FO: Kladd og innføring

Det å finne den rette lua til min kjære er ikke bare-bare. Det er faktisk så lite bare at jeg tror det kreves et eget innlegg om manneluer. Ja, definitivt. Uansett, så greide jeg nå på tampen av vintersesongen å komme i mål med Prosjekt: Ny Lue.

Vi brukte noen måneder bare på å finne mønsteret, men endte til slutt med det dånelekre mønsteret Mustikka av Suri Simola. Mønsteret havnet i handlekurven på Ravelry, og så begynte letingen etter garn. Det skulle nemlig være supermykt garn som ikke klør, en luksus som islendinger ikke har pleid å være forunt. Dessuten skulle det ha den rette fargen, som betyr at det skulle være en farge, men den skulle ikke være så fargete av seg. Min hjertens kjær har ganske stort hode, så det var også viktig å finne et garn som er tykt nok, i og med at mønsteret ikke gir rom for så mange modifikasjoner etter at man er ferdig med vrangbord.

Igjen, dette var altså ikke bare-bare. Jeg strikket den første lua før jul, og ble godt fornøyd med den - helt til den fikk seg et svært forsiktig bad i vasken og dermed krøp til langt over ørene. Akk, ja. Det blir nok ikke kjøpt noe mer Pickles Abuelita Tjukk Merino her i gården. Lua ble det vi her på Indre Østland kaller litt stutt-tjukk, og må i beste fall betegnes som en kladd:

Kladd

Garn: 60 gram Pickles Tjukk Merino i fargen Bjørnen sover

Pinner: 4 og 4,5

Mønsteret var morsomt og lettstrikket, men etter denne erfaringen ble jeg litt sur. Dessuten måtte jeg starte garnkarusellen på nytt. Konklusjonen var at jeg trengte garn som var en del tjukkere, og at det ikke gjorde så mye om det skulle sige littegrann. Kjøpte inn Mirasol Sulka i nydelig merino, alpakka og silke - som ble altfor tjukt.

Jeg hadde egentlig gitt opp hele prosjektet, før mannen ymtet om at det kanskje var på tide å få ferdig den lua før snøen gikk. Da slo det meg at jeg kunne bruke to nøster Drops Nepal som jeg var så heldig å få av en hemmelig venn. Perfekt!

Her er endelig lua - innføringen:

Innføring

Garn: 70 gram Drops Nepal

Pinner: 4 og 5 mm

Endelig fant jeg et garn som passet. Jeg la også på noen ekstra runder med vrangbord og en halv pinnestørrelse, for å være på den sikre siden. Mottakeren er opptatt med redebygging når det er dagslys, men min snille søster lånte bort hodet sitt for anledningen.

Alt tatt i betraktning er jeg godt fornøyd. Ikke minst er lua veldig morsom å strikke, og unnagjort på en kveld. Ikke blir man fort lei det, heller, så det kan strikkes om att og om att att. Vel anvendte $4, altså.