Da Hespetre-familien reiste til Praha i fjor høst, kjøpte jeg med luksusangora som jeg tenkte å lage noe fint med. I fiberrusen hadde jeg åpenbart glemt at jeg er allergisk mot angora. Såpass allergisk at vi måtte kvitte oss med angorakaninene vi hadde da jeg var liten. Hvordan kom jeg på det igjen? Jo, det kom ganske enkelt for en dag da jeg strikket en liten nysegenser til Lille Nevø, født 1. desember. Han skulle få den sammen med en kosekanin i økologisk bomull, og jeg orket ikke endre på planen. Derfor presenterer jeg nå, med rennende øyne og kløende nese: Nysekanin og kosekanin
Nysekanin
Oppskrift: Fred Textured Sweater av Louisa Harding (a.k.a. Kamelen Fred)
Garn: ca. 50 gram nyseangora fra MarLen
Pinner: 3,5 mm og 4 mm
Tidsbruk: Uendeligheter, føltes det som
Kosekanin
Oppskrift: Etter eget hode
Garn: Diverse rester av økologisk bomull, hovedsaklig Rowan Purelife
Pinner: 4 mm
Kosekaninen har vært i-veska-strikketøy i en lengre periode, så kosekaninen har allerede fått være med i svømmehallen (mor strikker, far og sønn bader), på kaffeskravling og på seminar om lesebrett, før den tok turen til Island. Forhåpentligvis vil den lille mottakeren ta den med seg videre rundt.
Det tiloversblevne angoragarnet har, i likhet med de tidligere nevnte kaninene, fått et nytt og mer vennlig innstilt hjem. Hos lillesøster, kaninentusiast.
tirsdag 5. januar 2010
Fjorårs-FO: Nysekanin og kosekanin
Etiketter:
baby,
det store utland,
fiberfeber,
learning by doing,
Sånn kan det gå,
uh-oh
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
3 kommentarer:
NYDELIG genser, den var kjempe fin. Søt koseklut :D
Din kosekanin lignet litt mer på en kanin enn min. Heldigvis er ikke Julie så kresen :) Nysekaninen var veldig skjønn, den også.
FULLFØRTE du til tross for allergi? Impressive!
Legg inn en kommentar