Treg mage?

Monstermønster etterlyste actionbilder av strikketøy, og her får dere se et actionbilde av et av hennes:

Hespetre juniors skilpadderumpe - noe som slett ikke betyr at han har treg mage. Tusen takk for de nydelige bleiebuksene!

Og siden vi nå er i takkemodus: Tusen takk til Dolci for det lekre garnet! Jeg var så heldig å bli trukket ut som trøstepremievinner da hun hadde bloggjubileum, og dette er hva jeg fikk:

Nydelig babyalpakka. Dette tror jeg at jeg skal beholde til å kose-klemme-snuse på en stund, mens jeg bestemmer meg for hva det skal bli til.

Når det gjelder egen strikking, så blir det litt lite av det for tiden. Junior vil helst ligge oppå mamma eller pappa, og da er ikke hendene ledige. Men jeg holder på med noen julegaver i ledige stunder, og viser frem litt etterhvert.

Fraværsmelding

I ukene fremover blir det nok lite aktivitet her i bloggen. Jeg har nemlig fått en ny sjef, og han liker å ha en finger med i spillet.

FO: Evighetsjakke

Redebyggingsinstinktet kan ta så mange former. Bare dager før termin sitter jeg her og blåser en lang marsj i støvsuging og vindusvasking (denslags har jeg leid vaskehjelp til), men føler allikevel behov for å rydde opp. Klær har blitt plukket ut og havnet hos Fretex, og jeg har fått gitt bort overflødig restegarn til en barnehage i nabolaget. Og så har jeg fått ryddet i UFO-kurven.

Denne jakka har vært UFO i flere runder, men nå er den endelig ferdig!



Lopi-jakke til meg selv
Mønster fra Lopi-hefte nr. 21, gjort om til to farger i stedet for tre og jakke i stedet for genser
Garn: 1200 g Ístex Álafoss Lopi
Pinner: 4,5 og 6 mm
Tidsbruk: 11 måneder!
Tilbehør: 7 knapper fra Du store alpakka

Svært fornøyd med resultatet, selv om det har tatt sin tid. Garnet kjøpte jeg faktisk på Island første gang jeg var der, den sommeren jeg ble kjent med han som nå er mannen min! Det har vært noen modifiseringer, feilstrikkinger, opprekkinger, juks og utprøvinger av ny teknikk underveis, og så måtte jeg til sist improvisere halsen, og det var den aller siste bøygen. Nå er halsen ferdig. Det tok 2 timer, og jeg måtte ikke engang rekke opp. Mye vits i å grue seg sånn til det, ja! Knappene sydde jeg i straks, klok av skade. Det eneste sørgelige er at den for øyeblikket ikke passer modellen, men det bedrer seg vel i løpet av den nærmeste måneden, tenker jeg. Jeg pleier jo ikke å ha mage med eget postnummer.

... men at det er en nyttig ting kan ingen komme fra

Noen husker kanskje lappeteppet i bomull som ble påbegynt en gang på vårkvisten? Jeg var ivrig i omtrent 4 lapper, men så oppdaget jeg at jeg egentlig ikke hadde nok av kaffe latte-fargen, og så var jeg ikke helt fornøyd med det foreløpige resultatet. Jeg burde ha laget identiske lapper, i stedet for å variere på fargene. Så det ble liggende.

På grunn av manglende garn, ble jeg nødt til å justere ambisjonsnivået. Jeg kunne selvsagt kjøpt mer garn, men siden jeg ikke var så ivrig på prosjektet, så jeg heller for meg garnlagerfyll. Kanskje skulle jeg bare lage noe mindre? Vognteppe? Pute? Eller grytekluter!

Prosjektet endte litt som julegaveprosjektet til Prøysens Jensemann; det gikk fra sybord til skjærefjøl. Og refrenget må vel kunne bli det samme:

Det vil hun sikkert ha, da blir hun sikkert glad, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra!


Grytekluter til kjøkkenet
Oppskrift: Chocolate delight fra Dayna's Crochet + bakside i improviserte fastmasker
Garn: Gjestal Bomull Sport
Pinne: 3,5 og 4 mm heklekrok
Tidsbruk: Månedsvis!

FO: Hentesett del 2 og 3

Hentesettet er ferdig - og det i god(?) tid før termin. Herlig!


Bukse til hentesettet
Oppskrift: Eget sammenkok, basert delvis på selebuksa og delvis på buksa uten seler i Myk Start, delvis på prøv-og-feil-mens-du-måler-på-ferdige-plagg-metoden.
Garn: 65 g Filcolana New Zealand Lammeuld
Pinner: 2,5 og 3 mm.
Tidsbruk: 2-3 dager

Denne gangen tok jeg ingen sjanser, og både prøvemålte ivrig på andre plagg, og sørget for en oppskrift som lar seg brette både opp og ned i begge ender. Resultatet ble bra! Buksa er strikket frem og tilbake på rundpinne på rillestrikkpartiet, noe som resulterte i en skummel slutt for oss med monteringsvegring. Heldigvis gikk det bra, buksa ble ferdig. Og pen! Det er to gode grunner til at dette gikk bra, og den ene er følelsen av hastverk som hyppige kynnere underveis i strikkingen gir, og den andre er at jeg endelig fikk en forklaring på hvordan man monterer rillestrikk på en pen måte. For de som ikke ennå har skaffet seg Knitter's Companion: Den er en virkelig perle. Jeg mistenker at jeg heretter ikke vil kunne strikke (a.k.a. leve) uten.

Selv om det til tider kunne virke som jeg hadde det travelt med å bli ferdig, har jr. heldigvis ikke så dårlig tid. Derfor rakk jeg også ei lita trøye til å ha inni, den binder sammen jakka og buksa på en fin måte, synes jeg.


Trøye til hentesettet
Oppskrift: Eget sammenkok, med løselig utgangspunkt i denne trøya fra Strikk til Nøstebarn.
Garn: 15 g Filcolana New Zealand Lammeuld
Pinner: 3,5 mm.
Tidsbruk: 4 timer

Trøya er også improvisert, mer eller mindre. Jeg la opp masker som til babytrøya, men snudde hele greia på hodet og strikka ryggen først. Det gjorde jeg for å kunne felle inn mønsterrapporten fra jakka på brystpanelet, den strikkes fra toppen og ned. I stedet for å strikke dobbel ribbestrikk, strikket jeg enkel, som på buksa. Sånn fikk jeg ei trøye som ligner litt på begge deler, i tillegg til at den ligner ganske mye på den lekre dametrøya i Feminin Strik av Lene Holme Samsøe. Fornøyd med den.

Siden Mammadragen nå har sørga for at jeg ikke trenger å strikke noen flere bleiebukser, kan jeg endelig legge babyprosjektene til side for en stund, og konsentrere meg om større oppgaver. Fornuften tilsier at jeg burde kaste meg over UFO-haugen i kurven og den voksende lista med julegaver, men jeg har en liten mistanke om at jeg kommer til å høre på den lille stemmen i magen som sier: "Begynn på jakke til deg selv! Du vet du har lyst! Du har garn!". Hvem jeg hører på, vil tiden vise.

Lagt til: Siden det ser ut til å være tvil om den saken, så er både buksa og vesten BRUNE. Mannen synes de ser rosa ut, men det greier ikke jeg å se, selv på bildene. Så vi vet fortsatt ikke kjønnet (og liker fortsatt ikke rosa).

Overveldende

Man kan si hva man vil om lottomillionærer og andre millionærer, men er det noen som ikke er som andre folk, så er det strikkere. Jeg kan ikke si at jeg noen gang har truffet på så mange usedvanlig generøse mennesker på så kort tid som det jeg har siden jeg startet denne strikkebloggen.

I forrige innlegg viste jeg frem den nydelige pakka fra Bea. Og tror du ikke at innlegget førte til enda mer pakker? Mammadragen har akkurat fått en nydelig Lilledrage, og endt opp med et overskuddslager av bleiebukser. De sendte hun like godt til meg:

Nå har jeg ikke bare noen bleiebukser, men en hel haug! Ferdig lanoliniserte, og klare for at en liten stump skal flytte inn i dem. Nesten så man gleder seg til første bæsjebleie.

Tusen, tusen takk, Mammadragen!
Du er herlig!