Både dere og jeg har vært litt i tvil i det siste, men plutselig kjente jeg det likevel: Jeg er en strikkeblogger. Foranledningen var at jeg kom ned i stua en morgen og fant dette:
Hvem andre kan man egentlig dele sånt med?
Man kan godt si at dette er forklaringen på mitt fravær også: En lekedinosaur spiste opp strikketøyet mitt.
4 kommentarer:
Litt stalkeraktig å kommentere minutter etter at innlegget kom, men pytt:
HURRA! Guro has returned!
Kult at du er her! Ja, kven kan ein dele desse små gledene med, om ikkje i det virtuelle strikkefellesskapet?
Fnis! Herlig bilde. Og ja, sånt må blogges.
Hehe :)
Legg inn en kommentar