Våren er tid for vekst ...

... og det har Argosy fått med seg:



Jeg har bestemt meg for å fore det ett nøste i uka, så det går sakte men sikkert fremover. Pinne nummer 3,5 på et gigantisk prosjekt ligner egentlig ikke meg, er litt forbauset over min egen utholdenhet. Har ennå ikke lagt det skikkelig fra meg, så det er håp om at dette kan bli ferdig. Har tatt knekken på halvparten av nøstene nå, så om fem uker burde vi være ferdige. Med god tid igjen før Ammas fødselsdag i juli.

Det fine med å ha satt seg et konkret mål per uke, er at jeg av og til kan strikke på litt andre ting. Sånn som forrige uke. Da gjorde jeg ferdig disse, de eneste blomstene i min hage:



Deilig å gjøre ferdig ting på rappen!
Fant meg fine knapper på sømsenteret, da jeg dro tilbake for å bytte tidligere nevnte bambuspinner. Jammen fikk jeg ikke pengene tilbake også. (At jeg straks brente dem, og tre ganger mer, på garn er en annen sak. Det behøver vi ikke å snakke om.)

Gryteklutenes harde fakta:
- ca. 50 gram Laines du Nord Leo (et halvt nøste)
- pinne 5
- 30 masker, perlestrikk.

Har dessuten fått tid til litt annet strikkerelatert i det siste:
Aller kjæreste lillesøster og jeg våget oss ut på vår første strikkecafè!

Husfliden holdt cafè på Smuget (av alle steder), hvor Annemor Sundbø holdt foredrag om symboler, folketro og overtro i strikkekunsten. Uhyre interessant, det ga meg nesten lyst til å begynne å strikke gensere med elger på. Men bare nesten. Det var stinn brakke, og mange søte strikkedamer. Søster og jeg dro nok ned aldersgjennomsnittet kraftig, men hyggelig var det allikevel. Slutten ble noe mer dramatisk enn planlagt, ettersom dette var dagen for demonstrasjonen mot NATO, som var på besøk. I løpet av foredraget ble vi vitne til politi med gassmasker og tåregass som gjorde seg klare, og iltre demonstranter i andre enden. Men vi strikkedamene var opptatt av viktigere ting, såklart, så foredraget og pinneklirringen fortsatte ufortrødent, etter at vi hadde låst døra så ingen skulle komme seg inn. Søster og jeg tok følge ned til stasjonen etterpå, for sikkerhets skyld.

Konklusjonen blir allikevel at strikkecafè frister til gjentakelse, særlig siden det bare er èn torsdag i måneden. Det føres opp som fast søsterlig aktivitet.

Både Argosy og strikkejakken jeg hadde på meg ble behørig kommentert av de andre cafègjengerne. Derfor tenkte jeg å dele et bilde av mitt aller kjæreste strikkeplagg, som er arvet etter min bestemor:



Nå vet jeg til og med at jakkens mønster har symbolverdi, men det får være til et annet innlegg.

God helg!