ágætis byrjun

I tillegg til å være et utmerket Sigur Rós-album, synes jeg tittelen er en fin oppsummering over årets første måned i strikkeåret 2009. Det har vært en ok start. Jeg har fått gjort ferdig noe allerede, og jeg har brukt av garnlageret til det. Dessuten har jeg kommet meg et godt stykke på et av strikkeforsettene mine: Å strikke mer til meg selv.


Jeg har omsider begynt på Þyrnirós av Védís Jónsdóttir, tidligere omtalt her. Noen av dere kjenner kanskje igjen rosemønsteret, det er det samme som på Klukka. Den finnes forøvrig i samme Lopi-hefte, men siden det ikke er et særlig praktisk plagg for oss som stadig har puppen fremme halve Norge har strikket den, avstår jeg denne gangen.

Jeg har snudd oppskriften opp ned, og strikker fra toppen for bedre å kunne følge med på at passformen blir fin. Oppskriftene til denne designeren egner seg godt til det. Med magisk løkke og lang kabel trenger jeg ikke engang å bytte ut noe for å få prøvd den. Men siden dette skal bli ei jakke og følgelig mangler knappestolpe og ikke er designet for å dras over hodet, krever det litt basking (og fjerning av briller og andre løse deler) for å få den på seg. Fotografen er på jobb frem til dagslyset blir borte, så dere får nøye dere med kleshengerbilde denne gangen.

En annen fordel med opp-ned-strikking: Jeg kan sørge for at den blir nøyaktig den lengden jeg vil ha den. Lopi-jakka til meg selv ble litt i lengste laget, men det fant jeg ikke ut før plagget var ferdig. Den ble allikevel perfekt til sitt bruk, nemlig å kaste på seg når man skal ut og stappe smokk i gapet til den egentlig-sovende lille gutten i barnevogna, eller kjøring frem og tilbake i den isbelagte hagen.

I 2009 har jeg som forsett å bruke opp så mye jeg kan av det islandske garnet mitt før vi drar tilbake i jula, og jeg er på god vei. Det er vel bare plategarnet og sjalgarnet som gjenstår, og det første er særs velegnet til forsett nr. 3: Å lage mer barneklær til junior.

Alt i alt syns jeg starten har gått bra. Jeg har meldt fra til mannen om at jakka skal bli ferdig i løpet av januar, så han må bidra med pass så jeg får armene fri. Han var ikke vond å be, så denne måneden har jeg til og med fått meg en tur på strikkekafé. Alene var jeg dog ikke, for disse nye vennene fulgte med etter meg hjem *host*. Jeg må nok komme meg mer ut, for mens jeg har vært fraværende fra strikkearenaen i Oslo, har søster'n og jeg byttet roller. Før var hun søstra til Hespetre, nå er det jeg som er søstra til Sjefen. Jaja, sånn kan det gå.