse Curlyene tror jeg må ha vært strikket på mindre pinner. Husker du, Mammadragen?

For å legge til det elementære, og det viktigste: Garnet må være i ren ull, og det må ikke være superwash. Det MÅ ikke være lanolingarn, men kan gjerne være det. Uansett må bleiebuksene lanoliniseres med jevne mellomrom.


#4: Om fasong:
Da Hespetre Jr. var nyfødt, hadde han lår på størrelse med de tykkeste strikkepinnene mine. Vi strevde og strevde med å finne en bleieløsning som faktisk var tett, og jeg måtte løpe ut 5 dager etter fødselen for å kjøpe mer klær i str. 50 fordi vi hadde så mange uhell. De formsydde bleiene vi hadde var altfor store, og brettebleiene ble for løse i lårene, uansett hvordan vi brettet, brettet annerledes, festet eller kledde på. Til slutt endte vi med å bruke papir i en periode, for å få noe som holdt. Men heller ikke det ble tett rundt lårene. Da ble løsningen papirbleie med bleiebukse utenpå.

Etter min mening har den perfekte bleiebukse denne formen:

• Lang og smal i fasongen, men tøyelig. Det gjør ingenting om den når til oppunder armene i begynnelsen. (Alle som har skiftet en opp-etter-ryggen-bleie kan skrive under på den!)
• Den har snor i livet, så den passer selv om den er litt stor.
  
• Den har en eller annen for for ribb øverst, og er strikket høyere bak. Gjerne 2-3 cm, bleierumper tar mye plass.
  
• Den har en tett, men elastisk kant ved lårene. Denne kanten bør sitte inntil på selv tynne lår, men være såpass elastisk i fellinga (fell på pinner som er 2 mm større enn de du strikket med) at den også passer når barnet vokser, eller på litt rundere barn.
  

Det var det for denne gang, det er mulig det blir fler innlegg som dette. Om du er interessert i tøybleier, finner du en instruksjon i lanolinisering av bleiebukser her, og masse informasjon på TettInntil.

Forskudd på arv

Lillefamilien har vært på besøk hos morsslekta i Trondheim i helga. Når de eldste familiemedlemmene begynner å bli skrøpelige til beins, er det enklere å ta med seg den yngste på visitt enn omvendt. Vi hadde en knallkoselig helg, mens resten av Østlandet sloss med snøen.

På strikkefronten har det også lønt seg. Jeg er straks ferdig med et lite reiseprosjekt (eget innlegg kommer), og på tross av at jeg ikke hadde lagt inn noe garnshopping i programmet, snublet vi over Jens Hoff på Trondheim Torg. Jeg fikk tusle og pusle og kjøpe garn både til meg og til kusina mi, mens mannen tok barnevogna og gikk seg en tur (til morsdagspresang-butikken). Jeg fikk rotet med meg tre nøster deilig økologisk babyull (som skal bli nok et eksemplar av det jeg strikket på reisen):


Dernest fikk jeg omsider klørne i et garn jeg har hatt lyst til å prøve lenge:

Dette blir nok en halsvarmer til meg, tenker jeg.

Så til overskrifta: Mine besteforeldre, Hespetre Juniors oldeforeldre, er svært generøse mennesker. Ikke bare fikk vi to sett hverdagstallerkner, ti stastallerkner, isformer, reisepenger og en sykkel, vi fikk noe jeg vil kalle et forskudd på arv. Min snille håndarbeidende mormor har ikke kastet noe av restegarnet sitt, men sirlig oppbevart det i tilfelle noe skulle komme til nytte. Nå skal de flytte fra enebolig og over i leilighet, og har følgelig litt mindre plass på loftet. Da vanket det en hel søplesekk med restegarn på undertegnede. Herlig! Jeg fikk ikke med meg alt nå (da ville det blitt overvekt på flyet), men denne vakre buketten med Finull(?) fikk sneket seg med i kofferten.


Og hva passer bedre enn at denne ankom (og måtte graves ut av postkassa) selvsamme dag?

Æ glær mæ!

På Facebook finnes det en gruppe som heter A bad day of fishing is better than a good day of work. Jeg kunne ikke si meg mer enig: En dårlig dag med strikking er bedre enn en god dag med husarbeid. Dessverre er sistnevnte mer nødvendig, særlig når Roteféen tydeligvis har vært på besøk mens vi har vært borte. Nuvel, jeg sniker meg til et lite øyeblikk ved kjøkkenbordet, og håper at rotet blir borte mens jeg sitter der.


I morgen skal jeg på spinnekurs!

Til Hespetre

Jeg har tidligere prøvd å påkalle Garnnissens oppmerksomhet, uten hell. Da ble det tydelig for meg at Garnnissen ikke leser denne bloggen. Siden den tid har jeg funnet ut hvordan det skal gjøres. Jeg satte ut en salatbolle i hagen og ventet tålmodig. Det burde vært grøt, men siden jula er over, antok jeg at Nissen er på slanker'n, han som oss andre. I dag fikk jeg denne leveransen:


Cascade 220 Superwash Turkis, Cascade 220 Dusty Rose og Kauni i grønn/blå/lilla.

Garnnissen i vårt distrikt har jammen sikker fargesans. Og hvordan kunne han vite at jeg trengte ny lue?

Dere med mindre nissetekke enn meg kan ta dere en tur på Strikkinnom. Ta 3, betal for 2 Cascade 220.

På pinnene

Egentlig skulle jeg ha kommet meg i gang med februar-lua og strikket et par barselgaver, men så bare måtte jeg noe annet først.

Garnslanking og skuldervarming i ett prosjekt. Hva det blir, får dere se når det er ferdig.