FO: Vinterroser

Rosesesongen er kanskje på hell for i år, men jeg har ordnet roser som holder hele vinteren.







Vinterroser
Oppskrift: Wild roses fra kit av Jouni og Leena Riihelä
Garn: 70 gram Riihivilla, som fulgte med
Pinner: 2,5 mm

Dette mønsteret fikk jeg som kit i påskeegget mitt fra snille, gode Månestråle. Er de ikke vakre?`Garnet er ganske hårete, av den typen som egner seg godt til å klippe i uten å sy først, men mye, mye mykere enn tilsvarende garn jeg har vært borti. Lekkert å strikke med. Heldigvis var det såpass romslig porsjonert at jeg har nok til et par barnevotter også.

Noen endringer ble det. Jeg sjekket ikke strikkefasthet, så disse ble en anelse mindre enn jeg ville foretrukket. Helst burde jeg nok ha gått opp til pinne 3, selv om det sto 2,5 i oppskriften. Jeg strikker visst mønster stramt. Kanskje fordi jeg ikke egentlig er så glad i flerfargestrikk? Flerfargestrikk med mange forskjellige seksjoner er dog motiverende, så dette gikk unna på ganske nøyaktig én uke. Av den grunn, ble de også litt korte, så i stedet for å sy inn ribben i mansjetten, lar jeg den være løs, for å hindre snø og annet rusk i å havne inni votten. Jeg skumleste oppskriften da jeg satte i gang, så jeg glemte å strikke fire rader glattstrikk først også. Ja, ja. Det passer bra med en ribb der.

Flerfargestrikk var morsommere enn fryktet. Mannen(!) formante meg strengt å strikke begge to samtidig, og det hjalp nok på motivasjonen. Kanskje det blir flere? Jeg har opptil flere vakre flerfargemønstre i køen min på Ravelry. Hva med Hattifnatter? Eller Hufsa?

Trådfest

Et prosjekt er ferdig, men ikke bloggbart. Jeg er blitt en sånn som med jerndisiplin fester alle tråder, monterer alle knappestolper og syr i alle knapper før jeg erklærer meg ferdig nok til å legge opp til noe nytt. Ellers havner det fort i UFO-kurven, og livet er for kort til å ha en overfylt kurv med dårlig samvittighet. Men det hender altså at jeg angrer meg litt. Denne ballen er restegarnet etter trådfesten. To hele kvelder tok det, i tillegg til to kvelder på knappestolper og halskant. Ai, ai. Jeg er overmoden for et nytt prosjekt.

Litt av årsaken til at Ting Tar Tid ser dere i bakgrunnen: To hele minutter med ryggen til meg, Mamma? Altfor lenge! Jeg plukker litt blomster mens jeg venter ...

Thursday Next (eller: Mommy in red)

Endelig - ENDELIG! - er sommerens prosjekt ferdig. Som den rastløse strikkeren jeg er, så syns jeg det er greit å bli ferdig med evighetsprosjektene også, samme hvor fine de blir eller hvor mye jeg har kost meg underveis. Her er altså tunikaen, eller minikjolen, som er oppkalt etter en av de mest interessante etterforskerne jeg har lest om:

Tilbehør er for pyser!

Oppskrift: Sweet Vanilla av Veera Välimäki

Størrelse: M

Garn: 3 hesper Wollmeise Twin i fargen Ruby Thursday

Pinner: 2,5 og 4 mm

For tiden er det langt mellom passende anledninger for røde minikjoler, så denne fikk bli med på lekeplassen med ungene. Min fotoglade venninne Emerald Raptor tok bilder i et ørlite ledig øyeblikk, mens ungene faktisk var venner. Jeg kunne helt klart ha valgt mer kledelig tilbehør eller gredd håret litt grundigere, men sånn er det. Til mitt forsvar, så hadde jeg på meg mindre gjennomsiktig strømpebukse utenpå denne, men det ble altfor varmt med ullkjole, dobbel ullstrømpis og ballspill, så forfengeligheten måtte fare lenge før vi kom til fotograferingen. Kall det skitten sosialrealisme i hobbybloggsform.

Modellen tar seg en hvil på fotbrettet av søskenvogna

Som dere kanskje ser, så sitter denne som støpt. Kanskje kunne jeg ønsket meg den en tanke videre, men siden det ville kreve regning, lot jeg det fare for denne gang. Det var et ganske betydelig hopp mellom størrelse M og L i mønsteret, den neste ville jeg nok svømt i. Oppskriften anbefales på det varmeste, den var enkel og motiverende. Jeg droppet den flappen som skal stikke ned under rumpa, og gikk for rett kant i stedet. Svært fornøyd med det! Jeg leker med tanken på en genser over samme lest, bare kortere. Både garn og oppskrift ligger klart. Men først må jeg få et par raske prosjekter, for å hvile opp utholdenheten. Småbarnsplagg, med andre ord.